En arbeidsgruppe bestående av ansatte fra Politidirektoratet (POD), spesielt fra juridisk avdeling i POD, er allerede i gang med intervjuarbeidet. Alle varslingsgruppene som mottar og følger opp varslingssaker i politidistriktene og særorganene blir nå systematisk intervjuet.

Styringsgruppen fører tilsyn med dette arbeidet. Her sitter også hovedverneombud og representanter for organisasjonene. Styringsgruppen har også vært involvert i arbeidet med å utvikle rammeverket for det intervjuarbeidet som nå gjøres.

Bestiller av granskingen er politidirektør Benedicte Bjørnland, etter mange års gjentatt kritikk av politiets håndtering av varslingssaker.

Alle skal med

Pål Lønseth forteller at intervjuarbeidet, det han selv kaller «innsiktsfasen», skal pågå fram til sommeren.

— Så innhenting frem til sommeren. Hva blir neste fase?

— Da må vi strukturere den kunnskapen vi har fått etter innhentingsfasen, og se om vi klarer å få problemdefinert. Styringsgruppen vil få være med på det, utifra hva vi da vet: Hva tenker vi er en utfordring? Hvilke problemer er det? Og trenger vi å endre på denne strukturen for å løse de problemene? Og det skal alle sammen få være med på. Alle organisasjonene, hele styringsgruppen skal få være med på det. Så skal vi diskutere, sier Pål Lønseth til Politiforum.

— Det er ikke sikkert vi blir enige, men da får vi å diskutere oss frem til dette. Det er en viktig jobb. Hvis vi blir enige om problemstillingen, får vi diskutere tiltakene for å løse de problemene. Jeg har ikke låst meg til noe som helst i forhold til tiltak. Det tar vi stilling til når vi har fått problemdefinert, sier han.

Advarer mot varslinger

Politiets fellesforbund har siden 2016 advart sine medlemmer mot å varsle om kritikkverdige forhold i politiet.

«Bakgrunnen for vedtaket er alle de erfaringene vi hadde gjort oss knyttet til varsling. Folk blir syke av det. Håndteringen av sakene er fortsatt ikke god nok. For de enkelte involverte er den fysiske og psykiske belastningen for stor», skrev forbundsleder Unn Alma Skatvold i en kronikk i mai 2022.

Mange varslere velger av de samme årsakene å varsle anonymt.

— Hvordan får dere belyst hva som er grunnen til at de anonyme varslerne ikke vil varsle åpent? Hvem snakker dere med da?

— Vi snakker med alle som vil gi oss kunnskap. Alle politidistriktene og organisasjonene. Vi snakker med varslere som vil snakke med oss, svarer Lønseth.

Lover anonymitet

— Hvordan finner dere de?

— Det er noen som står fram. Men det er helt sikkert noen anonyme også, som vi ikke nødvendigvis får tak i. Det får vi ikke nødvendigvis gjort noe med. Vi kan ikke lete etter anonyme varslere. Men jeg har sagt at jeg gjerne vil komme i kontakt med anonyme varslere som har lyst til å belyse problemstillinger overfor meg, sier Økokrim-sjefen.

— Kan du love at de da blir forblir anonyme?

— Jeg vil ikke gå ut med navnet på de som eventuelt tar kontakt. Jeg vil gjerne ha høstet erfaringene fra de. Og ta med meg det i arbeidet.

— Mange varslere er jo redde for at dersom navnet blir kjent for POD blir navnet også kjent for ledelsen i politidistriktet der de jobber?

— Ja, men det koker jo ned til om de har tillit til meg eller ikke. Men dersom de er bekymret for dette, kan identiteten til folk forbli mellom meg og vedkommende, dersom nødvendig.

— Så det er en mulighet for at de kan snakke bare med deg?

— Absolutt. Jeg er bare opptatt av at vi får innsikt i alle problemstillinger som gjør at vi får satt eventuelt nye tiltak på plass. Og som er viktig for å kunne forbedre systemet, sier Lønseth.

Går bredt ut

Han ønsker ikke å si allerede nå om det er enkelte temaer som arbeidsgruppen og styringsgruppen vil se særskilt på.

— Generelt sett kan jeg jo si at vi har hørt at noen varslere mener at det kan være alt fra problemer med varsling, hvordan du blir tatt imot som varsler, klima for å varsle osv. Slike ting er jo alltid interessant å få høre mer om. Men egentlig går vi bredt ut. Vi prøver å se hvor folk opplever at utfordringene er. Da må vi ta en vurdering av om det faktisk er en konkret utfordring. Noen kan jo mene at noe er en utfordring, men så er det jo ikke nødvendigvis sånn at en persons oppfatning om det nødvendigvis kan sies å være den riktige, sier Lønseth og legger til:

— Vi må jo vurdere de innspillene som kommer. Og så må vi se om det er grunnlag for å gjøre endringer. I så fall, hvordan skal vi da forbedre denne prosessen, hvilke tiltak skal det lede til?

Ingen omkamper

— Evaluerer dere også konkrete varslingssaker, og går inn i disse?

— Nei, det gjør vi nok ikke, men vi ber om erfaringer fra varslerne. Vi snakker med varslere, men vi gjenåpner ikke varslingssaker.

— Så dere leter etter generelle lærdommer som kan utledes av enkeltsaker?

— Ja. Varslingssakene og den konkrete håndteringen av disse, de går i de sporene som de har gått i fra før, og der det er en en egen struktur for det. Det vi er ute etter er hvordan opplevde de å være varslere, er det forbedringspunkter i den prosessen? Og da er jo åpenbart varslernes erfaringer noe vi må ta med oss, selvfølgelig, sier Pål Lønseth.

Han mener det er viktig å få varslingsinstituttet i politiet til å fungere bedre enn det gjør i dag.

— En velfungerende varslingsordning og et godt varslingsklima er utrolig viktig for en organisasjon. En organisasjon kan aldri utvikle seg optimalt hvis det ikke er på plass. Så dette er et veldig viktig arbeid, sier Lønseth og peker på at mye handler om hvilken kultur som bygges og etableres innad i politiet.

Ukultur

— Vi må hele tiden jobbe med å forbedre kultur. Det er et kontinuerlig arbeid som vi ikke blir ferdig med. Det bør alltid være et ledelsesfokus å jobbe med kultur i en organisasjon. Det er et kontinuerlig arbeid som lederne må ta, men da er det at vi har et god, trygg varslingsordning helt vesentlig, sier Lønseth.

— At ansatte i en etat som skal ivareta innbyggernes sikkerhet, at de ikke føler seg trygge nok til å kunne varsle åpent, er ikke det ganske bekymringsfullt?

— Jo, men nå skal vi ikke svartmale dette. Jeg tror nok at veldig mange føler trygghet for det. Men så er det noen som ikke føler trygghet for det. Siktemålet må jo alltid være at alle føler trygghet for det. Og så må det være en del av det løpende kulturarbeidet at man har den tryggheten på plass. Det løser ikke nødvendigvis dette prosjektet alene, avslutter Pål Lønseth.

TIPS POLITIFORUM: Vet du noe om varslingssaker eller ønsker å fortelle oss om noe annet du vil vi skal skrive om? Ta kontakt med Politiforums journalist på e-post kjetil@pf.no eller tlf. 4177 5050, gjerne via den krypterte meldingstjenesten Signal.