Det går fram av en spørreundersøkelse blant nesten 2000 politiansatte, gjennomført av Chris Hagen Martinsen og Kristin Rubecksen ved Universitetet i Bergen. Undersøkelsen ble gjennomført i 2021, og er en oppfølging av en tilsvarende undersøkelse fra 2016, hvor ansatte i politiet ble spurt om sin daværende arbeidssituasjon og forventninger til politireformen.

– Den nye undersøkelsen har svar fra de samme respondentene som i 2016, noe som er ganske unikt. Det er ikke mye forskning på reformer som har et slikt sammenligningsgrunnlag, sier Magnussen, som var prosjektleder for oppfølgingsundersøkelsen.

En av hovedkonklusjonene i «nullpunktmålingen» fra 2016 var stor skepsis og lave forventninger til politireformen, spesielt hos politiutdannede. Mindre enn en tredjedel av de spurte trodde da at politireformen kom til å få positive konsekvenser for eget arbeidssted.

Sammenligningen mellom de to undersøkelsene viser at bildet har endret seg etter hvert som reformen skred fram.

Vi skal være forsiktige med å konkludere, men reformen har tilsynelatende hatt god effekt på enkelte områder.

Kristin Rubecksen

– Det viktigste funnet er at det har gått bedre enn forventet, sammenlignet med nullpunktundersøkelsen. Vi skal være forsiktige med å konkludere, men reformen har tilsynelatende hatt god effekt på enkelte områder. Samtidig viser forskning på reformer at det ofte er i startfasen at motstanden er størst, og at tendensen blir mindre over tid. Sånn sett er ikke dette veldig overraskende, sier Rubecksen.

Svekkede grunnprinsipper

Andelen politiansatte som mener politireformen gir mer effektiv kriminalitetsbekjempelse og styrket kriminalitetsforebyggende arbeid overfor barn og unge, er større i 2021 enn i 2016. Det samme gjelder andelen som opplever at politiet er i daglig kontakt med publikum.

– En av de tingene vi ser er at de negative konsekvensene man forventet i 2016, ikke ble innfridd i like stor grad. Samtidig har de positive konsekvensene slått til i større grad. Respondentene opplever hyppigere kontakt med både publikum og kommunale aktører, sier Magnussen.

Mens kun 12 prosent av respondentene i 2016 mente at deres arbeidssted samarbeidet tilstrekkelig med relevante kommunale aktører, hadde andelen økt til 21 prosent i 2021.

– Noe av dette reflekterer kanskje innføringen av politikontakt-funksjonen, og politiråd som en kontaktarena. Vi ser også en tendens til en oppfatning av at samarbeidet og kontakten innad i etaten har blitt styrket siden 2016, sier Rubecksen.

Paradokset er at respondentene samtidig opplever at politiet er mer sentraliserte og mindre integrert med lokalsamfunnet. Dette er funn som kommer fram i spørsmålene om hvor godt respondentene mener dagens politi passer til beskrivelsene av politiets ti grunnprinsipper.

– På seks av ti grunnprinsipper svarer halvparten av de spurte at de ikke kjenner seg igjen i beskrivelsene. Det er alvorlig. Hvis ikke politiet kjenner seg igjen i disse prinsippene, bør dette adresseres, mener Magnussen.

For sju av grunnprinsippene har også andelen respondenter som kjenner seg igjen, sunket fra 2016 til 2021. Både Magnussen og Rubecksen etterlyser en diskusjon om grunnprinsippene og politiets rolle, og hvilken type politi man ønsker seg i samfunnet.

– Denne debatten manglet før reformen. Enkelte stemmer, deriblant tidligere politidirektør Ingelin Killengreen, påpekte underveis i reformen at man burde ta denne debatten. Kanskje er det rom for å ta den diskusjonen nå, sier Rubecksen.

Tidlig å konkludere

Respondentene har også blitt bedt om å gi sin vurdering av reformprosessen. Et viktig funn her, er ifølge Magnussen og Rubecksen at kun én av fire respondenter oppfatter at det ligger en faglig motivasjon bak reformen.

Samtidig mener 60 prosent av respondentene at politireformen har ført til sterkere fagmiljøer; en tilsvarende konklusjon som Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ) kom fram til i sin sluttevaluering av politireformen.

– Vi ser også at det oppleves at krevende hendelser i større grad blir evaluert i etterkant, og at arbeidsmetodene i større grad er tilpasset det man gjør. Det kan man ta til inntekt for både læring og kompetanse, i forlengelsen av sterkere fagmiljøer, sier Magnussen.

Også i oppfølgingsundersøkelsen er det til dels store ulikheter mellom hvordan de forskjellige gruppene innad i politiet vurderer reformen og reformprosessen.

De ansatte i politistillinger er fortsatt mest skeptisk

Chris Hagen Martinsen

– De ansatte i politistillinger er fortsatt mest skeptisk. På sivile stillinger ser man bare noen små endringer fra 2016. De har i mye mindre grad blitt berørt av reformen, sier Magnussen.

Oppfølgingsundersøkelsen viser også en klar tendens til at politiledere og ansatte i de funksjonelle driftsenhetene (FDE-ene) er gjennomgående mer positive til reformen enn politiansatte i grunnstillinger og ansatte i de geografiske driftsenhetene (GDE-ene). Forskerne understreker imidlertid at det ennå er tidlig å konkludere om dette har vært en vellykket reform eller ikke.

