1000 politifolk får ikke bruke pepperspray

- Kan føre til skyte-episoder

  • Endret

Nærmere 20 prosent av landets operative politifolk er ikke godkjent for å bruke pepperspray. Kritisk og meget beklagelig mener hovedverneombud Bjørn Egeli.

Nesten 650 personer som har gått ut av Politihøgskolen de siste årene, i tillegg til 140 personer i Rogaland, står nå uten godkjenning til å bruke pepper i tjenesten i følge studieleder Olav Resaland av Politihøyskolen.

- Alarmerende mange. For meg er dette helt uholdbart. I praksis betyr dette at sikkerheten til politiet er svekket og at omtrent 1000 politifolk mangler et verktøy for å løse arbeidsoppgavene sine på skikkelig måte, sier hovedverneombud Bjørn Egeli.

- Tragisk

Politiforum vet at Politidirektoratet jobber på spreng for å få en avklaring rundt denne problematikken. Målet er at årets studenter, 358 i tallet, skal få denne godkjenning, men kilder Politiforum har vært i kontakt med, tviler sterkt på at dette vil la seg gjennomføre. Hvis ikke Politidirektoratet kommer frem til en løsning, vil lista på «ufaglærte pepperbrukere» stige til 1148 fordi 2008-kullet ved Politihøgskolen også vil stå uten godkjenning.

- Arbeidsgiver må sørge for at de ansatte til enhver tid har nødvendig opplæring/trening og materiell/utstyr som forebygger skader på egne mannskaper. Pepperspray ble tatt i bruk i politiet ikke bare som et beskyttelsesverktøy for politifolk. Det var også et moment at pågripelser og avverging av farlige situasjoner ble mer skånsom med bruk av pepperspray enn alternativet som er kølleslag eller bruk av skytevåpen. Det ville være tragisk om manglende peppertilgang ville være årsaken til at situasjonen endres og hardner til, og fører til en skyteepisode, sier Bjørn Egeli.

Prestisje

Bjørn Egeli er ikke i tvil om en av hovedårsakene til at denne saken har dratt ut så mye i tid, er at det nærmest har gått «prestisje» i saken i Politidirektoratet. Hovedverneombudet mener både Politidirektoratet og Direktoratet for Arbeidstilsynet, må ta ansvar for den lange behandlingstiden for å komme i mål i peppersaken.

- Jeg er opptatt av at man skal eksponeres for pepperspray for å forstå hvordan dette virker. Tjenestemennene må selv vite hvordan det er å bli eksponert for pepperspray for å kunne hjelpe andre, har Killengreen uttalt til Politiforum tidligere.

- Det er i strid med arbeidsmiljøloven og ikke akseptabelt å sprøyte kjemikalier rett i ansiktet og øynene på studenter og arbeidstakere i politiets opplæring, uttalte direktør Ingrid Finboe Svendsen i Arbeidstilsynet til Politiforum i april i fjor.

Men Politidirektoratet har fortsatt ikke klart å komme opp med en løsning på hvordan pepperspraykonflinkten skal løses, nærmere ett år etter de ble pålagt å finne en løsning.

Resultatet er at enda flere politifolk kan stå uten peppergodkjenning til sommeren.

- Saksbehandlingstiden i Arbeids­tilsynet har vært ca tre år, regnet fra stansings­vedtaket i Rogaland. Direktoratet for Arbeidstilsynet har hatt saken til behandling i nærmere 1 år og 3 måneder. Dette er ikke godt nok, sier Egeli.

Historikk

Det er en dårlig bevart hemmelighet at pepperspraysaken har dratt ut i tid.

Allerede 30. september 2005 kom det varsel om pålegg fra Direktoratet for Arbeidstilsynet og all opplæring på landsbasis stanset. 12. april 2007 ble pålegget gitt. POD velger å avvente, men etter et møte senhøsten 2007, hvor blant annet Bjørn Egeli var med, ble partene enige om å gjennomføre en risikoanalyse som skal danne grunnlaget for beslutning om endring i opplærings- og godkjenningsprogrammet for pepperspray i etate.

- Vi hadde et nytt møte i slutten av februar i POD, hvor det var enighet om at oppdraget om en risikoanalyse blir gjennomført i regi av Politihøgskolen. Dette er foreløpig ikke iverksatt, men vi er enige om fremdrift. Oppdraget skal være avsluttet innen sommeren i år, opplyser Egeli.

Viktig verktøy

Politidirektoratet har sagt følgende om viktigheten av pepper i en evalueringsrapport som ble presentert 2007.

OC-pepperspray ble i polititjenesten benyttet 247 ganger i prøveprosjektets periode (2003-2004). I hovedsak var det positive tilbakemeldinger fra politidistriktene. OC-pepperspray hadde god nytteverdi og skapte større trygghet for polititjenestemennene. I noen få tilfeller hadde OC-pepperspray begrenset virkning, slik at det var nødvendig å følge opp med bruk av andre maktmidler.

OC-pepperspray ble benyttet under pågripelse av person med slagvåpen, kniv, og mot særdeles utagerende voldelige og psykiatriske ustabile personer. OC-pepperspray reduserte behovet for bruk av andre maktmidler, og det reduserte skade på den som skulle pågripes/passiviseres. Den største fordelen var at man hadde muligheten til å passivisere motstanderen på få sekunder, med lav risiko for å påføre ham noen form for skade. Det ble anført at bruk av OC-pepperspray ved store demonstrasjoner bør begrenses til nødverge.

Konsekvenser

Leder for PF-studentene, Christian Nilsen mener dagens situasjon er lite gunstig for politi-Norge. Han frykter for hva konsekvensene kan bli om det ikke blir en rask løsning på konflikten.

- For de som ikke har godkjenning på pepper, er alternativet kølle og batong. Hva hvis vi blir angrepet av en person med kniv og ikke har pepper? I enkelte situasjoner er heller ikke kølle hensiktsmessig, og da kan pistol bli neste skritt, sier Christian Nilsen.

- Kan det bli et A- og B-politi?

-Vi har flere eksempler på at studenter i praksisåret har blitt «reddet» av makker som har pepper for å si det sånn.

- De fleste studentene har gjennomført teoridelen, mens alle mangler eksponeringsbiten for å bli godkjente på pepper, sier studieleder for GU II ved Politihøgskolen, Olav Resaland.

Til toppen