Forskere ved OsloMet har gjort signifikante funn knyttet til folk med minoritetsbakgrunn og sannsynligheten for å slutte i politiyrket.
Forskere ved OsloMet har gjort signifikante funn knyttet til folk med minoritetsbakgrunn og sannsynligheten for å slutte i politiyrket.

Mangfold:

Politifolk med minoritetsbakgrunn slutter oftere

Politifolk og -studenter med minoritetsbakgrunn har høyere sannsynlighet for å slutte i yrket eller falle fra politiutdanningen.

Publisert Sist oppdatert

Det er konklusjonen i et forskningsprosjekt gjennomført av professor Silje Bringsrud Fekjær og forsker Andreea Ioana Alecu ved OsloMet.

Deres analyser viser at studenter med minoritetsbakgrunn har rundt 8 prosent høyere sannsynlighet for å falle fra politiutdanningen, og 5 prosent større sannsynlighet for å slutte i yrket sammenlignet med kolleger og medstudenter med annen bakgrunn.

– Dette er signifikante forskjeller, og de holder seg stabile over tid. Våre nye forskningsresultater tyder på at politiet har utfordringer både med å rekruttere og beholde politifolk med minoritetsbakgrunn, sier forskerne om tallene.

Forsker Andreea Ioana Alecu og professor Silje Bringsrud Fekjær ved OsloMet.
Forsker Andreea Ioana Alecu og professor Silje Bringsrud Fekjær ved OsloMet.

I prosjektet har Fekjær og Alecu brukt registerdata fra Statistisk sentralbyrå, med informasjon fra blant annet Folkeregisteret og Utdanningsregisteret, for å se på studie- og karriereløpet for 6570 politistudenter i perioden 1995-2010, og karriereløpet til 7001 politiutdannede som jobbet i politiet mellom 1995-2014.

– Vi ser at forskjellene ikke handler om at de som slutter, er faglig svakere. Det er heller nesten ikke noe forskjell på geografi, hverken på tvers av fylker eller mellom by og bygd, forklarer Fekjær.

Vet ikke hvorfor

Fordi forskningen baserer seg på registerdata, gir den ikke noe svar hvorfor politifolk og studenter med minoritetsbakgrunn slutter.

– Vi skulle veldig gjerne fortalt hvorfor, understreker Fekjær, og fortsetter:

– Det har lenge vært et sterkt politisk ønske om at politiet skal være mest mulig representativt for befolkningen, med fokus på kvinner og personer med minoritetsbakgrunn. Så vet vi fra andre profesjoner at dette ofte ikke følges opp, og at mange slutter.

Fekjær tror manglende oppfølging også kan ligge til grunn for at personer med minoritetsbakgrunn også har større sjanse for å slutte i politiet.

– Det har vært mange strategier for å få inn politifolk med minoritetsbakgrunn. Enkelte har imidlertid uttrykt at de opplever at kompetansen deres var sterkt etterspurt da de kom inn på Politihøgskolen, men at den ikke har blitt utnyttet etterpå. Det finnes tidligere forskning på Politihøgskolen som tyder på at det ligger en frustrasjon der, sier professoren.

Samtidig, sier hun, er det også forskning som peker på at for mye fokus på dette oppleves negativt også.

– Det kan være reduserende for folk, så det er en balanse der.

Forsker Andreea Ioana Alecu ved OsloMet.
Forsker Andreea Ioana Alecu ved OsloMet.

Alecu peker på at det også er forskjeller mellom de to gruppene – altså politistudenter og polititjenestepersoner – som også kan si noe om årsaken til at de slutter.

– Det er ikke sikkert det er de samme mekanismene her. Vi ser at de som slutter underveis i utdanningen, enten gjør det etter det første året eller at de ikke fullfører hele bachelorgraden. Når det gjelder de som slutter i yrket, er det naturlig å se på om det skjer noe i møte med publikum og i møte med den etablerte kulturen i etaten, sier hun.

– Slitasje over tid

Politiforum har forsøkt å komme i kontakt med både nåværende og tidligere politistudenter og politiansatte med minoritetsbakgrunn i forbindelse med denne artikkelen. De vi har nådd, vegrer seg for å stå fram.

