Krever mer ressurser ut i politiet

Det er Venstre-nestlederen som er initiativtaker til merknaden – et såkalt «anmodningsmerknad» – i statsbudsjettet for 2016.

– Dette er et tydelig styringssignal fra Stortinget til justis- og beredskapsministeren, så må han ta det videre til Politidirektoratet (POD). Styringssignalet handler om at lensmannskontorene og lokale tjenestekontorer skal ha sin høyst nødvendige andel av de ressursene som politietaten blir tildelt, forklarer Breivik til Politiforum.

Minimumsbemanning

Merknaden i budsjettet, som stortingsflertallet fra Venstre, Høyre, Fremskrittspartiet og Kristelig Folkeparti stiller seg bak, er formulert slik:

«Flertallet er opptatt av at ressursene i politiet skal fordeles på en måte som gjør at alle tjenestesteder og driftsenheter settes i stand til å oppfylle nærpolitireformens intensjon om mer tilgjengelige politiressurser, både i de store byene og i distriktene. Disse medlemmer ber derfor regjeringen, innenfor rammen til Politidirektoratet, å prioritere ressursene slik at tjenestested i hele landet sikres en minimumsbemanning både hva gjelder polititjenestemenn og personell for å ivareta sivil rettspleie».

– Dette betyr at Stortinget i kjølvannet av Nærpolitireformen føler behov for å være veldig tydelige på at det skal bety at lokale tjenestesteder og lensmannskontorer må ha en minimumsbemanning for å sikre oppnåelsen av målene i reformen, sier Breivik.

Stortingsflertallet har imidlertid ikke definert «minimumsbemanning» nærmere.

– Vi diskuterte om vi skulle ha et eksakt tall, men det er noe som kan og bør variere med lokale forhold. Det viktige er at vi sender et veldig tydelig signal til departementet og POD fra Stortinget.

En klar forventning

Breivik sier det i anmodningsmerknaden ligger en klar forventning om at en større andel av politiressursene skal gå til å styrke førstelinjetjenesten – dog uten at stortingsflertallet krever økte bevilgninger til etaten.

– Da vil dette nødvendigvis gå på bekostning av at sentrale funksjoner skal styrkes. Og det er ikke tvil om at dette er et veldig sterkt signal til regjeringen, understreker Breivik.

Han legger til at Justis- og beredskapsdepartementet har en viss frihet til å bestemme hvordan de vil omsette dette i praksis.

– Men dette er helt klart noe jeg og Venstre vil ta avsjekk på under framtidige budsjettforhandlinger. Jeg forventer at dette blir fulgt opp og konkret fører til at vi får en reell styrking av de lokale tjenestekontorene der ute.

– Hva vil dere gjøre hvis dette ikke blir fulgt opp?

– Det vil jeg ikke kommentere nå. Men det er helt naturlig for meg og Venstre som opphavet til anmodningsforslaget å ta en avsjekk på dette for eksempel i forbindelse med revidert budsjett i mai/juni.

Bredt forlik

Justis- og beredskapsminister Anders Anundsen understreker overfor Politiforum at de har fått til et svært bredt forlik om alle deler av Nærpolitireformen.

– Det har resultert i en rekke gode flertallsmerknader. Det er disse som er styrende for måten vi skal gjennomføre Nærpolitireformen på, sammen med avtalen med Venstre og proposisjonen fra regjeringen. Spørsmålet om minimumsbemanning er et av mange temaer. Vi kan ikke plukke ut en liten del og si at den er viktigere enn andre, selv om også dette er et viktig tema, understreker han.

– Breivik sier dette er et «sterkt styringssignal». Hvordan tar du det signalet?

– Hele innstillingen er basert på sterke signaler som følge av enigheten vi fikk til, svarer statsråden.

Anundsen sier regjeringens styrking av politiet, blant annet med over 1000 nye politistillinger siden regjeringsskiftet, gjør at de i mindre grad må prioritere mellom å bygge opp lokale og sentrale enheter.

– Det betyr at vi har flere som kan gjøre jobben. Det er behov for en betydelig styrking også av sentralisert etterforskning. Det har også Venstre vært pådriver for, sier han, og fortsetter:

– Men som styringssignal vil minimumsbemanning påvirke hvor mange lokale tjenestesteder vi kan ha, fordi vi må sikre at hvert lokale tjenestested har det tjenestetilbudet som er forventet.

Anundsen sier politiet nå er i startfasen av et stort reformarbeid som kommer til å vare i mange år.

– Da er det viktig å levere på hele reformen og ikke bare deler av den.