Arne Johannessen takkes av etter 43 år: - Orker ikke det negative budsjettmaset mer
- Hvis jeg skal være dønn ærlig, så kan jeg si at hvis man hadde hatt en annen budsjettsituasjon i norsk politi, så kan det godt hende jeg hadde jobbet i fem år til, sier Arne Johannessen i et større avskjedsintervju med Politiforum.
Etter 43 år i politiet legger Arne Johannessen politikarrieren på hylla.
– Jeg må erkjenne at jeg har blandede følelser. Det er mange tanker over alt en har fått vært med på. Jeg har opplevd mer enn de fleste kan drømme om i min karriere. Jeg har fått være med å prege de store hendelsene og begivenhetene. Det er veldig rart å nå skulle pensjoneres. Jeg kjenner både på vemodighet, samtidig som jeg gleder meg til neste fase i livet, sier han.
Johannessen har det siste halvåret vært visepolitimester i Vest politidistrikt. Før det var han regionlensmann i Sogn, før han ble GDE-leder i Sogn og Fjordane. også disse postene under Vest politidistrikt.
For folk flest er han kanskje aller mest kjent som forbundsleder i Politiets Fellesforbund. Et verv han hadde i hele 13 år, fra år 2000 til 2013.
Se politikarrieren til Arne Johannessen i bilder her.
Får utmerkelse
Med seg på vei ut får Johannessen politiets Hederskors, som er den høyeste utmerkelsen i politiet.
- Jeg kjenner at dette er stort. Jeg er glad fort at politimester Kåre Songstad
har fremmet mitt kandidatur, og selvsagt for at politidirektøren har funnet meg
verdig til å tildele den, svarer han.
For Johannessen er prisen også symboltung og en annerkjennelse av tillitsvalgtvalgtrollen.
– Det handler om å stå på for noe og være med å sette retning. Jeg har talt makta midt imot i mange sammenhenger, både politisk og faglig mot toppledelsen i POD. Både som tillitsvalgt og leder har jeg stått for noe. Derfor kjenner jeg på ekstra stolthet. Kanskje er det ikke er så liten åpenhet og lav takhøyde i politiet, som noen hevder, fortsetter han.
Talte rektor midt i mot
Hederskorset
får Johannessen også til å tenke tilbake til starten. Til 1982 da han var tillitsvalgt
og politistudent.
I et leserinnlegg skrev han «Politiskolen er den mest udemokratiske skolen i landet». Innlegget var et svar på daværende rektors uttalelser på Dagsrevyen dager i forveiene. Her sa rektoren at «Politiskolen var landets mest demokratiske skole i landet». Å tale rektoren imot fikk konsekvenser.
– Jeg ble straffet av daværende rektor for min ytring og engasjement som politistudent og tillitsvalgt for studentene. En uke i forveien hadde jeg hatt et møte med rektor der jeg purra på hvor studentene skulle beordres etter Politiskolen. Det begynte å nærme seg skoleslutt, og studentene måtte få vite hvor de skulle.
– Etter kronikken stod på trykk ble jeg kalt inn til rektors kontor. Han spurte om jeg stod for alt som stod i innlegget. Da jeg svarte «ja», sa han: Du får din beordning i dag og du skal til Loppa i Finnmark. Det var en ren avstraffelse. Det la han ikke skjul på heller, forteller Johannessen.
Det skjedde selv om politistudenter med familie hadde fortrinn til å velge sted.
– Jeg var gift og hadde barn og avtalen var at de som hadde familieforpliktelse skulle få velge beordningsted først. Rektor sa at dette ikke gjaldt meg og avsluttet med at det har du bedt om selv, fortsetter Johannessen.
Enden på visa ble likevel at han slapp å reise til Loppa.
-Folk må være trygge
Sett i lys av den historien smaker politiets hederskors ekstra godt.
– Det gjør at jeg setter ekstra stor pris på annerkjennelsen. Det er ingen tvil om at den episoden var med å forme meg som tillitsvalgt. For jeg tenke at en sånn etat kan man rett og slett ikke ha. Hendelsen har preget meg både som leder og tillitsvalgt, sier han.
Johannessen har alltid vært opptatt av åpenhet.