En tjenestemann i 30-årene med flere års operativ erfaring, og som fortsatt jobber i etaten, peker på at politiansatte med minoritetsbakgrunn møter andre utfordringer enn sine etnisk norske kolleger.

– Vi får mer dritt fra publikum. Det er ingen hemmelighet. Det gir slitasje over tid, som gjør at folk slutter. Er du annerledes, blir du husket og gjenkjent, både på jobb og på privaten. Det er lenge siden jeg jobbet ute, men jeg blir fortsatt ropt etter og gjenkjent på gata. Det blir fort ubehagelig, spesielt når du er sammen med familie eller venner, sier tjenestemannen.

Av personlige hensyn ønsker han ikke å stille opp med navn eller bilde i Politiforum. Selv kjenner han flere som har hatt lignende opplevelser, og – som ham selv – også negative opplevelser med kolleger.

– Som etat begynner vi å bli mer mangfoldig nå, men for åtte-ti år tilbake opplevde tjenestepersoner med minoritetsbakgrunn en viss grad av skepsis fra kolleger, spesielt på operative avdelinger. Man måtte i større grad vise at man var god nok, at man var politimann nok og «verdig» til å bli en del av etaten. Mange velger å stå i dette noen år før de gir seg, spesielt ute på gata. Med noen års politierfaring på CV-en er de veldig ønsket i det private, og der er også utviklingsmulighetene bedre, sier tjenestemannen.

Hans inntrykk er også at politietaten er for dårlig til å utnytte språk- og kulturkompetansen til politifolk med minoritetsbakgrunn. I sum er dette faktorer han tror bidrar til at denne gruppen polititjenestepersoner slutter i etaten i større grad.

Tjenestemannen er usikker på hvorfor politistudenter med minoritetsbakgrunn er mer tilbøyelige til å avslutte utdanningen.

Han tror det kan ha hatt sammenheng med kulturforskjeller knyttet til fysisk aktivitet, noe som gjorde det ekstra krevende for studenter med minoritetsbakgrunn å mestre opptakskravene til Politihøgskolen (PHS). Spesielt satt i sammenheng med at det i en periode på 2000-tallet ble gitt dispensasjon fra enkelte opptakskrav til Politihøgskolen (PHS) deriblant kravet til karakteren 3 i norsk og enkelte fysiske opptakskrav.

Selv om disse dispensasjonene ikke var direkte rettet mot studenter med minoritetsbakgrunn, ble det oppfattet slik.

– Det ble pekt på studenter med minoritetsbakgrunn, og bidro i en periode til å skape en «oss og dem»-mentalitet blant studentene. Det skapte en splid i studentmassen, som gjorde tiden på PHS mer utfordrende for studenter med minoritetsbakgrunn, sier han.

I en Politiforum-artikkel fra 2010, pekte daværende minoritetsombud Navjot Kaur Sandhu i Oslo politidistrikt på at praksisen med å gi dispensasjoner førte til stigmatisering og enkelte tilfeller av mobbing av politistudenter med minoritetsbakgrunn.

Dispensasjonspraksisen ble avsluttet i 2012.

Må beholde studentene

PHS-rektor Nina Skarpenes sier til Politiforum at hun har lest forskningen med stor interesse.

– Dette er gamle tall, men jeg tenker jeg veldig gjerne skulle visst noe mer om årsaken. Generelt har PHS et veldig lavt frafall sammenlignet med andre bachelorutdanninger, men dette er noe vi må prøve å se mer på, og ta på alvor. Vi er veldig opptatt av å rekruttere mangfold, og da må vi også evne å beholde studentene, sier Skarpenes.

Rektoren ved PHS under vitnemålsutdelingen av årets avgangskull i Oslo.
Rektoren ved PHS under vitnemålsutdelingen av årets avgangskull i Oslo.

Hun viser til at det på PHS har blitt sett på hvordan personer med etnisk minoritetsbakgrunn har det som studenter på skolen.

– Noen studenter peker på at vi kanskje ikke alltid et like gode til å benytte oss av den kompetansen de har, og at vi kanskje også er for dårlige til å etterspørre den. Kanskje har vi vært litt for redde for å etterspørre den kulturelle og språklige kompetansen de har. Det tenker jeg er noe vi må jobbe med. Det gjelder ikke bare studenter med etnisk minoritetsbakgrunn, men egentlig alle studenter, som kommer inn med sin særegne erfaring og kompetanse. Kanskje bør vi bli enda flinkere til å legge opp til mer erfaringsdeling, sier PHS-rektoren.

