Reagerer på sivilt ansatte på OPS: – Som om vi skulle ansette sivile på patrulje 

Tidligere i uken ble det kjent at Troms politidistrikt søker etter sivilt ansatte på operasjonssentralen. Det har vakt reaksjoner fra flere hold. 

I utlysningsteksten kommer det frem at arbeidsoppgavene er å besvare henvendelser til operasjonssentralen, vurdere behovet for politiinnsats, prioritere oppdrag og foreslå oppdragsløsning til oppdragsleder og operasjonsleder. 

I tillegg er det å gi råd og støtte til innsatsressurser ved behov for informasjon og veiledning. Samt ved behov betjene distriktets sentralbord. 

Blant de som reagerer er Renate Berntsen Hansen, oppdragsleder og vara tillitsvalgt på operasjonssentralen i Vest politidistrikt. Hun forklarer at mange av de ansatte på operasjonssentralen er svært kritisk til dette. 

– Jeg anser operasjonssentralen som en operativ del av politiet. Det blir som om vi skulle begynne å ansette sivile på patrulje, sier Hansen. 

Hun peker på at det er viktig at ansatte på operasjonssentralen har bred politifaglig erfaring, og at det inkluderer både bachelorutdanningen og arbeidserfaring som politi. 

– Hvordan skal en sivil klare å oppnå politifaglig erfaring på så kort tid? Når jeg ser på utlysningen fra Troms, ser det ut som at de sivile skal gjøre akkurat det samme som en med politiutdanning. Det tar ganske lang tid å komme dit at man får den forståelsen som vi trenger på operasjonssentralen, sier Hansen. 

– Kan gå på sikkerheten løs

Hun legger til at hun frykter at operasjonssentralen kommer til å bli en telefonsentral, som ikke klarer å drifte distriktet på en god nok måte, og at det kan gå på sikkerheten løs for patruljene. 

Hun peker blant annet på skytedramaet i Bergen i forrige uke, hvor en mann nå er siktet for drapsforsøk, etter at han forskanset seg i et hus og skjøt mot politiet. Hansen er redd oppdragsløsningen ikke hadde blitt like god om en sivilt ansatt skulle styrt oppdraget. 

– Jeg er redd for at det kunne gått galt. Vi har snakket om at vi kan ikke se for oss at en sivilt ansatt kunne gjort den jobben. Vi skal være en støtte, rådgiver og veileder for patruljene der ute. Det er en kunnskap vi har tilegnet oss ved utdanning og arbeidserfaring, sier Hansen. 

Dersom sivile skal jobbe på operasjonssentralen, mener hun resultatet vil bli at patruljene må være enda mer selvstendige, og ikke kunne lene seg på operasjonssentralen på samme måte. 

– I andre deler av politiet er det bra å ha sivile, og vi har behov for det. Men å ha sivile på operasjonssentralen er korttenkt, sier hun. 

– Nærmeste sosial dumping

Blant dem som reagerer er Olve Eikeli Nystuen, nestleder i PF Vest. Han peker på flere grunner til at han mener dette er feil vei å gå. 

– Det ene momentet er det politifaglige. De som sitter på operasjonssentralen bør være like eller mer erfarne enn de som er i patruljebilene. Det er operasjonssentralen som prioriterer oppdrag, og de skal bistå patruljene i oppdragsløsningen. De skal ikke bare være en ressurs og støtte for de som jobber i førstelinje, men også beordre patruljen. Det krever tillitt mellom operatør og patrulje. Den tillitten baserer seg på profesjonsfelleskap, politifaget og forståelsen for risikoen yrket i ytterste konsekvens medfører. Det krever at man har hatt støvlene på en gang. De som er politifaglige operatører på operasjonssentralen i dag, føler seg jo, unnskyld utrykket, pisset på av POD og politidirektøren når kompetansen deres kan byttes ut med en 19-åring med et årsstudium, som kun skal gjennom et kort opplæringskurs, sier Nystuen. 

Han legger til at i Vest politidistrikt er det krav om to års erfaring som politi, for å kunne jobbe på operasjonssentralen. 

– Det er ofte de beste av oss som jobber der. Det er en svært krevende og kompleks rolle med stort ansvar. Det tredje momentet er lønn. Hvorfor skal arbeidsgiver velge en som har politiutdanning og erfaring, når de kan hente inn nesten hvem som helst fra gata? Hvilke andre steder i arbeidslivet er kravet så lavt? Dette er det nærmeste jeg har sett sosial dumping i politiet, sier Nystuen. 

Han mener de politiutdannede operatørene kommer til å tape stort lønnsmessig. 

– Kunne endt galt

Han peker videre på at de har eksempler på situasjoner som kunne endt svært galt hvis personen som styrte patruljene ikke hadde hatt politifaglig kompetanse. 

– I utlysningsteksten har arbeidsgiver byttet ut bachelorutdanningen ved Politihøgskolen med at det kun kreves 60 studiepoeng og at de som søker kan sikkerhetsklareres. Da går politiutdanningen for lut og kaldt vann inne hos POD. Dette er et vanvittig statustap for operatørene og våre medlemmer med politiutdanning. Hadde jeg vært operatør hadde jeg vært rasende på arbeidsgiver, sier han. 

– Arbeidsgiver får ikke tak i nok politiutdannede. Hva tenker du de bør gjøre for å fylle disse stillingene? 

