Kristine Høgsberg Bakken Hovstein, døde 17. desember 2020.
Kristine Høgsberg Bakken Hovstein, døde 17. desember 2020.

DEBATTINNLEGG

Minneord om Kristine Høgsberg Bakken Hovstein

Vi er så takknemlige for det avtrykket hun satte i våre liv.

Publisert

Dette er en meningsytring. Innholdet gir uttrykk for forfatterens holdning.

Vår gode venninne, Kristine Høgsberg Bakken Hovstein, døde 17. desember 2020, bare 52 år gammel. Vennskapet vårt startet på Politiskolen i Oslo i 1989. Etter 31 år er «Firkløveren» blitt en «Trekløver». Vi har hatt utallige treff i årenes løp etter at Kristine hadde aspirantåret i Kirkenes, pliktåret etter endt politiskole i Horten og så operativ tjeneste i Oslo.

Etter å ha giftet seg, fått to gutter, jobbet forebyggende og med alvorlige narkotikasaker, valgte familien i 1999 å flytte til Kristines hjemsted og politiarbeid i Ålesund. Der ble hun innsatsleder og den første kvinnen i utrykningsenheten. Hun jobbet om lag 10 år i operativ tjeneste, og gjorde seg sterkt bemerket da hun ledet den livreddende innsatsen til nødetatene da en seks etasjers boligblokk kollapset i Ålesund i 2008.

I 2011 til 2012 jobbet hun i Liberia for å bidra til kvalitetsheving av lokalt politi som ledd i FNs fredsbevarende misjon i landet. Hun delte sterke historier delte fra oppholdet, om overtro og tradisjonell rett som regjerte der. De siste årene i politiet var Kristine etterforsker og etterforskingsleder av alvorlige straffbare handlinger som overgrep mot barn. Et fagfelt som stod hennes hjerte nært og engasjerte sterkt.

Vi fire valgte å jobbe i den godes tjeneste på ulike fronter, og var bosatt i nord, vest og øst, men holdt jevnlig kontakten til tross for den geografiske avstanden. Det som alltid møtte oss var Kristines varme, skøyeraktige og omsorgsfulle øyne, et smil og en sterk bamseklem som varte. Det samme når våre veier skiltes.

Kristine elsket å mimre om tiden i leir på Hvalsmoen, hybellivet i Oslo, alt fanteriet vi gjorde i klasse O når vi hadde gjenforeninger, den årlige langhelgen vår med fjellturer eller over en kaffekopp i forbindelse med seminar eller studier. Historiene, latteren og minnene bandt og binder oss sammen.

Kristine spilte på mange strenger; fjellgeit, isbader, ballspiller, korist, baker, strikker, og ikke minst Fruen i huset i det smakfulle hjemmet deres i Spjelkavika.

Vi er så takknemlige for det avtrykket hun satte i våre liv, og den kjærligheten som ektefellen Tore, barna Håkon og Petter nå lever videre i.