Å betale for forebyggende arbeid er ikke en utgift

Det er samfunnets viktigste område å investere på!

  • Endret

Ulike sett av relasjoner påvirker utviklingen fra å være et barn til å bli en ungdom, og senere voksen. Det er ingen selvfølge at barnet skal vokse opp, bli en harmonisk samfunnsorientert produktiv veletablert voksen med både god kulturell, økonomisk, sosial og teoretisk intelligens. Det første stedet hvor foresatte og foreldre kan påvirke, er i barnet eller ungdommens nære hverdag.

Noen elementer utgjør alene eller i sammenheng med flere risikoer, en trussel i byggingen av det veletablerte unge voksne individet. De er forholdsvis enkle å oppdage, og ved tidlig intervensjon kan de lettere forebygges.

Lang og vedvarende vandring på siden av storsamfunnets verdier, kan være vanskelig å gjøre noe med. Resultatet er ofte at de unge etablerer et kronisk kriminelt livsløp som ikke er reversibelt. Barn som har fått vesentlig skade, kan ikke rehabiliteres, men kun habiliteres. De kan læres til å fungere i de fleste daglige rutiner og situasjoner.

Uten tilhørighet

Et barn som vokser opp uten å føle tilhørighet til sin familie eller sine nærmeste, sliter ofte med svakt ego. Barnet søker ofte etter forbilder, sannheter og forståelse i de underligste situasjoner. De søker støtte for egenopplevelse, men uten trygge samspillspartnere hvor de kan veie sine meninger, er mulighetene større for at de søker støtte for sin forståelse hos jevnaldrene.

Er man et lite og randomisert miljø der samspillsferdighetene som kreves av den unge for å fungere i et storsamfunn mangler, vil fellesskapet virke tyngende. Cohen (i Hauge 2001) beskriver hvordan unge danner seg nye sett med verdinormer i delkulturer av storsamfunnet. De unge blir ofte desillusjonerte og er destruktive. Det destruktive blir deres form for manifestering av deres rettmessige tilstedeværelse.

De skader eller følger som kampen mot storsamfunnets verdier medfører, er en kalkulert kostnad som er nødvendig for å nå målet. Det kan virke irrasjonelt for normalsamfunnet, men handler i vesentlig grad om konformitet, posisjon og status i gjengen eller miljøet der de ferdes. Dette styrker og forsterker segregeringen.

Et barn som vokser opp uten at noen interesserer seg for det eller hva det bruker tiden til, shopper ofte i nye miljøer. De havner også ofte sammen med andre barn i samme situasjon, og ikke sjelden er de i kriminelle miljøer i kortere eller lengre perioder.

Barn som ikke følges opp

Et barn som ikke blir fulgt opp, blir også satt utenfor en sosial ramme i det norske samfunnet. I tillegg til at skole, lag eller forening og foresatte her reagerer negativt, blir det også ofte stilt krav til barnet på grunn av foreldrenes fravær. Følgen er ofte «drop outs» med tilhørende risikoer.

Barn som lever under slike forhold, eller selv er i alvorlige konflikter i sitt nærmiljø, lever på kanten av skjevutvikling. Det skal lite til for at affekten tar overhånd. Følgen er ofte handlinger og vurderinger som sterkt bryter med gjeldende samfunnsnorm. Den sosiale dommen dette barnet får blir et stigma som det er vanskelig å fjerne.

En annen risiko er faktisk foreldrenes holdning til rusmisbruk. Det er faktisk en ikke ubetydelig risiko at foreldrene har et liberalt syn på rusmisbruk. Dette har stor påvirkning for debuttidspunkt og kvantum/omfang av bruk av rusmidler. Ulla Marklund har gjennom sin forskning på ungdom i Gøteborg og Gotland dokumentert at foreldrenes syn på bruk av alkohol har sterk påvirkning på barnet.

En annen risiko som spiller inn er om de er utsatt for seksuelle og/eller fysiske overgrep. Overgrep er ikke ensbetydende med avvik, men blir det blant annet på grunn av omgivelsenes håndtering. Felles for de som blir utsatt for både fysiske og seksuelle overgrep, er at de ser ut til å bringe kriminalitetstypen videre.

Den siste risikoen er økonomiske problemer. Det er vanskelig å være et barn som har foreldre eller foresatte som ikke kan administrere sin økonomi. Trangboddhet, sosialt lavt stående bomiljø og liten eller ingen mulighet for engasjement utover det som er gratis, rammer og straffer barnet. Denne risikoen er påtagelig sterk i mange miljøer, og gjengdannelse, vinning-, volds- og ruskriminalitet er ofte følger av denne risikoen.

Har barnet/ungdommen en eller flere av disse risikoer rundt seg, er et kronisk kriminelt livsløp nærliggende.

Innlegget er forkortet av redaksjonen.

Til toppen