Arbeiderpartiet i Oslo ønsker å sette i gang et prøveprosjekt med en kvitteringsordning, hvor alle som blir kontrollert av politiet mottar en kvittering på dette.
Arbeiderpartiet i Oslo ønsker å sette i gang et prøveprosjekt med en kvitteringsordning, hvor alle som blir kontrollert av politiet mottar en kvittering på dette.

Vil ha kvitteringsordning: - Folk opplever at de blir overkontrollert av politiet

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har jobbet i 28 år, for at politiet skal gi ut kvittering til alle de kontrollerer. Når Arbeiderpartiet i Oslo ønsker å innføre en prøveordning, håper OMOD dette vil føre til en ordning for alle deler av politiet.

Publisert Sist oppdatert

Tidligere denne uken uttalte Raymond Johansen, byrådsleder i Oslo, at Arbeiderpartiet i Oslo vil innføre en prøveordning med en kvitteringsordning i hovedstaden, skriver Aftenposten. Raymond Johansen har satt i gang arbeidet med å få tillatelse til dette fra nasjonale myndigheter.

Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD) har jobbet for en kvitteringsordning i politiet i 28 år. Akhenaton de Leon, daglig leder i OMOD, mener en kvitteringsordning vil øke tilliten til politiet, blant annet blant minoritetsungdommer.

Akhenaton de Leon, daglig leder i OMOD.
Akhenaton de Leon, daglig leder i OMOD.

- Folk opplever at de blir overkontrollert av politiet, og at politiet ikke anerkjenner dette som et problem. Med en kvitteringsordning, hvor man får en kvittering fra politiet der det står blant annet tid, sted, type kontroll, tjenestenummeret til politiet, hjemmel for kontroll og navn på den kontrollerte, vil gjøre at både politiet og publikum får et kunnskapsgrunnlag for en diskusjon om etnisk profilering. Når lovlydige mennesker kontrolleres gang på gang oppleves det som krenkende og diskriminerende. Det kan føre til et samfunn hvor folk mister tilliten til politiet, og ingen vil at det skal skje, sier de Leon.

- Politiet har lov til å stanse deg og be om å få se ID, eller kroppsvisitere deg, men tilbakemeldingene fra mange er at politiet er uhøflige og uprofesjonelle, og at man ikke forstår hvorfor man blir kontrollert. Det gjør at særlig ungdom mister tillit til politiet, sier han.

Brev til justisministeren

14. mai i år sendte OMOD et brev til justisminister Monica Mæland, hvor de argumenterte for at politiet burde innføre en kvitteringsordning. I brevet pekte de på en sak fra Trøndelag politidistrikt, hvor Diskrimineringsnemnda konkluderte med at en mann ble diskriminert av politiet i Trondheim etter å ha blitt stoppet i politikontroller ti ganger på fem år. OMOD mener dette bør resultere i at man innfører en kvitteringsordning.

13. september mottok de svar fra Justisdepartementet. Her skriver departementet at etnisk profilering er uakseptabelt og at «politiet skal møte alle grupper i samfunnet med respekt og toleranse, uavhengig av nasjonal og etnisk opprinnelse, religion og livssyn, kjønn, seksuell orientering, alder og funksjonsevne. På dette området, som på alle andre, er det nulltoleranse for rasisme og diskriminering fra norsk politi».

Justisdepartementet viser til at en arbeidsgruppe i Politidirektoratet er bedt om å utarbeide forslag til rutinebeskrivelse, og at POD har igangsatt andre tiltak for å øke bevisstheten om formålene med politiets tjenestehandlinger, kravet til forholdsmessighet og vern og respekt for individets rettigheter.

«Departementets vurdering er etter dette at det gjøres mye og godt arbeid for å hindre slike saker som den for Diskrimineringsnemnda er et eksempel på», skriver Justisdepartementet.

Akhenaton de Leon er ikke imponert over svaret fra Justisdepartementet.

- Dette er etter mitt syn semantikk som ikke svarer på spørsmålene våre. Vi trenger at politiet er pålagt til å loggføre kontrollene de utfører. Vi trenger konkrete tiltak som øker folks og ungdoms tillit til politiet, sier de Leon.

Han mener at en kvitteringsordning, hvor politiet gir kvitteringer til dem de har en forebyggende samtale med eller kontrollerer, vil gi politiet informasjon om hvor mange som er kontrollert, hvorfor de er kontrollert og hva som ble resultatet, og at politiet kan bruke disse dataene i en analyse for å bedre arbeidet sitt.

