Politisommer

Odd Reidar Humlegård: - Lokal tilstedeværelse er ikke nok når mye av kriminaliteten kommer fra et annet kontinent

Odd Reidar Humlegård, Interpols nye spesialrepresentant, mener man kan gjøre mye selv og i organisasjonen man jobber for å unngå cyberangrep.

Publisert Sist oppdatert

I «Politisommer» svarer ansikter fra politiet på spørsmål om sommeren og politihverdagen.

Dagens gjest er: Odd Reidar Humlegård

Odd Reidar Humlegård er Interpols nye spesialrepresentant til FN. Han startet i jobben i mai i år. Dette er første gang Norge har en slik posisjon.

– Hva gjør du for å slappe av om sommeren?

- Med lysere og lengre dager blir det jo mer uteaktiviteter, og det er god avslapping for meg. Jeg slapper bedre av med turer ved fjord og fjell, eller med hagearbeid, enn med en bok. Jeg er litt for rastløs til å ligge i en hengekøye.

- Hvor reiser du på ferie?

- I min familie har ferie om sommeren vært knyttet til båtliv. Fra jeg var liten har vi brukt båt i skjærgården i Telemark og nedover langs sørlandskysten. Den gangen var det langt færre båter, de var vesentlig mindre, og de gikk sakte. Så når maksfarten var 6 knop var Lyngør et eksotisk sted langt fra Porsgrunn. Da jeg fikk egne barn ferierte vi i båt i mange år. Da jentene ble større var vi endel sommere i Italia og Frankrike. Litt geografisk avstand til jobben synes jeg vel også har bidratt til feriefølelsen.

– Er det noe du ikke får tid til til vanlig, som du får gjort i ferien?

- I ferien blir det jo mer tid sammen med familien og til å dra på besøk eller til å få besøk fra slekt og venner. Man sier at ferie er å gjøre noe annet, så det å ikke ha noe spesielt man skal få gjort er vel noe av poenget med ferie synes jeg.

– Hvorfor er det viktig å ta ferie fra jobben?

- I en ellers travel hverdag er det viktig å gire ned noen uker. Sammenhengede ferie i tre uker har vært noe jeg har prioritert. Jobben har krevd mye av tiden i mange år, og i tillegg har jeg ukependlet mellom Porsgrunn og Oslo. Derfor har jeg satt ekstra pris på noen sammenhengende uker med familien. Alle har godt av noen uker borte fra jobb, det er noe å se frem til og noe å tenke tilbake på, når vintermørket senker seg.

– Leser du mail fra jobben i ferien?

- Så lite som mulig egentlig. Så tenker jeg at det er forskjell på å lese mail og på å svare på eller sende mail. Hvis man bare leser for å holde seg oppdatert, forstyrres ihvertfall ikke andre enn egen feriefølelse. Hvis man svarer på mail eller sender mail, og særlig i en lederrolle, vil det fort skapes forventninger om at andre også skal være tilgjengelig i ferien. Det sender et feil signal tenker jeg, og det kan fort bli litt uklare ansvarsforhold hvis man i tillegg har en som fungerer i stillingen. Men i mange år har jeg hatt jobber hvor jeg har måttet være tilgjengelig, så jeg har alltid hatt telefonen på om noe var viktig. Men mail bør i ferien i størst mulig grad begrenses til postkort til slekt og venner.

– Ser du frem til å komme tilbake på jobb igjen etter ferien, og hva gjør i så fall at du ser frem til tiden fremover?

- Etter noen ukers slaraffenliv synes jeg alltid det er hyggelig å komme tilbake til daglige rutiner, jobb og kollegaer. Siden jeg nå har begynt i ny jobb er det mye å sette seg inn i. Jeg ser frem til å bli bedre kjent med mange nye kolleger i INTERPOL, og samarbeidspartnere i FN og andre sentrale aktører. Det er mye å sette seg inn i og det er jo et høyt tempo i denne byen som aldri sover.

– Hva er dine sommerfavoritter? (Aktiviteter, mat, drikke, musikk)

- Når sommeren byr på gode norske råvarer i sesong, og vi har lyse sommerdager trives jeg godt med å stelle i stand måltider for familie og venner, utendørs. Musikken følger også årstiden til en viss grad synes jeg. Jeg spiller variert musikk om sommeren, siste nytt og noe veldig gammelt, men jeg synes nok gamle klassikere fra 80-tallet har tålt tidens tann.

