Advarer mot svakhet i cellebil

Det var i november i fjor at innsatsleder og politiførstebetjent, Fredd Leirvik, (48) og politistudent, Jacob Norman, skulle kjøre en raner fra Mo i Rana til Bodø. En tur på fire timer. Kjøretøyet de brukte var en Mercedes Vito cellebil, der celledelen er helt bakerst i bilen.

Dette skulle være et rent rutineoppdrag, men det utviklet seg til å bli et mareritt.

Bak i celledelen der de kriminelle sitter, er det lagerplass inne i benkene hvor politiet rutinemessig lagrer utstyr de trenger for å løse operative oppgaver ute. Det kan være bryteverktøy for å få skadde ut av biler, kulespett, brannslokningsapparater og en drøss med andre hjelpemidler til operativ tjeneste. Lokkene til disse lagerplassene er konstruert slik at det ikke skal være mulig å få de opp når bakdørene er lukket. I teorien skal derfor innholdet være utilgjengelig for arrestantene.

Raneren Leirvik og Norman skulle transportere, fikk ikke håndjern på hendene fordi Politidirektoratet har bestemt at det er for farlig for den som skal transporteres.

Underveis til Bodø ble det på kvelden mørkt. Etter en tid påkalte arrestanten oppmerksomheten, og ba politifolkene komme bak. Raneren hadde på forhånd revet ned taklyset, slik at cellerommet var mørklagt. Politimennene stanset bilen på siden av veien, og tok med en lommelykt for å kunne se.

I det Leirvik åpnet døren inn til celledelen, ble han møtt med to kraftig «skyer» med CS-gass rett i øynene fra kloss hold, mens raneren kjapt kom ut av celledelen. Leirvik kjente umiddelbart en sterk svie, og fikk store problemer med å holde øynene oppe. Deretter sprayet raneren også politistudenten, slik at begge politifolkene var delvis utslått. CS-boksene hadde han funnet inne i lagerkassen han hadde brutt opp med hendene.

Rutineoppdrag utviklet seg fort til noe som var farlig. Politibilen var utstyrt med våpen til fremskutt lagring - fordi det rett før fangetransporten var gått et væpnet ran, og Leirvik ønsket å være en ressurs i tilfellet de kom over raneren på sin tur tilbake etter at fangetransporten var ferdig.

Mens begge politifolkene delvis var slått ut av CS-gassen, kom raneren seg inn i førersetet på politibilen, og var i ferd med å komme seg unna både med bil og våpen. Til tross for sterke smerter i øyne og luftveier hos begge polititjenestemennene, klarte de å kaste seg over raneren. Sammen, delvis i blinde, klarte de å få han ut av bilen og ned på bakken før de tok på ham håndjernene.

Over radio fikk de tilkalt forsterkninger. På grunn av den sterke dosen med CS-gass i ansiktet og i luftveiene, fikk tjenestemennene forebyggende behandling mot kjemisk lungebetennelse. I tillegg fikk Leirvik hevelse og eksem i ansiktet, og hadde sterk svie i huden i flere dager. Men han ønsket ikke sykemelding, og var med på å gjennomføre hele transporten som endte opp med å ta 15 i stedet for åtte timer.

- Heldigvis hadde jeg med meg en fantastisk student. Han hadde ikke vært i etaten lenger enn noen måneder, men likevel gjorde han alt riktig og var helt avgjørende for at vi fikk kontroll på raneren, sier Leirvik imponert.

Hele årsaken til situasjonen ligger i at luken på setene bak i bilen lot seg rive opp med bare hendene av raneren.

Nå er Leirvik bare skuffet over at sentrale politimyndigheter ikke har gjort noe med saken og at politikolleger rundt om i landet ikke er varslet.

- For det handler om sikkerheten til oss operative der ute, sier han til Politiforum.