Politisk snuoperasjon - droppet forbud mot kinesiske droner

Et forslag om å stenge kinesiske droner ute fra statlige virksomheter kunne fått store konsekvenser for politiet.

Det norske politiet bruker i dag droner fra kinesiske DJI.
Publisert

Forbudet ble stemplet som nødvendig for rikets sikkerhet, men bare dager før saken skal debatteres i Stortinget, har politikerne plutselig tatt en helomvending. 

Vi vil ikke forby droner fra Kina.

Erlend Larsen.

– Vi vil ikke forby droner fra Kina. Men vi er tydelige på at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med, sier Erlend Larsen som sitter for Høyre i transportkomiteen.

Fra forbud til fleksibilitet

Slik forslaget i transportkomiteen opprinnelig var formulert, innebar det et totalforbud mot kinesiske droner i statlige virksomheter. 

Et slikt forbud kunne fått store konsekvenser for politiet, som i dag bruker droner fra kinesiske DJI.

Etaten står i tillegg midt i en droneanskaffelse til en verdi av 300 millioner kroner.

Politiet står midt i en anskaffelsesprosess.

Hva et forbud ville betydd for anskaffelsesprosessen, eller for dronene politiet allerede har, er uklart. 

Nå har det kanskje heller ikke så mye å si.

Onsdag tok Politiforum nemlig kontakt med transportkomiteen. Da var beskjeden at de vurderte den opprinnelige innstilingen som «for streng». 

Et par timer senere var den betydelig justert.

– Generelt vil et forbud mot kinesiske droner bli vanskelig for mange norske bedrifter som selger droneteknologi i Norge, sier Jone Blikra fra Arbeiderpartiet.

– Vi må vise tillit 

Blikra, som er utdannet politi og i mange år jobbet i etaten, forklarer videre at kinesiske droner utgjør opp mot 85 prosent av markedet. Han mener et forbud ville gjort det krevende å videreutvikle norsk dronenæring. 

Fra venstre: Jone Blikra (Ap), André Skjelstad (V) og Erlend Larsen (H).

Av den grunn er han fornøyd med kursendringen. 

– Derfor er jeg glad for at et bredt politisk flertall nå vil arbeide videre med mulighetene droneteknologien gir, men forsterke det sikkerhetsmessige fokuset ved dronevirksomhet, sier Blikra. 

Ingen tar lett på den sikkerhets-risikoen som datalekkasje eller hacking av droner representerer.

Andre Skjelstad.

Også Venstre har tatt til orde for en mer fleksibel tilnærming. 

Partiet peker på at tillit til etatene og aktørene i bransjen må ligge til grunn.

Ifølge Venstres André Skjelstad er dronenæringen i vekst, og han mener de aller fleste aktørene opptrer ansvarlig.

– Ingen tar lett på den sikkerhetsrisikoen som datalekkasje eller hacking av droner representerer. Vi må vise tillit til at norske selskaper og statlige etater vurderer nøye hvordan de bruker dronene, og vekter sikkerhet mot formålet ved bruken, sier Skjelstad.

Behandles førstkommende mandag 

Det nye flertallsforslaget lyder nå slik:

«Stortinget ber regjeringen sørge for at staten i sine anskaffelsesrutiner legger vekt på sikkerhetsaspektene, og etablerer risikobaserte vurderingskriterier for anskaffelse av programvare og droneteknologi fra leverandører i land Norge ikke har sikkerhetspolitisk samarbeid med.»

Saken skal etter planen behandles i Stortinget førstkommende mandag.

Ifølge pressemeldingen komiteen sendte til Politiforum, er det Høyre, Arbeiderpartiet og Venstre som står sammen om formuleringen. 

Powered by Labrador CMS