Politireserven ble etablert i 1952, og var hjemlet i polititjenestepliktloven. Reserven har ikke blitt brukt siden OL på Lillehammer i 1994, og ble besluttet nedlagt av den forrige regjeringen høsten 2019.

«På bakgrunn av at politireserven ikkje har blitt brukt på om lag 25 år og at styrkinga av kapasiteten i norsk politi er betrakteleg styrka dei siste åra, legg regjeringa opp til å avvikle politireserven f.o.m. 2020», slo regjeringen fast i sitt forslag til statsbudsjett for 2020.

Nå er politireserven igjen aktuell, denne gangen som et alternativ i regjeringens foreslåtte politiforsterkningsressurs.

Ble bestilt etter Russlands invasjon

Politiforsterkningsressursen ble bestilt av Justis- og beredskapsdepartementet i mai i fjor, noen måneder etter Russlands invasjon av Ukraina.

«Den nasjonale håndteringen av koronapandemien og den pågående krigen i Ukraina har synliggjort at det er behov for å ha en nasjonal evne til å hurtig øke politiets kapasitet til å løse politioppgaver», skrev departementet i sin bestilling til Politidirektoratet (POD).

En slik politiforsterkningsressurs skal ifølge departementet «kunne settes inn på kort varsel og ha tilstrekkelig kompetanse til å kunne løse relevante politioppgaver», og må «kunne løse politioppdrag i hele landet».

Fem alternativer

Under en debatt i regi av Norsk politilederlag i Parat under Arendalsuka, pekte assisterende politidirektør Håkon Skulstad på hvordan Heimevernet bisto politiet både under pandemien og i innledningen av krigen i Ukraina.

– Heimevernet er en forsterknings- og støtteressurs som er tilgjengelig på gitte vilkår, men i en del sammenhenger vil heller ikke disse ressursene være tilgjengelige, sa Skulstad, og pekte både på ekstremvær og krig.

– Da handler det om å ha en kapasitet med riktig kompetanse som er tilgjengelig. En gruppe hos oss har gjort en utredning som nå har levert et forslag på spørsmål fra regjeringen om en forsterkningsressurs. De jobber ganske bredt, og står igjen med fem ulike muligeheter for hvordan man kan dekke dette forsterkningsbehovet, sa han videre.

– Mer kompetent politireserve

Øverst på lista står reetableringen av det Skulstad kaller «en mer kompetent politireserve».

– Det som ble problemet med den forrige politireserven var at de ble for lite brukt og for lite trent, og i praksis var det ikke en reell ressurs hvis det skulle dra seg til, sa assisterende politidirektør under Arendalsuka.

I sitt oppdragsbrev til POD understreker dagens regjering at de legger til grunn at en politiforsterkningsressurs består av «personell som kan tjenestegjøre som politi med politimyndighet».

Politiforum har fått avslag på innsyn i PODs forslag, og har heller ikke lykkes med å få noe intervju med Politidirektoratet om alternativene de har foreslått for politiforsterkningsressursen.

Vurderer deltidspoliti

I forslaget POD nå har levert, skisserer direktoratet ytterligere fire alternativer i tillegg til reetablering av politireserven. Alternativene innebærer ifølge Skulstad bruk av:

• Deltidspoliti.
• Politistudenter under utdanning.
• Politipensjonister.
• Ansatte i sikkerhetsbransjen.

– Deltidspoliti er en diskusjon vi har hatt i distriktene, hvor det er et problem å beholde tilstrekkelig bemanning. Slik at hvis det drar seg til, så har de noen utvalgte i distriktene som kan støtte, som har fått ekstra kompetanse og har gjennomført vandelsjekk. Studentene på Politihøgskolen som har kommet et stykke ut i studieløpet, er en aktuell gruppe. Sammen med politipensjonister som er friske både i hode og kropp, sa Skulstad på Arendalsuka.

Samarbeid med sikkerhetsbransjen

Det siste alternativet er samarbeid med sikkerhetsbransjen.

– At vi kan få enda mer ut av samarbeidet med sikkerhetsbransjen, det er det ikke noe tvil om. Innenfor de rettslige rammene som ligger der i dag, understreket Skulstad.

Politiet og sikkerhetsbransjen har hatt et formelt samarbeid siden daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård og NHO-sjef Kristin Skogen Lund signerte en samarbeidsavtale i 2018.

Skulstad understreket at uansett løsning, forventer samfunnet at politiet skal samvirke godt med alle ressurser.

– Da må vi planmessig samvirke. Vi må ha klarert roller og ansvar. Vi ser at når det drar seg til, er det politiet som er den sentrale aktøren, sammen med de andre myndighetene. Da må vi være forberedt, noe vi mener at vi er, understreket han.

Det vil være opp til regjeringen og Stortinget hva som skjer med forslaget til politiforsterkningsressurs.

– Dette er nå på høring, og vil være et politisk spørsmål til slutt, sa assisterende politidirektør.