– Kokaininnførsel representer en stor og økende trussel. Det produseres enorme mengder kokain, særlig i Sør-Amerika. Vi ser at smuglerne utnytter legale transportmetoder til å frakte kokain, særlig gjennom smugling i ulike transportkonteinere via sjøveien, sier tolldirektør Øystein Børmer i en pressemelding.

De største kokainbeslagene ble gjort på lageret hos en norsk grossist, i en konteiner i Oslo Havn og under vannlinjen på et skip på Husnes på Vestlandet.

Livsfarlig post

Tolletaten ser også en kraftig økning i beslag av cannabis i post- og kurersendinger og svært farlige syntetiske opioider.

Det er gjort sju beslag av nitazener, en type syntetiske opioider som kan være vesentlig sterkere enn fentanyl og opptil 1000 ganger mer potent enn morfin. Tolletaten gjorde bare fem slike beslag fra 2020 til 2022. Stoffene har allerede gitt flere overdoser i Norge.

– Utviklingen er skremmende, ikke minst fordi disse stoffene er livsfarlige. Her mener jeg det ville være best om vi styrket vår evne til å stanse mest mulig i grensekontrollen, før disse produktene kan komme inn i landet, ut på markedet og i verste fall føre til flere dødsfall, sier tolldirektøren.

Cannabis fra Nord-Amerika

Tolletaten har også beslaglagt nærmere to tonn hasj og marihuana. Mye av det kommer også postveien.

– Selv om sammenlagt mengde er på samme nivå som året før, har det vært en kraftig økning i mengde marihuana-beslag i post- og kurersendinger. I 2023 var beslaglagt mengde på over 100 kilo, over dobbelt så mye som i 2022, ifølge etaten.

I 2020 ble det tatt 25 kilo, og mengden har doblet seg årlig siden 2021. Det skjer samtidig som den totale postmengden øker kraftig.

– Dette gjør kontrollen svært krevende for Tolletaten. Likevel har vi avdekket mer cannabis i post- og kurersendinger i 2023 enn vi noen gang har gjort, sier Børmer.

Flesteparten av beslagene er sendt fra USA og Canada, hvor stoffet er lovlig mange steder. I land hvor cannabis er lovlig, er tilgangen høy, prisene lave og det er lav eller ingen risiko i avsenderlandet, påpeker Tollvesenet.

De samarbeider tett med andre land, og ikke minst EU, for å bremse smuglingen.

Mange knivbeslag

Antall beslaglagte kniver og andre voldsprodukter fortsetter også å øke. I 2022 ble det beslaglagt dobbelt så mange som året før. I 2023 har beslagstallet økt ytterligere med nesten 40 prosent.

– I år har vi beslaglagt 1288 stykk voldsprodukter. Det er tre hver dag. I all hovedsak er det kniver regulert av våpenforskriften som beslaglegges, men Tolletaten gjør også beslag av andre regulerte voldsprodukter som batonger, slåsshansker, pepperspray og lignende, sier Børmer.

Falske merkesko i hopetall

Antall beslag av piratkopierte varer har ifølge Tolletaten økt formidabelt fra 2022 til 2023 – til sammen rundt 189.700 varer. Mye av dette var falske Swims-sko.

– Det første beslaget utgjorde til sammen over 130.000 falske par Swims-sko og er trolig det største beslaget av falske merkevarer som er gjort i Norge noensinne.

Børmer understreker at falske varer kan virke uskyldig, men at det representerer en betydelig samfunnstrussel.

– Piratkopier kan inneholde skadelige stoffer, ha svært lav kvalitet og finansierer organisert kriminalitet, som menneskehandel, narkotika, hvitvasking og ulovlig våpenhandel, sier tolldirektøren.