- Å ta vekk påtalemyndighetens integrerte ledelse, vil svekke kontrollen og pulverisere ansvaret

I forrige Politiforum var påtalemyndighetens ledelse av Birgitte Tengs-saken et tema. Etterforsker Thune redegjorde for sine erfaringer med saken og de alvorlig feilene han mener ble begått under etterforskningen. 

Med utgangspunkt i saken foreslo redaktør Mortvedt i lederen i magasinet at myndighetene skulle se nærmere på om påtalemyndigheten fortsatt skal lede etterforskningen i straffesaker. Mitt synspunkt er at det er å starte i feil ende.

I dag har vi i Norge integrert påtalemyndighet. Det vil si at påtalemyndigheten er integrert i politidistriktene og at det er påtalemyndigheten som skal lede etterforskningen som polititjenestemennene utfører. I ledelsesoppgaven ligger også en kontrollfunksjon og disse elementene henger sammen. Å ta vekk påtalemyndighetens integrerte ledelse, vil både svekke kontrollen med etterforskningen og pulverisere ansvaret for den.

Løsningen bør heller være å styrke påtaleleddets kompetanse og integritet. Slik kan påtaleleddet utøve ledelse mer effektivt. 

Holdes ansvarlig

Målet for etterforskningen er å skaffe til veie opplysninger slik at domstolen skal kunne ta stilling til skyldspørsmålet. Det er alltid påtaleleddet som holdes ansvarlig for etterforskningen av retten. Slik vil det også være dersom det integrerte påtaleleddet fjernes.

Politietterforskeren står og vil stå til ansvar overfor påtalemyndigheten. Hierarkiet sørger for at politiets straffesaksbehandling er underlagt demokratisk kontroll- og styring.

Straffeprosessloven setter rammene for hvordan en sak skal etterforskes. Det betyr at hvis de taktiske forslagene til etterforskningen er i strid med loven, skal de ikke gjennomføres. Hvis rammene i straffeprosessloven ikke er gode nok, må de endres ved lov. Hvilke endringer som gjøres skal folk flest få lov til å være med på å bestemme.

I juniutgaven av Politiforum beskrives grove taktiske feil ved etterforskningen av Birgitte Tengs-saken. Feil må vi lære av.

Det er imidlertid viktig at det ikke legges opp til en profesjonskamp og at det ikke nøres opp under ønsket om å fjerne et av tiltakene som skal hindre slikt: integrert påtalemyndighet som leder etterforskningen. 

Alle parter

Slik jeg forstår både Mortvedt og Thune var feilene fra ledelsen av etterforskningen av Birgitte Tengs saken et utslag av mangelfull taktisk forståelse. Oppskriften kan da umulig være å gi påtaleleddet enda mindre forståelse ved å frikoble dette kontrolleddet fra etterforskningen. Tvert imot synes det nærliggende å styrke forståelsen til påtalemyndighetens integrerte ledelse gjennom praksis og kompetanseutvikling.

Verken grunnutdanningen ved Politihøgskolen eller mastergraden i rettsvitenskap er lederutdannelser. Men en nyutdannet jurist har gjennom 5 til 6 år blitt trent i å ivareta alle parters interesser i en rettslig prosess.

Dette er en viktig del av den kompetansen som trengs for å vurdere etterforskningen på et overordnet nivå og ivareta rettighetene til siktede, vitner og fornærmede.  Utdanningen er selvfølgelig ingen garanti for at den enkelte jurist har opparbeidet seg evnen i praksis.  På samme måte kan polititjenestemenn som ikke har denne teoretiske ballasten, ha de egenskapene som trengs.

At enkeltpersoner gjør feil, forsvarer imidlertid ikke å diskvalifisere en utdanning som ikke har noe med feilen å gjøre. Det er vanskelig å finne årsakssammenheng mellom feilene og grunnutdanningen ved juridisk fakultet. 

Hypotesetenkning

Det har skjedd mye med politiutdanningen de senere årene. Særlig har etterforskningsutdanningen og større oppmerksomhet om hypotesetenkning og bekreftelsesfeller, økt kvaliteten på kompetansen til nyutdannede studenter.

Hypotesetenkning og bekreftelsesfeller har imidlertid vært en del av universitetsutdannelsen i Norge siden tidlig i forrige århundre. I vitenskapsteoridelen av ex.phil. har jusstudenter bl.a. lært om hypotetisk deduktiv metode og datas teoriavhengighet.

Både nyutdannede politijurister og polititjenestemenn møter imidlertid de samme utfordringene når de møter yrkeslivet. Idealene fra utdannelsen settes under press.

Mange politistudenter registrerer presset allerede i sine praksisperioder under utdannelsen. Det kommer til syne bl.a. i at studenter hvert år ønsker å skrive bacheloroppgavene sine om ransaking av narkomane. Utgangspunktet for valg av oppgave er at de ute i praksis opplever at straffeprosessloven blir satt til side av erfarne politifolk. Lignende opplevelser rapporterer ferske politifullmektiger.

Det er ikke uvanlig at en erfaren etterforsker har skrevet ferdig en ransakingsbeslutning som må underskrives første uke politifullmektigen er i sin stilling. Slik slipes de nyutdannedes idealer og integritet vekk.

Istedenfor å fjerne den kontrollmekanismen som ligger i et integrert påtaleledd, bør heller bevisstheten om ansvaret styrkes og tydeliggjøres overfor politijuristene helt fra oppstart av yrkeslivet. Det gjelder også bevisstheten om det kontinuerlige ansvaret for å tilegne seg praktisk og teoretisk etterforskningskompetanse. 

Lite oppmøte fra politiadvokater

Politihøgskolen utvikler stadig bedre utdanninger i etterforskning for både politijurister og polititjenestemenn. Min erfaring fra å ha deltatt på slik opplæring og undervist på programmene, er imidlertid at det er lite oppmøte fra landets politiadvokater. Det er her det skorter.

Lenge etter at det norske systemet med integrert påtalemyndighet ble etablert, har organisasjonspsykologisk forskning om gruppetenking pekt på hvor viktig «djevelens advokat» er for å unngå bekreftelsesfeller.

Å skulle forsvare sine taktiske valg overfor en aktiv politiadvokat, vil kunne ha en slik effekt. Det forutsetter imidlertid at påtalejurister følger sakene fra inntak til irretteføring, at påtaleleddet bevisstgjøres en slik rolle og at den praktiske opplæringen av ferske påtalejurister i politiet endres: Nyansatte politifullmektiger bør ikke bli introdusert som medarbeidere som skal læres opp i hvordan etterforskning skal foregå av det teamet som egentlig skal forsvare sine fremgangsmåter overfor de samme politifullmektigene.

Kort oppsummert har påtaleanalysen allerede foreslått tiltak for at påtalemyndighetens ledelse av etterforskningen skal forbedres. Disse tiltakene er gode:

• Klarere beskrivelse av lederansvaret i straffeprosessloven slik at ansvaret ikke pulveriseres
• Det må settes inn ressurser for å beholde erfarne politijurister
• Systematisk kompetansebygging

I tillegg vil jeg foreslå

• Færre saker per påtaleansvarlig (dette er påtaleanalysen inne på)
• At politifullmektiger ikke læres opp av etterforskningsteamet de skal lede