– I mai startet du som Interpols nye spesialrepresentant til FN. Hvordan har det vært så langt?

- Det har vært mye nytt, på alle vis. Ny rolle i ny organisasjon, med nye kolleger og nye arbeidsformer i et internasjonalt miljø har jo vært en omstilling for en som nettopp ble 60 år. Men jeg kjenner litt til noen av de viktigste samarbeidspartnerne internt og eksternt og jeg er tatt veldig godt i mot. Så er det alltid hyggelig å høre mange si mye godt om andre fra Norge som har jobbet i INTERPOL, FN-misjoner og så videre. Norge har vært en solid bidragsyter til INTERPOLs arbeid, til FN-misjoner og annet annet internasjonalt politisamarbeid. I New York kommer jeg også til å jobbe nært med politirådgivere ved landenes faste delegasjoner og selvfølgelig vårt eget polititeam ved den Norske delegasjonen i New York, som ledes av Jon Christian Møller.

– I denne jobben arbeider du blant annet med bekjempelse av transnasjonal organisert kriminalitet, terror og cyberkriminalitet. Hva er dine arbeidsoppgaver i forbindelse med dette?

- Du nevner de tre viktigste satsningsområdene for INTERPOL og disse omraadene er helt sentrale for samarbeidet med FN og andre organisasjoner i New York. Disse områdene virker jo også sammen, de er i sin natur internasjonale, grensekryssende og må forebygges og bekjempes internasjonalt, nasjonalt og lokalt. Lokal tilstedeværelse er ikke nok når mye av kriminaliteten kommer fra et annet kontinent.

Det har vært et dramatisk skifte de siste ti årene i hvordan man må organisere og ressurssette politisamarbeid lokalt, nasjonalt og internasjonalt. Disse tre kriminalitetsområdene blir viktige også i mitt arbeid i New York. Sikkerhetsrådet i FN spiller en helt sentral rolle i det internasjonale sikkerhetspolitiske arbeidet med å forebygge og å sanksjonere. FN og INTERPOL har en omfattende samarbeidsavtale som dekker en bred portefølje og som krever tett samarbeid med de forskjellige fagmiljøene i INTERPOL verden rundt.

I 2018 utarbeidet INTERPOL the Seven Global Policing Goals som en oppfølging av FNs bærekraftsmål. Politiets rolle i å forebygge og bekjempe kriminalitet anerkjennes i stadig større grad som sentralt for å nå disse målene. Og dette blir en viktig del av mitt daglige arbeid i New York. Jeg vil også ha ansvaret for INTERPOLs kontor i Wien som samarbeider med UNODC, som er FNs avdeling som jobber mot narkotika og annen kriminalitet.

– Dette er kriminalitet hvor metodene endrer seg raskt, og kriminalitet som beveger seg over landegrenser. Hvordan kan man beskytte seg mot for eksempel cyberangrep?

- Man kan jo gjøre en del selv og i organisasjonen man jobber. Med god IKT- infrastruktur, fokus på sikkerhet og oppdatert programvare som bygger barrierer og så videre. Men det kreves også internasjonale konvensjoner og samarbeid på tvers av landegrensene, og det må bygges opp kompetanse og kapasitet.

Noe av det siste jeg gjorde som politidirektør var å beslutte opprettelsen av det nasjonale cyber crime centerter på Kripos, NC3. Norge er langt fremme på digitalisering, det er bra, men gir også en sårbarhet. Det nasjonale samarbeidet med andre sentrale aktører er blitt bedre de siste årene. Det har vært en betydelig styrking av politiets beredskap gjennom reformarbeidet de siste årene.

På samme måte som politiets tradisjonelle operative beredskap må holdes ved like og utvikles, kreves det også kontinuerlig satsninger innenfor cyberkapasiteter. Det er derfor viktig å satse videre på kapasitet og kompetanse ved NC 3 ved Kripos, men også i politidistriktene. Og Norge må delta i det internasjonale samarbeidet, i INTERPOL, Europol og andre sentrale fora, der er det mye å lære innen et felt som er i en rivende utvikling.

Norge vil i bli utsatt for alvorlige angrep i årene fremover, da må ressursene finne hverandre - og ressursene må finnes.

Her kan du lese flere Politisommer-intervjuer.