Hun peker på at skolen det siste tiåret har jobbet aktivt for å rekruttere søkergrupper som er underrepresentert på PHS, og også lagt til rette for at de kunne kvalifisere seg.

Vi har blant annet drevet med svømmetrening, og har hatt møter med foreldregrupper. Vi har prøvd å møte dem med informasjon om utdanningen og yrket, sier Skarpenes.

Politiforums kilder peker på at dispensasjonen i opptakskravene til PHS i perioden rundt 2010, skapte mistro mot studenter med innvandringsbakgrunn - noe som igjen gjorde det mer krevende for disse studentene og bidro til at noen sluttet?

Dette har jeg også hørt. Utfordringen vår er at dette er lenge siden, og jeg håper ikke denne oppfatningen lever i etaten fortsatt. Det er direkte feil. Nå kommer alle inn på like vilkår. Studentene med minoritetsbakgrunn har oppfylt akkurat samme krav som andre studenter, og har i tillegg en ekstra kulturell og språklig kompetanse, svarer Skarpenes.

– Relevant kunnskap

Forskerne som står bak prosjektet, tror både Politihøgskolen og politiet som etat kan ha nytte av de det har kommet fram til.

– Jeg tenker de bør ha en strategi for å rekruttere og beholde denne gruppen studenter og politiansatte. Spørsmålet norsk politi bør stille seg, er hvordan hverdagen blir for disse gruppene når man rekrutterer dem inn i politiet. Jeg oppfatter at det er en interesse for det, spesielt at PHS er positive og interesserte, sier Silje Fekjær.

Hun sier at også Politidirektoratet har vist interesse for forskningen, etter at Fekjær møtte PODs HR-direktør Karin Aslaksen på en konferanse hvor forskningsresultatene ble presentert.

POD er godt informerte og virker interesserte, og vi ser at det er mye positivt som skjer i politiet på denne fronten nå, sier Fekjær.

Seksjonsleder Kjersti Jørgensen i PODs HR-seksjon, sier direktoratet ikke har gjort undersøkelser rundt denne problemstillingen, eller har nærmere kunnskap om det fra tidligere.

Er disse forskningsresultatene noe POD vil kunne benytte seg av i arbeidet med å sikre et større mangfold i etaten?

Vi har ikke satt oss inn i forskningsresultatene spesielt, men ønsker generelt all innsikt og kunnskap som kan bidra som kilde til viktig læring og utvikling av etaten vår velkommen. Dette kan være relevant kunnskap inn i arbeidet med politiets nye handlingsplan for mangfold, dialog og tillit, svarer Jørgensen.

Hun sier at politiet har et ønske om å tiltrekke seg arbeidskraft som gjenspeiler mangfoldet i befolkningen.

Ifølge forskeren ved OsloMet er det mye positivt som skjer i politiet når det kommer til minoritets-tematikken.
Ifølge forskeren ved OsloMet er det mye positivt som skjer i politiet når det kommer til minoritets-tematikken.

Vi har generelt fokus på å beholde ansatte gjennom å legge til rette for utvikling av både medarbeidere og ledere i etaten. Vi erkjenner likevel at dette er et område vi må løfte oss på i fremover for å ikke miste relevant kompetanse, fortsetter seksjonslederen.

Politiforum har lagt fram beskrivelsene fra polititjenestemannen for POD, med spørsmål om hva direktoratet tenker om dem.

Det gjør inntrykk å få presentert slike beskrivelser, og dette er ikke slik vi ønsker at noen ansatte skal oppleve arbeidshverdagen, sier Jørgensen, og fortsetter:

Årsakene kan være sammensatte, men dette er viktige problemstillinger som vi ønsker å se nærmere på. Det er kritisk for politiet å beholde ansatte med relevant kompetanse og særlig ansatte som med annen kompetanse som kultur og språk som blir mer og mer relevant i et stadig mer mangfoldig samfunn.

Powered by Labrador CMS