PST og E-tjenesten: Kina og Russland utgjør de største truslene mot norsk sikkerhet

Kina og Russland utgjør sammen og hver for seg den største etterretningstrusselen mot Norge i 2024. Fra russisk hold er det også en viss fare for sabotasje.

Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mottok mandag sikkerhetstjenestenes trusselvurderinger for 2024. Også i år er det Russland og Kina som utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge.
Justis- og beredskapsminister Emilie Enger Mehl (Sp) og forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) mottok mandag sikkerhetstjenestenes trusselvurderinger for 2024. Også i år er det Russland og Kina som utgjør den største etterretningstrusselen mot Norge.
Publisert Sist oppdatert

Kina og Russland utgjør en større og stadig økende etterretningstrussel mot Norge. Bildet er alvorligere enn på mange år, ifølge sikkerhetsmyndighetene.

– Det er krevende. Vi står i et trusselbilde som er helt annerledes enn det har vært de siste ti årene, sa PST-sjef Beate Gangås da hun svarte på spørsmål om tjenestens siste trusselvurdering mandag.

Kina og Russland utgjør sammen og hver for seg den største trusselen mot norske sikkerhetsinteresser. Ikke bare er risikobildet vesentlig skjerpet de siste året - norske sikkerhetsmyndigheter er forberedt på at etterretningsvirksomheten til de to landene kommer til å øke vesentlig i omfang de neste årene.

Det ble tydelig for alle som fulgte overrekkelsen av de årlige trussel og risikovurderingene til Politiets sikkerhetstjeneste (PST), Etterretningstjenesten og Nasjonal sikkerhetsmyndighet (NSM) mandag for middag.

– Vi står i dag overfor en farligere sikkerhetspolitisk situasjon enn for et år siden. Utviklingen framover er usikker. Interessekonfliktene mellom autoritære stater og Vesten blir tydeligere, sa sjef Nils Andreas Stensønes for E-tjenesten da han redegjorde for hovedtrekkene i trusselvurderingen Fokus 2024.

Venter forverring

PST venter at etterretningstrusselen fra Kina kommer til å tilta i løpet av de nærmeste årene. Det skyldes særlig det forverrede forholdet mellom Kina og Vesten, Kinas ønske om økt kontroll over forsyningskjeder og posisjonering i Arktis.

I årets nasjonale trusselvurdering offentliggjør PST for første gang dessuten at kinesiske forskningsledere, gjesteforskere og studenter fra institusjoner tilknyttet det kinesiske militæret jobber i Norge. Denne typen forskningsarbeid bidrar direkte eller indirekte til utviklingen av Kinas militære kapasiteter, ifølge PST-sjef Gangås.

Sikkerhetsmyndighetene er dessuten opptatt av det stadig tettere samarbeidet mellom Kina og Russland. Blant annet er Kina en vesentlig leverandør av støttemateriell og teknologi til den russiske krigsindustrien og krigføringen i Ukraina.

– Krigen bidrar fremdeles til å skjerpe etterretningstrusselen fra Russland. Samtidig gjør Norges NATO-medlemskap og vår felles grense at Russland vil bruke etterretningstjenestene sine mot norske mål i overskuelig fremtid, skriver tjenesten.

Krig og polarisering

PST venter at Russland og Kina vil gjennomføre flest forsøk på å skaffe norske varer og teknologi på fordekte måter for å styrke deres eget militærvesen. I tillegg vil også andre stater på grunn av bekymring forsøke å anskaffe teknologi som er relevant for deres militære våpenprogrammer, inkludert utvikling av masseødeleggelsesvåpen og leveringsmidler til disse.

Opptrappingen av krigen i Ukraina for to år siden og polariseringen i verdenspolitikken utgjør et stadig tydeligere bakteppe for truslene mot norsk sikkerhet.

  • Kina og Russland kommer til å drive aktiv etterretning mot Norge og norske interesser også i år. 
  • Etterretningen vi rette seg både mot enkeltpersoner og virksomheter i Norge. 
  • Cyberoperasjoner og rekruttering av kilder vil være blant de mest sentrale. 
  • Norsk petroleumsinfrastruktur kan bli rammet av fysisk sabotasje og destruktive cyberangrep.

NSM: Demokrati under press

Nasjonal sikkerhetsmyndighet forsøker å forebygge alle forsøk på digitale angrep eller inntrengning i alle sivile interesseområder for utenlandsk spionasje eller etterretning. I årets rapport trekkes det fram at 64 land og EU skal gjennomføre valg.

– Kunstig intelligens gjør fabrikkerte nyheter stadig mer troverdige. Kombinert med at desinformasjon kan spres på en helt annen skala enn tidligere, utfordres grunnmuren i demokratiske styresett, skriver NSM.

Utviklingen av og spredningen av kunstig intelligens vil kreve mer årvåkenhet fra ansvarlige myndigheter, men også den enkelte som må være våkne for utfordringene det representerer.

Powered by Labrador CMS