Mintes politikolleger som døde på jobb

Arbeidskamerater og pårørende slektninger møtte opp da politiet æret sine 25 ansatte som har dødd i tjeneste siden 1957.

7. mars er den internasjonale dagen for å minnes politifolk som har mistet livet i tjenesten. Den markeres over hele verden, og denne minnedagen ble innstiftet i 2019. 

For første gang foregår en slik markering i Norge. Foruten minnetale og opplesning av alle de døde ble dagen markert med kransenedleggelse og ett minutts stillhet foran politihuset på Grønland.

– Når andre springer unna, rykker politiet inn. De gikk på jobb for å beskytte andre. De valgte tryggheten til felleskapet framfor egen sikkerhet. De som gav det mest dyrbare – sitt liv – for fellesskapet, sa politidirektøren.

Han minnet om det bak hver uniform var det en kollega, en venn, ei datter, sønn og annen familie.

Les hele talen til politidirektøren nederst i saken.

Morløs som toåring

Espen Utne Landgraff var en av de pårørende som møtte opp til markeringen lørdag. 

Han hadde ikke fylt to år da han mistet moren sin, Åse Utne Nygaard. 

Hun døde i en dramatisk hesteulykke under Kong Olavs begravelse i 1991.

 – Jeg husker jo ikke dette, naturligvis. Men dødsfallet har jo hatt en påvirkning på meg hele livet, ikke bare det å miste min mor. Jeg synes det er fint å være til stede på en sånn markering, og må si at jeg setter pris på dette, sier Utne Landgraff.

Politidirektøren var selv ute i gatene da Landgraffs mor døde.

– Man blir berørt av slike hendelser, sier han.

Mistet venn

Tidligere politioverkonstabel Jan B. Pettersen opplevde at en venn, Trond Kirkeby, ble skutt i forbindelse med en aksjon. Den som skjøt var inne i psykiatrien.

– Trond og jeg gikk på skolen sammen, og tilbragte tiden i militæret sammen. Begge havnet til slutt i politiet. For øvrig er det viktig for meg å minnes de som har mistet livet på jobb for samfunnet. 

– Jeg kjenner jo mange i Stavanger, og det gjorde jo et sterkt inntrykk da Arne Sigve Klungland ble skutt under Nokas-ranet. I forfjor skjedde det igjen i dette området, da politibetjent Markus Botnen ble skutt og drept i tjeneste i Klepp kommune på Jæren. Han ble bare 25 år. Tenk det, sier Pettersen.

Selv slutta han i politiet i 1984 og begynte i Justisdepartementet. Nå er han pensjonist.

– Når man starter denne tradisjonen med markering, synes jeg man skal gjøre ordentlig. Det er snakk om å få et minnesmerke. Jeg mener det bør stå på Politihøgskolen i Oslo, som påminnelse for alle nye politifolk, sier Pettersen.

En ny verden

I sin tale la politidirektøren vekt på at verden har endret seg.

– Hverdagen vår ser annerledes ut nå enn den gjorde bare for få år siden. Det er uro i verden. Kriminelle og statlige aktører utnytter handlingsrommet denne uroen gir. En bakmann kan sitte i Iran eller Marokko og bestille et volds- eller drapsoppdrag i Norge. Denne kriminaliteten treffer innbyggerne – og den kan også treffe oss politifolk. Dette gjør hverdagen vår som politi enda mer krevende. Det er også naturlig å kjenne på en utrygghet eller frykt når omverdenen ser slik ut, sa politidirektøren.

Han fram hevet at politiets viktigste oppgave er å skape trygghet for innbyggerne.

– Jeg er stolt over å være politi, og det fellesskapet vi har. Å velge politiyrket er mer enn å bare velge en jobb. For veldig mange er det et sterkt ønske om å være en del av noe større. Noe viktig – det å beskytte og trygge andre. Sjølve kjernen i samfunnsoppdraget til politiet. Og dette er et løfte om å alltid å stille opp når andre trekker seg tilbake. Dette løftet bærer i seg en risiko.

Liv og død

Håkon Skulstad har selv erfaring med skarpe situasjoner fra patruljetjeneste.

– Jeg husker det ble skutt gjennom veggene da vi beveget oss i et bygg en gang. Vi kjente på stresset. Dette er situasjoner hvor du kjenner på forskjellen på liv og død. Slikt blir hengende ved deg. Du glemmer aldri angsten som lyser ut av øynene på kolleger og deg selv, sier Skulstad.

Han kjenner på ansvaret som leder hver dag.

– Ikke alle kommer tilbake etter jobb. Skytingen på Klepp som endte med at en ung politimann mistet livet har jo skjedd nylig. Vi kjenner litt ekstra på det som skjedde for et drøyt år siden.

– Hva med psykiatrien?

