— Vi støtter politimesteren i sitt formulerte behov for et beredskapshelikopter i Finnmark. Det er absolutt på sin plass innenfor et vidt spekter av oppgaver. Og en av dem er å bidra i grenseoppdraget, sier oberstløytnant Michael Rozmara til Politiforum.

Ønsker fast helikopter

— På permanent basis?

— Jeg støtter hennes vurdering av at det bør være et helikopter her permanent. Det trenger ikke være et politihelikopter som flyr kontinuerlig 24-7. Det vil ikke være mulig. Men et helikopter som settes inn i forhold til gjeldende trusselvurdering og det man må håndtere, vil være en fantastisk ressurs. Som en beredskapsressurs.

— Hvor viktig er det med tanke på oppdragsløsing?

— Politihelikopter er viktig i perioder. Spesielt i håndteringsøyemed, svarer Rozmara.

Sikkerhetspolitiske endringer

Politiforum møter oberstløynanten på hans kontor i leiren i Høybuktmoen, ikke langt unna Kirkenes lufthavn. Det er den siste dagen av februar. Utenfor er det sterk vind og snøføyke. Vinden er kald og klimaet ugjestmildt.

Det er et ikke ukjent fenomen i Finnmark på vinterstid.

Men i tillegg er det sikkerhetspolitiske klimaet blitt vesentlig kaldere etter Russlands storinvasjon av Ukraina 24. februar i fjor.

Politimester Ellen Katrine Hætta i Finnmark politidistrikt har derfor bedt om at det blir stasjonert et politihelikopter permanent i grenseområdet. Tidligere har politihelikopteret vært stasjonert i perioder i grenseområdet, men det er i praksis blitt flyttet sørover eller til andre steder i nord etter ganske kort tid.

Endret situasjon

Sjefen for grensejegerne i Garnisonen i Sør-Varanger (GSV) slår fast at behovet for et sivilt politihelikopter er blitt større det siste året.

— Hvorfor det?

— Situasjonen har endret seg.

— På hvilken måte?

— Det er jo et økt press mot norsk landegrense. Viljen hos andre har også økt, til å bevege seg fra øst til vest. Det er flere mennesker som kunne tenke seg å ta seg til vesten. Fra russisk side. Det er en situasjonsendring, sier oberstløytnant Michael Rozmara.

Det har de siste årene vært flere grensekrenkelser. Og i 2015 kom det en flyktningebølge på 6.000 flyktninger over den norsk-russiske grensen i Finnmark. Flyktningestrømmen var tilrettelagt av den russiske sikkerhetstjenesten FSB og russiske kriminelle grupper.

En repetisjon av et slikt scenario eller andre sivile kriser for å teste norsk reaksjonsevne er noe politiet i Finnmark og Forsvaret i nord ikke kan utelukke.

Godt samarbeid

Grenseoppdraget er det Finnmark-politiet som har, gjennom en kongelig resolusjon. Men i hverdagen bistår omtrent halvparten av dagens soldater ved jegerbataljonen GSV politiet med grenseovervåking.

Forsvarstoppen skryter av samarbeidet med Finnmark-politiet.

— Siden første gang jeg begynte å jobbe her i 2003, synes jeg det bare har utviklet seg og utviklet seg. Det blir mer og mer samkjørt. Den utviklingen som har vært i politiet, med faste stillinger som går mot oss, gjør at det egentlig er ganske sømløst. Det er to forskjellige etater med forskjellige kulturer, men som har lært hverandre å kjenne og jobbe sammen over tid. Jeg synes det fungerer veldig godt. Vi jobber metodisk godt sammen, sier Rozmara.

— Hva er den største utfordringen som gjenstår, vil du si?

— Det er jo samkjøre ressurstilgangen. Det er ulike ressursstrømmer som bidrar inn i å utvikle og løse oppdraget best mulig, og det er jo klare å samkjøre prosjekter som går på blå linje, eller sivil side, og militær side, sier oberstløytnanten og understreker at det er viktig at man både bygger tillit og deler informasjon løpende.

— Det er avgjørende for å forstå perspektiver og innfallsvinkler. Vi har forskjellige styringsdialoger og forskjellige sjefer, men vi møtes på en måte i det utførende leddet og får det til, sier han.

Trenger mer mobilitet

Politimester Ellen Katrine Hætta er på mange områder fornøyd med den økte ressurstilgangen i nord.

— Men det vi trenger, er bedre tilgang på nasjonale ressurser. Bedre tilgang på helikopter, blant annet. Bedre mulighet for å få flytte ressurser fra A til B, sier Hætta og understreker at helikopteret er tenkt brukt i innsatssituasjoner, ikke til grenseovervåking. Der kan det være mer aktuelt å bruke droner.

— Mobilitet er et nøkkelord, sier stabssjef Tarjei Sirmola-Tellefsen.

— Når vi har 198 kilometer med grenser og i verste fall vil måtte ta imot folk som kommer over grensen, enten desertører eller andre, da må vi også kunne ta vare på dem. Ikke bare observere. Hvis vi kan bruke et operativt helikopter kan vi flytte ting fort, i verste fall også under et skarpt oppdrag, sier han.

De to polititoppene i Finnmark understreker at det kun er et politihelikopter som kan operere tett opp mot grenselinjen. Forsvaret har selvpålagte restriksjoner for militær lufttrafikk i grenseområdet og må holde større avstand.

— FSB skjønner at politihelikopteret er et sivilt helikopter. De tenker ikke at dette er et NATO-helikopter, sier politimesteren.

Kan starte som sivilt scenario

Sjefen for Jegerbataljonen GSV i Øst-Finnmark er enig i at nettopp derfor bør det være sivile luftkapasiteter som opererer i grenseområdet. Han erkjenner at et mulig krigsutbrudd i Norge i nord i den første fasen kan fortone seg som et terrorangrep eller et annet sivilt scenario.

— Det er åpenbart at vi tegner opp en haug ulike scenarier. Og det gjør vi også sammen med politiet. For det er jo den gråsoneproblematikken som er krevende. I det øyeblikket stridsvognene ruller over grensen, er det liksom ikke noe tvil lenger. Det er alt frem til da som er vanskelig.

— Politiet i Finnmark har identifisert en del scenarier og hendelser som det er viktig å ha ekstra blikk på. Er det en ambisjon dere deler?

— Ja, svarer Rozmara og fortsetter: — Gode planer er viktige. Som vi kan justere. Vi trener og øver også kontinuerlig.

Les mer om de sikkerhetspolitiske endringene og utfordringene dette gir for politiets hverdag i Finnmark i neste utgave av Politiforum.