Oppklaringsprosenten forsetter å falle

Over flere år har den synkende oppklaringsprosentene i politiet vært et tema.

Men heller ikke i fjor klarte politiet å snu den negative utviklingen.

Da lå oppklaringsprosentene på 40 prosent, mot 42 prosent i 2023 og 44 prosent i 2022.

Fjorårets oppklaringsprosent er den laveste siden nærpolitireformen ble innført i 2016. Siden da har den falt med «hele» 13 prosentpoeng.

Sammensatte årsaker

Riksadvokat Jørn Sigurd Maurud peker på at det er sammensatte årsaker til den fallende oppklaringsprosenten.

– I den senere tid har det vært et fall i oppklaringsprosent for de fleste kriminalitetstypene, men det er i særlig grad utviklingen innen vinning og digitale bedragerier som har bidratt til den nedgangen som nå ses for den totale saksporteføljen, skriver han i en e-post til Politiforum.

Maurud trekker frem at mange av disse sakene blir vurdert å ha lavt oppklaringspotensial, og i en presset ressurssituasjon blir en stor andel av sakene henlagt uten reell etterforsking og med en fallende oppklaringsprosent som konsekvens.

– Ettersom disse lovbruddene utgjør en stadig større andel av de anmeldte og påtaleavgjorte sakene påvirker de i stor grad resultatene for den samlede saksporteføljen. Selv om det er registrert en nedgang i oppklaringsprosenten for flere sakstyper, ser vi at de alvorlige sakene ikke har hatt et tilsvarende fall som den totale saksporteføljen, fortsetter han.

Maurud viser til at 48 prosent av sakene som er definert som «alvorlige» ble regnet som oppklarte i 2024.

Høy oppklaring er viktig

– Det er bekymringsfullt at oppklaringsprosenten over tid har vært fallende. Avdekking av straffbare forhold og plassering av skyld hos ansvarlige gjerningspersoner er en forutsetning for at straffesaksbehandlingens overordnede mål om redusert kriminalitet skal nås. Høy oppklaring er derfor viktig, og særlig for de alvorlige og prioriterte sakene, understreker riksadvokaten.

I 2022 uttrykte også Justisdepartementet bekymring for de den lave oppklaringsprosenten. Mens Riksrevisjonen rettet alvorlig kritikk mot politiet på flere punkter. Oppklaringsprosenten var ett av dem. Det samme året tok også Riksadvokaten til ordet for at den negative trenden måtte snus. 

– Oppklaringsprosenten har blitt lavere siden den gang. Hva skal til for at politiet klarer å snu denne trenden?

– Den senere tids kriminalitetsutvikling er krevende og ressurssituasjonen nødvendiggjør adekvate prioriteringer så vel som høy kompetanse, effektiv organisering og god samhandling mellom etatene for å sikre at straffesaksbehandlingen holder høy kvalitet, svarer Maurud.

Han trekker også frem at den høyere påtalemyndighet har iverksatt et viktig arbeid for å styrke sin fagledelse av politiet fremover, som vil bidra til en positiv utvikling.

– Innsatsen innebærer flere personellressurser både ved Riksadvokatembetet og de regionale statsadvokatembetene som skal arbeide med fagledelse. Videre har riksadvokaten og Politidirektoratet etablert et mer strukturert samarbeid på straffesaksfeltet som skal danne grunnlag for prioritering av egne og felles innsatsfaktorer og en samordnet resultatoppfølging for å målrette og effektivisere innsatsen på straffesaksområdet, svarer han.

Må ha faglig høy etterforskingskompetanse

Maurud fremhever også en ting.

– Jeg vil videre fremheve at en grunnleggende forutsetning for avdekking og oppklaring av straffbare forhold er faglig høy etterforskingskompetanse. Dette forutsetter målrettet fagopplæring så vel som faktisk erfaring. Det er derfor avgjørende slik jeg ser det å bygge gode etterforskningsmiljøer innen organisatoriske rammer som fremmer stabilitet, faglig utvikling og motivasjon for å sikre høy oppklaring, skriver han videre.

Maurud sier også at et sentralt utviklingstrekk ved straffesakene i den senere tid er en stadig større bruk av digitale plattformer og virkemidler som ledd i gjennomføringen av de straffbare forholdene.

– Bruk av digitale virkemidler var i 2024 knyttet til nesten 29.900 anmeldte saker. Dette er 14,3 prosent flere saker med digitalt modus enn i 2023. Bruk av digitale virkemidler utfordrer politiets arbeid med å oppklare sakene fordi oppklaring forutsetter god datateknisk kompetanse og godt datateknisk utstyr. 

– Slikt utstyr og slik kompetanse er i dag i utilstrekkelig grad tilgjengelig i politiet. Muligheten til økt bruk av moderne teknologi og digitale løsninger vil slik jeg ser det gi et vesentlig kapasitetsløft innen straffesaksområdet, avslutter han.

Politiforum har også bedt politidirektør Håkon Skulstad om kommentarer til saken, men da oppklaringsprosent faller under påtalemyndighetens ansvarsområde, er det ikke naturlig for ham å kommentere saken.

Det har ikke lykkes Politiforum å få en kommentar fra justisminister Astri Aas-Hansen.