– Da må de se på andre virkemidler som lønn og arbeidsvilkår. Eller sentralisere operasjonssentralene til bo og arbeidsregioner med et tilstrekkelig rekrutteringsgrunnlag. Det er i alle fall helt feil å gå ned på kvalitet og faglig kompetanse, sier Nystuen. 

– Det er  mange steder det er rett med sivil kompetanse i politiet, og mer av det. Men det er også steder hvor det ikke er rett, og her er det helt klart ikke rett, sier han. 

Også Unn Alma Skatvold, leder i Politiets Fellesforbund, har kastet seg inn i debatten. I et leserinnlegg i Politiforum skriver hun at «ingen ville akseptert at AMK-sentralene ble bemannet med personer uten medisinskfaglig utdanning». 

– Har god erfaring 

Svend Martin Bjelland, leder for Oslo politiforening, forteller at de har erfaring med sivile på operasjonssentralen over flere år. 

– Vi ruter alle 112-samtaler via sentralbordet med sivile operatører, før de kommer inn til operasjonssentralen. Grunnen til at vi startet med det var at det var så ekstremt mange 112-samtaler som ikke var reelle 112-samtaler. Det har gått veldig fint, og den ordningen har vedvart også etter flere evalueringer, sier Bjelland. 

Han legger til at de i tillegg også har noen sivilt ansatte inne på operasjonssentralen. 

– De styrer ikke oppdragene, men ordner rutinetrinn, som for eksempel søk i registre etter anmodning fra patruljer ute, eller telefonvarsling. Det er oppgaver som støtter opp om den operative driften, men de er ikke involvert i operative beslutninger, sier Bjelland. 

– Vi har hatt sivilt ansatte over flere år, og har god erfaring med det. Men det er et klart skille for hva de kan gjøre, og ikke kan gjøre, og det går på det operative politiarbeidet, sier han. 

– Navet i det operative politiarbeidet

Også blant innsatslederne er det reaksjoner. Casper Kaland, tillitsvalgt for innsatslederne i Vest, er tydelig på at initialfasen av et oppdrag er svært viktig. 

– Når operasjonssentralen mottar meldinger krever det erfarne operatører, og helst at de som mottar meldingene har erfaring fra patrulje selv, så de vet hva vi trenger. Det handler om hva som er essensiell informasjon, hva vi trenger for å nivåsette oppdraget og prioritere det, sier han. 

Kaland er tydelig på at det er viktig med sivilt ansatte i etaten, men at det ikke er riktig i stillinger hvor politikompetansen er viktig. 

– Operasjonssentralen er navet i det operative politiarbeidet. Hvem som sitter der er viktig for kvaliteten på det operative arbeidet som blir utført. Operasjonssentralen er ikke en telefonsentral. Det er en alarmsentral. Jeg som innsatsleder er avhengig av å få de viktige opplysningene i de oppdragene jeg leder, og der er politikompetansen viktig, sier han.

POD: Mer bruk av annen utdanninggsbakgrunn

Politidirektør Håkon Skulstad er tydelig på at kjernen i samfunnsoppdraget til politiet krever politiutdannelse. Men han påpeker at samfunnsutviklingen og kriminalitetsbildet tilsier at også annen kompetanse er nødvendig for å løse etatens kjerneoppgaver. 

– Vi må evne å møte utviklingen i kriminaliteten, og justere både måten vi løser våre oppgaver på, og sørge for at vi har tilgang på riktig kompetanse. Det kan innebære mer bruk av annen utdanningsbakgrunn i roller som tidligere har vært ivaretatt av politiutdannede, forklarer politidirektør Håkon Skulstad. 

Han viser til at flere politidistrikt utreder hvordan de i større grad kan kombinere politifaglig og annen fagkompetanse for å løse politiets samfunnsoppdrag på oppgaver som i dag er lagt til operasjonssentralen og sentralbordet. 

– I tilfeller hvor det vil være aktuelt å ansette personer med annen bakgrunn enn politi, vil dette være for å få inn komplementær kompetanse, som for eksempel kan bidra til å avlaste de politiutdannede, slik at deres kapasitet kan spisses mot de oppgavene som krever spesifikk politikompetanse. Samtidig vil det også kunne være aktuelt å supplere dagens politikompetanse med spesifikk etterretningskompetanse innenfor et operasjonssenterkonsept for å støtte med sanntidsetterretning, sier han. 

– Dagens utfordringsbilde krever at vi videreutvikler konseptet vårt for operativ ledelse av politiinnsatsen i forbindelse med at vi nå får tilgang på ny teknologi. Jeg setter pris på at politidistriktene utforsker ulike muligheter når situasjonen krever det, men det må ikke gå på akkord med kvaliteten på tjenestene politiet leverer til innbyggerne, og folkene våre i førstelinjen, sier politidirektøren.

Skulstad forklarer at behovet for å ansette annen kompetanse enn politi i roller som tidligere var besatt av politiutdannede, er en utvikling som har tvunget seg fram etter at mange politidistrikt nå erfarer at det er vanskelig å få tak i politiutdannede. 

– Politiet er avhengig av medarbeidere som kan utfylle hverandre på kompetanse. Selv om det politifaglige alltid vil være bærende i politiet, er vi også avhengig av annen kunnskap og ekspertise for å kunne holde tritt med kriminalitetsutviklingen og svare på politiets samfunnsoppdrag, avslutter politidirektøren.