HENDELSESRIKT: Både terrorangrepene i London og Madrid fant sted på Odd Einar Dørums vakt, i tillegg til NOKAS-ranet i Stavanger.
HENDELSESRIKT: Både terrorangrepene i London og Madrid fant sted på Odd Einar Dørums vakt, i tillegg til NOKAS-ranet i Stavanger.

Dørum: Kjenner meg ikke igjen i at vi som politikere agerer sånn

Tidligere justisminister Odd Einar Dørum er uenig i Helge Renås beskrivelse av «beredskapspolitikkens dilemma».

Publisert

Venstre-politiker Odd Einar Dørum satt som justisminister i to perioder, først fra mars 1999 til mars 2000, og deretter fra 2001 til 2005. Han har blitt forelagt Helge Renås beskrivelser knyttet til politisk beredskapsfokus og mål- og resultatstyring.

Overfor Politiforum avviser Dørum at han som statsråd hadde et lemfeldig forhold til beredskap, gjennom det Renå beskriver som «beredskapspolitikkens dilemma» – altså at politikerne først bryr seg om beredskap etter at noe har skjedd.

– Jeg kjenner meg ikke igjen i at vi som politikere agerer sånn. Det er også sånn med beredskap at det er mye der man ikke snakker om. Uttalelsen hans om at politikerne nærmest først tar tak i beredskapen når det smeller, får han derfor ta på sin egen regning. Jeg ønsker ikke å svekke hans forskningsarbeid, men har behov for å gi mitt perspektiv, sier den tidligere statsråden.

Han understreker at han uttaler seg om sin egen tid som Justisminister. Dørum peker på at det knapt hadde gått en måned etter terrorangrepet den 11. september da han begynte på sin andre periode som statsråd.

– Jeg vil si at hele min periode var innrammet av beredskapsutfordringer. Det siste som skjedde før jeg gikk av som statsråd i 2005, var bombeangrepene i London. I mellomtiden opplevde vi tilsvarende bombeangrep i Madrid, og her hjemme hadde vi NOKAS-ranet, hvor en kriminell gjeng tok kontroll over et bysentrum og utfordret politiets voldsmonopol i fredstid, sier Dørum.

Kjempet for nødnett

Venstre-politikeren mener disse hendelsene påvirket hans og departementets arbeid i så stor grad at han langt på vei også var en «beredskapsminister» i sin tid som justisminister. Det var blant annet på Dørums vakt at politiet anskaffet sitt første helikopter og at Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap ble opprettet.

Dørum sier hans erfaringer som statsråd også gjorde ham til en forkjemper for å få etablert et digitalt nødnett.

– Det måtte prioriteres, understreker han.

Han viser her til erfaringer fra 11. september, hvor det ikke var noe felles samband for brann og politi, og bombene i Madrid, hvor mobilnettet brøt sammen og skapte sambandskaos.

– Vi måtte ta innover oss det som skjedde i Madrid. Samtidig visste vi fra Åsta-ulykken at politiet der gikk rundt med ropert for å be folk ikke bruke GSM-nettet, av frykt for at det kom til å bryte sammen. Når du har opplevd det, tar du ikke lett på kommunikasjon, sier Dørum.

Høsten 2004 kom vedtaket om å opprette et digitalt nødnett, men det ble ikke fullt utbygd før etter 22. juli 2011. Dørum peker videre også på at politiet rundt årtusenskiftet gjennomgikk noen av de største organisasjonsendringene på mange år.

– Jeg var justisminister under en periode med store og omfattende endringer på justisfeltet, både organisatorisk, lovmessig og beredskapsmessig. Det gjelder for begge mine perioder. Vi kastet asylfeltet ut av Justisdepartementet i 1999, fordi det tar all oppmerksomhet fra en statsråd. Vi fikk inn en organisering med Politidirektoratet, som jeg mente var en nødvendighet. Mitt inntrykk er at Ingelin Killengreen og beredskapsavdelingen i direktoratet var gode på beredskap, og da er det klart at Justisdepartementet ikke skal blande seg. Justisministeren skal aldri styre den løpende beredskapen, sier han.

Spillerom for flinke folk

Justisministeren skal sørge for penger, lovverk og fornuftig organisering, sier Dørum.

– Er det noen som skal drive operativ ledelse, så er det lokalt i politidistriktene. Så skal Politidirektoratet støtte opp under det.

– I boken sin beskriver Helge Renå på hvordan politisk mål- og resultatstyring påvirket politiets håndtering av 22. juli. Hvordan stiller du deg til det?

– Vi startet på et nytt løp med opprettelsen av Politidirektoratet. Så er det sånn at det Justisdepartementet kommer med er én ting, mens også Riksadvokaten har løpende oppdrag til politiet i kraft av å være leder for påtalemyndigheten. Jeg ser det nok ikke slik at politidistriktene ikke hadde rammevilkår til å fylle sin rolle med innhold og dyktige ledere. Det var en debatt om tildelingsbrev og innholdet i dem, men jeg oppfatter at de lederjobbene som lå der ga spillerom for flinke folk, svarer Dørum.

Flinke folk, sier han videre, møtte han mange av i politiet.

– Jeg fikk en helt uvurderlig opplæring av å være med folk på jobb og lytte til det de hadde å si. For min del er hele denne perioden preget av møter med kjempedyktige politifolk. Tilsvarende var Ingelin Killengreen en dyktig leder, og i samspill med dyktige etatsledere er det mulig å få til ting, sier han.

Dørum peker på Killengreens beskjed sommeren 2004, om at politibudsjettet var på grensen til at de klarte å drive forsvarlig.

– Både i regjeringens eget opplegg og i forlik med Fremskrittspartiet klarte vi da å få økt budsjettet til politiet. Resultatet ble mer penger til politiets løpende arbeid, sier den tidligere justisministeren.

Arbeiderparti-politiker Knut Storberget overtok som justisminister etter Dørum, og gikk av fire måneder etter 22. juli. I dag er han statsforvalter i Innlandet.

Politiforum har også kontaktet Storberget i forbindelse med denne saken, og har forelagt ham beskrivelsene fra Helge Renås bok. På grunn av et svært tettpakket møteprogram og en reise med Forsvarskommisjonen, som han er leder for, hadde ikke Storberget anledning til å stille på intervju med Politiforum i tide til deadline for denne utgaven.

Powered by Labrador CMS