- Hvis man kunne vise til at det var overkontroll med gode resultater er det en ting, men i dag har de ikke noe data. Kvitteringsordningen gir politiet som institusjon et redskap, og det gir personer en mulighet til å dokumentere at de ofte utsettes for kontroll, sier de Leon.

- Når man er kontrollert mange ganger, og hver gang får høre at det er en rutinemessig kontroll, tror man ikke lenger på det. Dette fører til kontrollslitasje og fremmedgjøring. Hvorfor er ikke politiet mer på Vestkanten? Ungdom på østkanten opplever at de blir mer kontrollert. På sikt vil politiet ha et problem med at ungdommene mister respekten for politiet, sier han.

Dialog

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund, mener det er bedre å sørge for at politifolk ute i gata har tid til å forklare dem de kontrollerer, hvorfor de blir kontrollert, enn å innføre en kvitteringsordning.

Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.
Sigve Bolstad, leder i Politiets Fellesforbund.

- Vi mener at det som går på dialogsporet, det å være ute og til stede for publikum, er det som tjener denne saken best. Det handler om å forklare folk hvorfor politiet gjør som vi gjør. For å gjøre det må vi ha tid til det. I dag er det for få politifolk ute, som kan føre til at folk som politiet har stoppet sitter igjen med en følelse av å ikke vite hvorfor de ble stoppet, og at de ikke har fått noen god forklaring, sier Bolstad.

Han legger til at politiet har et stort fokus på at kontroll av personer skal foretas etter hjemler i politiloven eller utlendingsloven, ikke på bakgrunn av hudfarge.

- I Norge legges det stor vekt på at politiet skal behandle alle likt uavhengig av kjønn, legning, etnisitet og sosial bakgrunn. Vi har et av verdens beste politi, med en bachelorutdanning med bred opplæring, og har fokus på dette. Vi er helt enige i at vi skal ha et politi som ivaretar likebehandling. Men vi har ulike syn på hvilke virkemidler vi mener er best, sier han.

Bolstad presiserer at dette ikke er en prestisjesak for Politiets Fellesforbund, men at han har større tro på dialog mellom mennesker enn at man skriver ut en kvittering.

- Det kan være greit for å se tall, men det å skrive noe ned på en kvittering vil ikke nødvendigvis få frem det som virkelig har skjedd, sier forbundslederen.

Han legger til at politifolk kan jobbe med taushetsbelagte saker, som de derfor ikke kan gi informasjon om.

- Norsk politi bør oppgi en grunn til hvorfor de har stoppet folk, hvis det ikke er taushetsbelagt. Men det er en del ting man ikke kan oppgi. Det kan også fort bli ressurskrevende med en kvitteringsordning, sier han.

- Reiser en rekke problemstillinger

Justisdepartementets kommunikasjonsavdeling skriver i en e-post til Politiforum at det er stort fokus på at etnisk profilering ikke skal skje. De skriver videre at forslaget om en kvitteringsordning reiser flere problemstillinger, og at de ikke har planer om å sette i gang en slik ordning.

Justisminister Monica Mæland.
Justisminister Monica Mæland.

- Departementet har ikke per nå planer om å pålegge politiet å iverksette spesifikke slike tiltak som kvitteringsordning vil være. Dette er en ordning som det tidligere har vært usikkerhet om vil være formålstjenlig for å fremme tilliten mellom politiet og publikum, den reiser en rekke problemstillinger, og den vil også ha økonomiske og administrative konsekvenser, skriver Justisdepartementet.

- Etnisk profilering skal ikke forekomme i norsk politi, og det er og må være kontinuerlig innsats og oppmerksomhet om å forhindre at kontroller utføres på annet enn saklig grunnlag. Det gjelder ikke minst i politiets møte med etniske minoriteter, skriver de.

Justisdepartementet legger til at Politidirektoratet har ansvar for å sikre at ulike former for kontroller skjer i samsvar med regelverket, og at direktoratet er også nærmest til å vurdere hvilke tiltak som er egnet for å hindre diskriminering og sikre en tillitvekkende praksis. For straffeprosessuelle inngrep har riksadvokaten ansvaret.

- Begge er opptatt av å sikre notoritet om inngrep som skjer og vurderinger som gjøres i den forbindelse, legger Justisdepartementet til.