– Oppfølgingsundersøkelsen viser imidlertid at man har gjort noen grep som foreløpig oppleves å ha styrket politiarbeidet, kanskje særlig på det forebyggende området. Våre respondenter har også oppfatninger om at kulturen har endret seg til det bedre. De opplever en høy takhøyde i organisasjonen, og at ansatte ikke virker å være redde for si hva de mener. Vi ser tendenser til at politiet er mer preget av en åpenhetskultur, sier Magnussen.

Gjenkjennbare funn

Leder for Politiets Fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, er ikke overrasket over mange av funnene i undersøkelsen, som hun også kjenner igjen fra tidligere reformevalueringer fra Direktoratet for forvaltning og økonomistyring (DFØ).

– Mye av dette er ikke overraskende. At det er mer misnøye på GDE kontra FDE sier seg selv, ettersom de fleste politidistriktene ressurssatte FDE-ene først. Da var det ikke nok ressurser igjen til GDE-ene, noe politikerne også har erkjent i ettertid når de øremerket midler til GDE-ene, seir PF-lederen.

Skatvold sier PF tidligere har tatt til orde for å gjennomgå politiets ti grunnprinsipper. At grunnprinsippene oppleves å være under press, er også noe hun kjenner igjen fra DFØ-rapportene.

– Spesielt dette med at politiet skal være en generalist. Respondentene og også DFØ peker på at reformen lykkes med å bygge fagmiljøer, og fagmiljøene består av spesialister. Det er nærpolitiet som er generalister. Samtidig har nok også definisjonen av en generalist endret seg. Det er ikke mange igjen av generalisten i form av lensmannsbetjenten som kunne litt om alt, bemerker Skatvold.

– Hva tenker du om at respondentene opplever at reformen gikk bedre enn fryktet?

– Jeg vil tro at det handler om at vi liker det bestående og naturlig nok er litt skeptiske til endring til å begynne med. Jeg tror også at vi som jobber i politiet så at ambisjonen for reformen ikke hang sammen med det som var realistisk mulig. Med de ressursene som ble satt av, var det ikke råd til å gjennomføre alt. Reformen ble nok oversolgt politisk, og det førte nok med seg en naturlig skepsis, svarer Skatvold.

Jeg tror også at vi som jobber i politiet så at ambisjonen for reformen ikke hang sammen med det som var realistisk mulig.

Unn Alma Skatvold

Hun trekker fram at politiet gjennom reformen har evnet å omstille seg til å ha mer kontakt med innbyggerne på nett, noe som er både positivt og nødvendig.

– Vi kan harselere med «fra gata til data»-uttrykket, men det er viktig å være til stede begge steder. Spesielt for ungdom er det kjempeviktig med en digital kontaktflate, sier Skatvold.

Nei til ny reform

Snart åtte år etter at politireformen ble lagt fram av regjeringen, peker de to forskerne på at det ennå kan være tidlig å måle konkrete effekter av den. Men de ser at reformen nå har begynt å sette seg.

– Så skal vi være forsiktige med å si at politireformen har innfridd. Det kan ta lang tid. Det er tidlig å si det for sikkert om dette har vært en vellykket reform eller ikke, sier Magnussen.

På spørsmål om hvordan de ser for seg at denne spørreundersøkelsen kan brukes, sier forskerne at det gjenstår å se.

– På den ene siden kan det si noe om reformprosesser generelt, og på den andre siden si noe om denne politireformen mer spesifikt. Jeg tenker at spørreundersøkelsen viser at man har gjort noen grep som foreløpig oppleves å ha styrket politiarbeidet, kanskje særlig på det forebyggende området. Men undersøkelsen viser også ganske tydelig at mange ikke lenger kjenner seg igjen i grunnprinsippene til politiet, sier Rubecksen.

Samtidig, understreker hun, er det heller ikke realistisk å forvente at reformen ville bli akkurat som planlagt.

– Det ville vært et mirakel, sier Rubecksen, og fortsetter:

– Vår erfaring er at reformer ikke nødvendigvis blir implementert slik de er vedtatt å bli, men det kan også være positivt. Det betyr at det er rom for justeringer underveis. Ofte har man også ambisjoner som ikke er mulig å innfri. Politireformen skulle gi standardiserte løsninger for veldig forskjellige politidistrikter, men man har gjort seg noen erfaringer underveis som har ført til nødvendige, lokale tilpasninger.

For PF-leder Skatvold, er politireformen ennå ikke et avsluttet kapittel.

– Reformen hadde to store mål. Det ene var oppbygningen av sterke fagmiljøer. Det andre var oppbyggingen av nærpolitiet. Når reformen har lykkes med en av to, kan vi ikke si at den er avsluttet. Vi har lykkes med å etablere sterke fagmiljøer, som vi har blitt gode på. Så må det jobbes videre med den andre biten. I dette perspektivet er det viktig å påse at videre arbeid med nærpoliti ikke går på bekostning av de opparbeidede fagmiljøene og fagutviklingen, som både har vært viktig og helt nødvendig. Vi kan i hvert fall ikke få en ny reform nå, sier hun.