Trer av etter 46 år: – Jeg er stolt 

Den avtroppende GDE-lederen i Vestfold mener politiet står overfor store utfordringer.

Særlig innen digital kriminalitet og ungdomskriminalitet, samtidig som handlingsrommet blir stadig trangere.

– Det går en grense for effektivisering. Hvis politidistriktenes budsjetter blir enda strammere, må politiet tydeligere peke tilbake på politisk ledelse og si at dere får det politiet dere er villige til å betale for, sier Holt til Politiforum.

Tønsbergs blad omtalte saken først. 

Fra biltyverier til digitale bedragerier 

Fredag har han sin siste arbeidsdag etter en karriere som startet som politiaspirant ved Grønland politistasjon i 1980.

Siden har han blant annet vært operativ tjenestemann, etterforsker, krimsjef, politistasjonssjef i Tønsberg i 23 år. De siste årene har han også vært leder for geografisk driftsenhet (GDE) Vestfold i Sør-Øst politidistrikt.

Når Holt ser tilbake på de 46 årene i etaten, er det først og fremst endringene i politirollen som slår ham.

Da han startet i 1980, besto patruljehverdagen i stor grad av ordensoppdrag, biltyverier, innbrudd og narkotikasaker.

– I dag er bildet helt annerledes. Patruljene håndterer i mye større grad vold, psykiatri og hendelser knyttet til et langt mer komplekst kriminalitetsbilde. Samtidig har mye av den økonomiske kriminaliteten flyttet seg over på digitale plattformer, sier Holt.

Mest stolt av å ha utviklet politiet

Han peker også på den enorme teknologiske utviklingen i politiet.

– Da jeg begynte var vi heldige hvis vi fikk med oss et samband som virket. Mobiltelefon fantes ikke. I dag har patruljene digitale systemer i bilene, flere kommunikasjonsløsninger og et helt annet utstyrsnivå enn vi kunne drømme om den gangen.

Holt sier han alltid har vært opptatt av utvikling og å finne nye arbeidsmetoder.

Når han ser tilbake på lederkarrieren, trekker han særlig fram arbeidet med å utvikle politiets innsats mot gjengangere og senere mobile vinningskriminelle.

– Jeg har vært opptatt av utvikling og fornying gjennom hele lederkarrieren. Vi var tidlig ute med å etablere en egen gjengangergruppe i Vestfold, fordi vi så at en liten gruppe sto bak en stor del av vinningskriminaliteten. Senere etablerte vi også satsingen mot mobile vinningskriminelle, sier Holt.

Han mener samarbeidet på tvers av politidistrikter bidro til å endre hvordan denne typen kriminalitet ble etterforsket.

– Vi begynte å se sakene i sammenheng på tvers av distriktsgrensene. Det ga bedre etterforskning, flere domfellelser og var med på å redusere denne typen kriminalitet, sier han.

Største utfordringer

Når Holt blir bedt om å peke på de største utfordringene for politiet fremover, trekker han særlig fram den digitale utviklingen.

– Vi henger etter på digital kapasitet. Vi har for få digitale etterforskere, og vi må diskutere hvilken kompetanse politiet trenger framover. Skal vi utdanne politifolk videre, eller må vi i større grad ansette rene digitale fagspesialister? spør han.

Han mener den raske teknologiske utviklingen gjør det stadig vanskeligere for politiet å holde tritt.

– Den digitale utviklingen går veldig fort. Hvis vi ikke klarer å utvikle systemene og kompetansen vår i samme tempo, blir vi hengende etter. Da kommer vi for sent inn i sakene, sier Holt.

Bekymret for ungdomskriminaliteten 

Samtidig peker han på ungdomskriminaliteten som den største operative utfordringen.

Holt mener de kriminelle miljøene i økende grad utnytter sårbare ungdommer til å utføre alvorlige oppdrag.

– Mange tror dette handler om betaling. Vår erfaring er at de ofte ikke får betalt i det hele tatt. De blir lovet noe, men det viktigste er at de søker anerkjennelse og en følelse av tilhørighet. Det utnytter de kriminelle bakmennene kynisk, sier han.

Han beskriver utviklingen som en profesjonalisering av kriminaliteten, der organiserte miljøer skjermer seg selv ved å bruke mindreårige.

– De voksne bakmennene distanserer seg fra risikoen og lar barn utføre handlingene. Det er en utvikling som bekymrer meg sterkt.

Selv går 67-åringen ut av politiet med følelsen av å ha fått være med på en spennende utvikling, men også med en klar oppfordring til dem som styrer etaten.

– Vi må ha rammevilkår som gjør at vi kan løse oppgavene samfunnet forventer at vi skal løse. Det er den største utfordringen fremover.

Ser fram til pensjonisttilværelsen

Etter 46 år i politiet ser Øystein Holt fram til et nytt kapittel. Han understreker imidlertid at pensjonisttilværelsen ikke blir preget av rolige dager.

– Jeg bytter ut et aktivt liv med et annet. Jeg er glad i å holde meg i form og kommer til å bruke mye tid på ulike aktiviteter, sier han.

Han og kona har en bolig i Spania, hvor de planlegger å tilbringe store deler av vår- og høstmånedene. Dagene skal fylles med blant annet golf, gåturer og tid sammen med familien.

På spørsmål om han kommer til å savne jobben, er svaret klart.

– Det tror jeg ikke. Jeg føler ikke at jeg har noe uoppgjort. Jeg er stolt av det jeg har fått være med på og det vi har fått til. Nå føles det riktig å gi stafettpinnen videre.