– Ja, dessverre er det noen vi stadig opplever. Kanskje det mest problematiske i vår hverdag, sier Skulstad.

Han lovte at denne markeringen vil bli gjentatt hvert år framover.

POLITIDIREKTØRENS TALE

Kjære alle saman,

I dag er det den internasjonale minnedagen for dei som har mista livet i teneste for politiet. Me er samla i respekt, takknemligheit og ettertanke. Me vil heidre dei som tok på seg uniforma, vel vitande om at yrket dei hadde valgt innebar risiko. 

Når andre spring unna, rykkjer politiet inn. Dei gikk på jobb for å beskytte andre. Dei valgte tryggheiten til felleskapet framfor eigen sikkerheit. Dei som gav det mest dyrbare – sitt liv – for fellesskapet.

Bak kvar uniform var det ein kollega, ein venn, ei datter eller son, ei mor eller far, ein onkel eller ei tante.

Me kjenner litt ekstra på det me som står her – det er berre eit år sidan Markus Botnen blei skoten og drepen under eit oppdrag på Jæren som utvikla seg til å verta svært dramatisk og dødeleg.

Slike hendingar spreier seg som ringar i vatn. Kvar og ein av dei som miste livet hadde familie, vener og kollegaer som blei råka av tapet. For enkelte vil bølgjene som traff dei aldri leggja seg. Det vil alltid liggja ei uro og eit sakn etter den som er borte – og ei sorg over eit liv som aldri fekk lov til å verta levd fullt ut.

Då er det godt å kome saman. Det er det denne minnedagen handlar om. Å stoppa opp og kjenna på fellesskapet me alle er ein del av. Det treng me når det aller verste skjer. I Sør-Vest slo flokken ring rundt kollegaene, familien og venene til Markus. Eg veit at det vart sett pris på. Det er slik fellesskapet vårt skal fungera.

Eg er stolt av å vera politi. Stolt av dette fellesskapet me har. Å velja å verta politi er meir enn berre å velja ein jobb. For veldig mange er det eit sterkt ønskje om å vera ein del av noko større, noko viktig – det å beskytte og trygge andre. Sjølve kjernen i samfunnsoppdraget til politiet. Og eit løfte om å alltid stilla opp når andre trekkjer seg tilbake. Dette løftet ber i seg ein risiko. Du er villig til å gi ditt eige liv for å beskytte andre.

Kvardagen vår ser annleis ut no enn den gjorde berre for få år sidan. Det er uro i verda, ei uro som kjem tettare på oss.. Både kriminelle og statlege aktørar utnyttar handlingsrommet denne uroa gir. Ein bakmann kan sitja i Iran eller Marokko og bestilla eit valds- eller drapsoppdrag i Norge. Denne kriminaliteten treff innbyggjarane – og den kan også treffa oss politifolk.

Alt dette gjer kvardagen vår som politi endå meir krevjande. Difor treng me kvarandre – meir enn nokon gong.

Det er også naturleg å kjenna på ei utryggheit eller frykt når omverda ser ut som ho gjer, og jobben vår er å skapa tryggheit for innbyggjarane. Eg håpar kvar og ein av dåke ser kvarandre og støttar kvarandre i kvardagen. Eg håper også at de kan setja ord på om de kjenner utryggheit eller uro de måtte ha og dela den med kvarandre. Saman er me sterkare og byggjer nødvendig motstandskraft.

I dag samlast me i stillheit og respekt. Me samlast for å minnast våre kollegaer som mista livet sitt i tenesta - for fellesskapet, for tryggheita og verdiane me er sette til å verne om.

Me vil samtidig med kollegaer i mange andre land halde ei slik markering 7. mars kvart år.

I Norge har 25 polititenestepersonar mista livet sidan 1957. Me kan ikkje gjera opp for tapet – men me kan bera minnet vidare i måten me møter kvar dag, kvar utfordring og kvar innbyggjar.

Lat oss minnast dei som ikkje trekte seg unna då det gjaldt som mest:

 

Leif Magne Kjølberg

Åge Bentzen

Magne Ubostad

Kåre Nilsen

Arnfinn Næss

Åke Jarle Pettersen

Ole Mogstad

Torkel Tjørhom

Sverre Angell Weinholdt

Rolf Svalastog Olsen

Hakon Ivar Lyby

Magne Knarrum

Per Pedersen

Arne Andreas Mæland

Åse Utne Nygaard

Roy Arne Steen

Kim Verzijlbergen

Sigurd Wang

Trond Kirkeby

Tore Johan Vinnes

Arne Sigve Klungland

Gunnar Angeltveit

Børge Ivarsen

Olav Kildal

Markus Botnen

 

La oss gå videre i tenesten med den same forpliktelsen som dei viste; med mot, integritet, respekt og med omsorg for kvarandre

Ære til minnet deira !