Fra 1. januar til og med 1. juni 2023 var det nasjonalt våpenamnesti der man kunne levere inn ulovlige våpen til politiet uten å risikere straff.

I juni kunne regjeringen fortelle om stor respons, da det ble levert inn 18.653 ulovlige våpen. Det er over dobbelt så mange våpen som ved sist amnesti i 2017. 

Etter amnestiet tok Forsvarsmuseet kontakt med flere politidistrikt da de ønsket å vurdere våpnene som var samlet inn for å ivareta eventuelle historisk interessante våpen for ettertiden. 

Men en ny rutine for destruksjon gjorde dette vanskelig, og satte i gang en omfattende byråkratisk runddans mellom de to etatene.

Sendes rett til destruksjon

Tidligere har Forsvarsmuseet hatt muligheten til å se gjennom innleverte våpen når det har ankommet Forsvaret for destruksjon, men slik fungerer det ikke lenger, ifølge sjef for samling- og dokumentasjonsavdelingen ved Forsvarsmuseet, Einar Hellvik.

I år blir våpnene pakket i transportkasser og plombert, og deretter sendt til destruksjon.

Dermed er det hos politidistriktene man må undersøke historisk verdi.

Museet tok derfor kontakt for å høre om de selv kunne se gjennom våpen før destruksjon. De fikk først nei grunnet den nye endringen. 

– Det ble senere spurt om heller distriktene kunne se gjennom våpnene før pakking, men dette var det ikke ressurser til å gjennomføre, ifølge Hellvik.

Seksjonsleder i Politidirektoratet (POD) Liv Aasberg Corneliussen bekrefter at de vurderte at en gjennomgang av innkomne våpen ville bety betydelig ressursbruk i politidistriktene. 

– Med tanke på distriktenes øvrige oppgaver, særlig i forbindelse med avslutningen av amnestiet, vurderte Politidirektoratet at en slik ressursbruk ikke kunne prioriteres. Det forelå heller ikke noen rutine for slikt samarbeid, sier hun.

Hellvik sier han har full forståelse for at Kripos og Politidirektoratet ikke har mulighet til å gå igjennom alle våpen da det kom inn så mange som det gjorde i år, samtidig trenger de å være raskt på ballen om det kommer inn et historisk interessant våpen.

– Vi er mer interessert i historien om våpnene, hvem har eid det og hva det har blitt brukt til. Derfor er det mer ønskelig for oss å være mer på ballen med en gang, og helst være i forbindelse med giver, ikke bare politiet, sier han.

Et eksempel er bombekasteren som er innsamlet i Finnmark politidistrikt. At en privatperson leverer inn noe sånt får de ansatte ved Forsvarsmuseet til å bli nysgjerrige.

Denne er trolig norskprodusert og fra første verdenskrig.

Fikk besøk av Forsvarsministeren

Sjefen ved museet Rustkammeret i Trondheim, Tormod Overland, sier en hel del av våpensamlingen til Forsvaret er kommet inn via amnestiene. 

Mange av de står utstilt på Rustkammeret.

Overland synes det er bekymringsverdig at det ikke finnes ressurser eller kompetanse til å luke ut de historiske våpnene i politidistriktene. 

Spesielt med tanke på antall våpen som ble samlet inn i år.

– Jeg er helt sikker på at ting har gått tapt. Det er garantert historiske våpen som har gått i kverna, sier Overland. 

Allerede siden amnestiet ble igangsatt i år tok han kontakt med politidistriktene for å sjekke hvordan gjennomgangen av våpnene skulle skje. 

Men han møtte fort stengte dører, viser et skriv Politiforum har fått innsyn i:

«Politidistriktene kan imidlertid ikke uten videre benytte våpen innlevert for destruksjon til andre formål, herunder å overlate våpnene til museum. Vi finner derfor ikke å kunne tillate Forsvarsmuseet å gjennomgå amnestivåpen før de sendes til destruksjon.»

Overland opplevde at det var liten vilje hos politiet til å samarbeide ettersom de hadde sine egne føringer de måtte følge uavhengig av Forsvarets behov.

Det var ikke før forsvarsminister Bjørn Arild Gram (Sp) besøkte Rustkammeret med en delegasjon i starten av september, at ting begynte å skje.

Overland benyttet besøket, som i utgangspunktet handlet om andre tema enn våpenamnestiet, til å fortelle om frustrasjonen tilknyttet gjennomgang av våpnene.

Ble innkalt til møte «ut av det blå»

Omtrent en måned senere mottok Overland en e-post fra POD, med innkalling til et nytt møte sammen med de og Kripos, der forskjellige alternativer for å sikre historiske interessante våpen var tema. 

Under møtet ble det diskutert hvordan museets behov kunne ivaretas i praksis. 

Forsvarsmuseet ga ifølge Corneliussen i POD tilbakemelding om at de kunne utarbeide en oversikt over mulige våpen eller våpentyper som kunne være av interesse for museet. Med en slik liste vil distriktenes arbeid med å vurdere fremtidig innleverte våpen bli forenklet og noe mindre ressurskrevende. 

Forsvarsdepartementet bekrefter ovenfor Politiforum at gjennomgang av innsamlede våpen ble tatt opp under forsvarsministerens besøk på Rustkammeret i september. 

«Etter besøket tok departementet opp saken med Justisdepartementet» svarer fagleder Marita Isaksen Wangberg i en e-post.

Lager ny rutine

Nå jobbes det nå med å formalisere retningslinjer for neste våpenamnesti, slik at eventuelle historisk interessante våpen blir sikret, og de som leverer de fra seg eventuelt kan godkjenne at våpenet kan havne på museum.

Forsvarsmuseet vil høre direkte med politidistriktene om det er mulighet til å se etter spesifikke våpen gjennom en liste som er produsert. 

– Politidirektoratet har per dags dato ikke mottatt denne listen fra Forsvarsmuseet, og ny rutine er dermed ikke utarbeidet, sier Corneliussen i POD.