– Folk må føle seg trygge og kunne si hva de mener. Det skal ikke være grenser for hva ansatte kan ta opp med sin leder. Alle må oppleve seg sett, hørt og inkludert.
– Folk må føle seg trygge og kunne si hva de mener. Det skal ikke være grenser for hva ansatte kan ta opp med sin leder. Alle må oppleve seg sett, hørt og inkludert. Det har jeg hatt med meg og tenkt tilbake på den episoden, og på hvordan kan noen behandle deg sånn bare fordi du har ytret deg, svarer han.
Johannessen er også æresmedlem i Politiets Fellesforbund (PF), og er den eneste i landet som har mottatt den høyeste utmerkelsen av både PF og politiet.
Glad han er ferdig med politibudsjett
– Hva kommer du til å savne mest?
– Jeg kommer til å savne alle de flotte folka, og det er de som har inspirert meg hele veien. Det er i møte med kollegaer jeg har lært det aller meste. Det er så mange dedikerte og flinke folk i politiet. Jeg kommer også til å savne det gode arbeidsmiljøet, sier Johannessen.
Han har ingen problemer med å svare på hva han kommer til å savne minst.
– Det er alle de traurige diskusjonene rundt budsjettet i politiet. De årlige budsjettmøtene om innsparing, om nedtrekk i stillinger, manglende penger til biler og utstyr. Alt det negative rundt budsjett, forteller han.
Johannessen legger til at det ikke er noen ting i norsk politi som er mer utmattende og demotiverende enn pengemaset hvert år.
– Jeg merker det så tydelig hva det gjør med ledere på ulike nivå. Jeg har kjent mer og mer på det selv også. Hvis jeg skal være dønn ærlig, så kan jeg si at hvis man hadde hatt en annen budsjettsituasjon i norsk politi, så kan det godt hende jeg hadde jobbet i fem år til. Til jeg var 70 år, sier han.
Gidder ikke mer
Han legger til at han trives godt i politiet.
– Jeg er så stolt over å være en del av norsk politi, men det negative budsjettmaset kjenner jeg at jeg ikke gidder mer. Det har jeg brukt nok energi på, sier han.
– Jeg er så stolt over å være en del av norsk politi, men det negative budsjettmaset kjenner jeg at jeg ikke gidder mer. Det har jeg brukt nok energi på, sier han.
Johannessen kommer med en siste oppfordring, etter oppmuntring fra Politiforum, som ansatt i politiet til justisminister Emilie Enger Mehl.
– Regjeringen er nødt til å ta situasjonen på alvor. Jeg merker daglig at dette tærer på folk, sykefraværet har gått opp og misnøyen har økt. Vi har et så enormt etterslep på investeringer i IKT, at jeg forstår nesten ikke hvordan de tør å styre videre uten å ta det grepet, sier han.
Han trekker også frem at det står flere hundre nyutdannede uten jobb i etaten.
– Det har aldri vært er større behov for politifolk enn nå. Det er en stor skam at vi har nyutdannede politifolk uten jobb. Da tenker jeg at det ikke nytter å komme med småbeløp fra regjeringens side. De må ta et ordentlig løft og sette norsk politi i stand til løse sitt samfunnsoppdrag, sier han.
Johannessen har ikke opplevd politibudsjettet så stramt siden 2005.
– Da hadde vi hatt noen dårlige år og det kom til slutt en ordentlig påplusning som handlet om driftsmidler, som politidistriktene kunne bruke fritt. Den gang var det på 500 millioner kroner, som var mye penger for 18 år siden, men det var et ordentlig løft, fortsetter han.
PF har vært høydepunktet
–
Det er ingen tvil om at høydepunktet i karrieren min, var å være forbundsleder
i Politiets Fellesforbund. Det er få ting som kan måle seg med det, sier Johannessen.
Han viser til at man blir valgt på tillit av medlemmene.
– Det var en helt fantastisk periode. Jeg har så mange gode minner. det er uten tvil den morsomste perioden i min karriere, men også det mest arbeidsomme og krevende.
Han har alltid trivdes med å jobbe med politisk påvirkningsarbeid og høste resultatene av dette.
