Budsjettet: Nødnettet bør settes på vent

Gjennomgangen Politiets Fellesforbund har gjort viser at 2011-budsjettet er ekstremt stramt. Med flertallsregjering er det heller ikke mulighet til å påvirke det.

- En nærmere analyse viser at politiet går i minus på drift igjen. Driftsbudsjettet forsvinner i lønns- og prisvekst, økte straffesaksutgifter og IKT-satsing. Handlingsrommet blir ekstremt lite og politiet får et økonomisk vanskelig år også i 2011, sier han.

På bemanningssiden er det lagt inn penger til flere stillinger. Dermed kan politiet levere bedre og flere tjenester og flere nyutdanna politifolk kan få jobb. Forbundslederen påpeker likevel at dette ikke er nok til å nå målet om 2 politifolk per 1000 innbygger i 2020.

- Det vil likevel bli et bemanningsunderskudd som det vil være vanskelig å få rettet opp i årene som kommer. Dermed blir det samme situasjon som på drift, vi får et etterslep som etaten må dra meg seg i åra framover, sier Johannessen.

Nedenfor følger en nærmere analyse av politi-delen av statsbudsjettet.

Den positive siden

Politiets Fellesforbund er positive til at det legges opp til en økning i budsjettene til politi- og påtalemyndighet. Det er viktig at studentopptaket ved politihøgskolen opprettholdes på 720 slik at anbefalingene i bemanningsrapporten følges. Videre er det viktig at det legges opp til at de nyutdannede i 2011 skal få jobb i etaten, samt at helårsvirkningen for dem som fikk jobb i 2010 er lagt inn.

Det er også positivt at PST har fått økte midler til sin virksomhet og at det er lagt inn penger til tvangs- og frivillig retur av de som ikke får opphold i Norge.

Politiets Fellesforbund er videre i utgangspunktet fornøyd med at det legges opp til særskilt bevilgning slik at nødnettet kan bli landsdekkende, selv om vi, sett på bakgrunn av totalen, altså likevel ville hatt en annen prioritering.

Vi mener likevel at situasjonen for norsk politi ikke blir bedre enn den var i 2010, fordi:

•Driftsbudsjettet går i minus

•Det ikke er nok penger til å ansette alle nyutdannede

Det beklagelige er at dette i stor grad vil gå ut over befolkningen - politiet vil ikke klare å yte de tjenester som forventes.

For dårlig driftsbudsjett

Politi- og lensmannsetaten har hatt en prosentvis stigning i budsjettene de siste årene. For eksempel var økningen på 2,90 prosent for 2007, 5,20 prosent for 2008 og 6,91 prosent for 2009. Fra 2010 til 2011 er den 4,2 prosent.

Likevel viser analyser at driftsbudsjettsituasjonen i politiet de siste årene har vært vanskelig. Det koster rett og slett mer å drifte politiet enn det budsjettene har dekket opp. Dermed går etaten i minus, noe som gjør at man lever med et konstant etterslep, som stadig blir større. Årets budsjett dekker verken opp det opparbeidede etterslepet eller gir nok penger til drift i 2011.

Det er flere årsaker til at driftsbudsjettene blir dårlige

En årsak er at det de senere årene har vært en formidabel økning i straffesaksutgiftene. Det dreier seg om mange titalls millioner. Denne økningen er det ikke tatt godt nok høyde for i politiets driftsbudsjetter. Utgiftene som har økt mest er kostnader til tolk og kommunikasjonskontroll (KK). På grunn av forslag til endring av reglene rundt bruk av tolk, er det ingenting som tyder på at kostnaden vil reduseres i de nærmeste årene.

Økningen i straffesaksutgiftene kunne sannsynligvis vært enda større, men politidistriktenes budsjetter setter begrensninger for omfanget av etterforskningen og for hvilke metoder som kan benyttes.

En annen medvirkende årsak til stramme driftsbudsjetter for 2010/2011 er at politiet sliter med gammelt og utdatert IKT-verktøy. I budsjettprp. for 2010 ble det påpekt at det var nødvendig med en satsing på dette området. Til tross for dette ble det ikke bevilget penger. Dette resulterte i at Politidirektoratet trakk tilbake 180 millioner fra det som kunne vært et bra tillegg til politiets driftsbudsjetter.

I år er dessverre situasjonen den samme. Det står i budsjettprp. for 2011 at IKT-situasjonen i politiet er et satsingsområde, men det er ikke bevilget særskilte midler til dette. Det står derimot at dette er penger som må tas av det ordinære budsjettet. Dette betyr at Politidirektoratet må øremerke ca. 200 millioner kroner av tildelingen slik at IKT-satsingen ikke stopper opp.

Et annet element som kan forklare en vanskelig budsjettsituasjon, er at politidistriktene ikke får kompensert lønns- og prisvekst fullt ut. For eksempel er lønns- og prisvekst for det antall stillinger etaten har i dag regnet til ca 378 millioner kroner. Med flere ansatte, vil denne kostnaden øke. Lønns- og prisveksten tar en del av økningen i budsjettet på 547 millioner.

Resultatet blir altså at kostnaden ved å drive politiet ikke dekkes opp, og etaten går i minus. Etterslepene dras med fra år til år.

For lav bemanning og for lite ressurser

Utgangspunktet må være at politiet skal ha tilstrekkelig med ressurser til å kunne forebygge og bekjempe kriminalitet på en hensiktsmessig og god måte. I tillegg må det være slik at politiet må ha nok ressurser til å opprettholde befolkningens trygghet - respons, tilgjengelighet, service og kommunikasjon.

Vi må også snakke om nok ressurser og kunnskap til å kunne benytte rett metodevalg og være fleksible nok til å kunne samarbeide på tvers av distriktsgrenser og med andre aktører.

De senere år, og spesielt 2010, har vist at politiets bemannings- og ressurssituasjon har vært under et stort press. Flere politidistrikter har meldt fra om at de ser seg nød til å redusere antall stillinger for å balansere budsjettene. Videre har våre undersøkelser vist at det er ca. 150 nyutdannede som ikke har fått jobb i etaten. Ca 150 har bare fått midlertidig jobb.

Med dette som bakgrunn, er det flott at justisministeren legger inn 108 nye stillinger og penger til videreføring av stillinger, slik at nyutdannede politifolk kan få jobb i etaten og politiet blir i stand til både å levere bedre og flere tjenester til publikum. Men med det vi i dag vet om stillinger som holdes ledige og antall nyutdanna som sliter med å få jobb, vil dette på langt nær være nok. Det er ikke nok verken for å gjøre politiet i stand til å levere den polititjenesten samfunnet krever eller til å nå det omforente målet om 2 politifolk per 1000 innbygger i 2020. Samlet sett vil vi ha et kraftig bemanningsunderskudd det vil koste mye å rette opp.

Vi mener at redusert antall tjenestemenn og sivile kan ramme politiets hovedmål som er å konsentrere virksomheten omkring forebyggende arbeid. Mangel på personell gjør at politiet må konsentrere seg om å reagere på oppståtte hendelser - aksjonspoliti. Vi vil videre oppleve at politiet gradvis fjernes fra nær kontakt med befolkningen. Ressurser til å kunne respondere på publikums behov for hjelp og service - og det å være opptatt av befolkningens bekymringer - er viktig for trygghetsfølelsen og deres tillitt til oss.