Ny undersøkelse: Mange vektere blir tatt for å være politi

Det er noen av funnene i undersøkelsen «Sikkerhet og trygghet i vekterarbeid», som er gjennomført av Arbeidsforskningsinstituttet AFI på OsloMet.

I undersøkelsen, som blir offentliggjort i dag, går det fram at vektere i mange situasjoner blir forvekslet for å være politi.

289 av vekterne som bidro i undersøkelsen jobber med publikumsrettede tjenester, og så mange som 46 prosent av disse har feilaktig blitt tatt for å være politi.

– Det er nærliggende å se disse funnene i relasjon til politireformen, hvor politiet ble sentralisert og styrket opp mot alvorlig kriminalitet, og fjernet seg mer fra bybildet. Det er ikke så vanlig å gå patrulje lenger. Nå er det i større grad vekterne som er synlige der folk er, sier forskningsleder Christin Thea Wathne ved OsloMet, en av forskerne bak undersøkelsen.

Sterk økning i antall vektere

Samtidig peker hun på at vekterne, med sine uniformer, også ligner på politiet – og er mer naturlig å oppsøke dersom noe skulle skje.

– Tilgjengelighet har mye å si. Kjøpesentre har for eksempel blitt et slags offentlig torg. Det er der folk er, og det er der vektere er, sier Wathne.

Mens det på 1980-tallet var omtrent halvparten så mange vektere som politifolk, er det i dag cirka 8000 vekterårsverk og rundt 10.000 politiutdannede.

At vektere i større grad trekker inn i politiets tradisjonelle domene, har vært en trend over tid, sier forskningslederen. Wathne viser blant annet til samarbeidsavtalen mellom Politidirektoratet (POD) og Næringslivets Hovedorganisasjon (NHO) som ble undertegnet i 2018.

Avtalen skal blant gi tettere involvering mellom politiet og sikkerhetsbransjen i krise- og beredskapsarbeid, og tydeliggjøre roller og ansvar bedre.

Men, understreket daværende politidirektør Odd Reidar Humlegård, «vekterne skal ikke overta politiets oppgaver».

– En ønsket utvikling

I undersøkelsen «Nærpolitireformen og politiets relasjon til publikum» fra 2019 – også gjennomført av OsloMet – mener imidlertid rundt halvparten av politiansatte at vaktselskaper har overtatt politiets arbeidsoppgaver i de fem foregående årene.

– Politiansatte og vektere er enige om dette. Nå er det anerkjent at vektere har en funksjon for tryggheten i samfunnet, sier Wathne, som var prosjektleder for begge de to rapportene.

Hun peker på at POD allerede i en rapport i 2012 pekte på at politiet måtte samarbeide med vekterbransjen for å møte publikums etterspørsel etter mer sikkerhet.

– Dette er en ønsket utvikling, understreker Wathne.

Må håndtere alvorlig kriminalitet

Undersøkelsen blant vekterne peker også på at når vektere i stadig større grad overtar politiets førstelinjekontakt med publikum, må de også utføre oppgaver de selv mener klart faller utenfor egen yrkesrolle.

– I intervjuene uttrykte veldig mange av vekterne et press om å handle. Fordi politiet ikke er til stede, er det vekterne som står i situasjonen og må gripe inn, selv om de kanskje hverken har kompetanse eller juridisk mandat til å gjøre noe, sier Wathne.

Undersøkelsen avdekket at 30 prosent av vekterne som jobbet med publikumsrettede tjenester, ukentlig eller oftere utførte oppgaver knyttet til alvorlige lovbrudd som ran eller vold.

– Det er høye tall, men i de situasjonene hvor politiet ikke er nært nok eller definerer hendelsen som alvorlig nok, så står vekterne der alene, sier Wathne.

Slik kan vekterne raskt havne i situasjoner som kommer ut av kontroll, kanskje i form av eskalerende maktbruk

– Dette grenselandet tenker jeg er veldig viktig å se nærmere på, sier Wathne.

Politireformens paradoks

Mange av vekterne i undersøkelsen har opplevd å kjenne på en usikkerhet om når – eller om – politiet kommer for å bistå når de har varslet. Dette gjelder spesielt på mindre steder, hvor det er langt til nærmeste politipatrulje eller tjenestested.

«Jeg har jo opplevd mye rart, innbruddstyver som man tar på fersk gjerning, og så skal man liksom holde de igjen til politiet kommer og vi er jo som oftest alene», sier en av vekterne ifølge rapporten.

– Mange vektere føler seg overlatt til seg selv, særlig i distriktene. De sier at politiet tidligere dukket opp langt raskere, også på mindre ting. Så sier det seg jo selv, at om politiet må reise to timer for å komme fram, krever det en viss alvorlighetsgrad i hendelsen for at det skal prioriteres, sier Wathne.

Hun peker på et paradoks med politireformen, som på den ene siden legger opp til et tettere samarbeid mellom politiet og lokalsamfunnet; for eksempel gjennom ordningen med politiråd.

– Dette samarbeidet foregår gjennom møter på overordnet nivå, mens politiet på grasrota er mer styrt og spisset mot beredskap og alvorlig kriminalitet, sier Wathne.

– Stor endring av politirollen

I undersøkelsen beskrives denne utviklingen slik:

«Normaliseringen av og veksten i den kommersielle vekter- og sikkerhetsindustrien har skjedd parallelt med fremveksten av nye kriminalitetsforebyggende partnerskap på lokalplanet og offentlig politis vekt på kriminalitetsbekjempelse.»

– Det er egentlig en stor endring av politirollen, på tvers av politimandatet, som har kommet uten debatt. Det skaper et marked for andre typer aktører. Skillet mellom politiet og private aktører var mye klarere tidligere, mens det nå legges opp til et tettere samarbeid med private aktører, sier Wathne.

– Ser vi konturene av et større, privat sikkerhetsmarked også i Norge, som overtar flere og flere politioppgaver?

– Ja, det vil jeg si. Sikkerhet er en enorm salgsvare, og det er flere og flere aktører på dette markedet. Forskjellen er at vektere er betalt av noen for å gjøre noe for noen, mens politiets mandat er langt bredere, svarer Wathne.