– En av de store seierne var «to politi per tusen innbyggere», som vi fikk politisk vedtak for i 2005. I 2008/2009 var det den store politikonflikten, og i kjølvann av den fikk vi til et kjemperesultat der vi økte studentopptak til 750 på PHS. Vi fikk 460 nye sivile stillinger og ikke minst fikk vi til et ATB-tillegg til de ansatte. Vi hadde også gode lønnsoppgjør, sier han.
Johannessen trekker også frem det å få være med på å bygge opp Politiets Fellesforbund og Unio, som høydepunkter i PF-karrieren.
– Det at vi klarte å forhandle frem streikerett for politiansatte, ser jeg også stort på. Det var så mange flinke folk jeg har fått jobbe med. Også hadde jeg et godt samarbeid med tidligere politidirektør Ingelin Killengreen. Det er få damer jeg har kranglet mer med enn henne, men det er heller ingen andre jeg har mer respekt for. Hun var utrolig dyktig, men det kunne gå en kule varmt, sier han.
Han mener også PF må jobbe mer politisk og komme tidligere inn i saker.
– Jeg synes også PF i en del saker kunne være noe mer høyrøstet. For å få politisk gjennomslag så må du og i en del saker spille på mange strenger, og da er media en viktig premissleverandør. Politikerne er opptatt av det media omtaler, fortsetter han.
Etterlyser midler til digitalisering
– Hva er de største utfordringene norsk politi står overfor nå?
– Jeg tror norsk politi må jobbe enda mer for å få et skikkelig digitaliseringsløft. Jeg synes det er skremmende å se at politi i motsetning til andre statlige aktører som Skatteetaten, Nav og Forsvaret, ikke klarer å få ekstra midler til et skikkelig digitalt løft, mener han.
Han legger til at det er snakk om flere milliarder kroner, og ikke 500 millioner kroner for å løfte politiet inn i den moderne verden.
Til sammenligning forslår regjeringen til neste års budsjett en ettårig satsing på 35,5 millioner til å sikre stabil og sikker drift av IT-infrastruktur.
– Det er direkte flaut at politiet er en digital sinker. Det er en av de aller største utfordringene og det handler om at hvis ikke politiet ikke kommer opp på et annet nivå digitalt, så mister vi tillit, fortsetter han.
Johannessen mener politiet har masse å hente på effektivisering.
– I kjølvann av det så vil vi også kunne utvikle arbeidsmetodikken vår, og vise at vi tar innbyggerne på alvor, sier han videre.
Han trekker frem at politiet burde kommunisere med dem på moderne plattformer, og ha selvbetjeningsløsninger for passøknader og anmeldelser på nett.
Han er også bekymret for lederrollen i norsk politi.
– Den må tas mer på alvor. Jeg er bekymret for nivå 3 og 4. De har en utrolig krevende hverdag og står i en konstant skvis mellom egne medarbeidere som er tett på seg, og styringssignaler fra toppen. Det er en håpløs, daglig prioriteringssituasjon, og deres situasjon må få større oppmerksomhet. Skal vi ta ledelse på alvor i norsk politi, så må vi tilbake igjen med mer administrativ støtte til ledere. I dag lesses de på alt for mye administrative oppgaver, som gjør at de ikke har tid til å være gode ledere, sier han.
Proffsykler for SPK
Nå skal Johannesen prøve å være pensjonist og leve et roligere liv.
– Men et roligere liv betyr ikke fysisk roligere, men mindre møter og reiser. Jeg ser frem til å ha et liv som ikke er styrt av møteboka. Jeg kommer ikke til å savne alle de timene på flyplasser, i bil, eller annen reising, fortsetter han.
De siste månedene har det vært mye pendling fra bostedet i Hafslo til jobben i Bergen. Før det var det 23 år med reising fra Oslo og Hafslo.
– Nå tenker jeg at jeg skal lære litt av hun jeg er gift med og ta livet litt mer med ro. Samtidig som jeg endelig skal få tid til å begynne å trene skikkelig. Jeg har fått tilbud om å bli proffsyklist til laget på SPK, som er forkortelsen til Statens pensjonskasse. I tillegg har jeg tre barn og syv barnebarn som jeg vil bruke mer tid med og ikke minst hun jeg er gift med. Hun har noen timer til gode som jeg må prøve å ta igjen. Men jeg skal ikke ha noen ny jobb, avslutter han.