Flere klager på politiet 

Politidistriktene og særorganene mottok 982 publikumsklager i 2025. Dette er flere enn i 2023 og 2024, men færre enn i 2021 og 2022.

Til sammen behandlet politiet 879 klager i løpet av året, skriver politiet på sine nettsider. 

Klagesakene gjaldt i hovedsak politiets adferd, saksbehandling og service. Ifølge politiet gikk saksbehandlingstiden ned i fjor, og lå på 31 dager. 

Læring

Målet er at klageordningen skal sikre en betryggende og ensartet behandling av publikums klager på kritikkverdige forhold som knyttes til ansatte i politiet. 

Ordningen skal også bidra til at politiet kan lære av hendelsene. 

 ‒ Gjennom klageordningen har politiet en kilde til å identifisere feil og uheldige praksis. Men selv om tjenesteutførselen rent objektivt ikke anses kritikkverdig, kan klagen gi innspill for god faglig utvikling. Klager er derfor ofte viktig for erfaringslæring, sier avdelingsdirektør i Politidirektoratet, Bjørn Vandvik, i pressemeldingen. 

Vurdert som kritikkverdig

Politidistriktene og særorganene fant grunnlag for kritikk i 44 av 879 saker, som utgjør fem prosent. Dette er færre enn tidligere år. 

Politidirektoratet behandlet 58 klagesaker, og konkluderte med grunnlag for kritikk i fire saker. 165 saker vurdert som «Uheldig, men ikke grunnlag for kritikk». 

Dette er saker hvor politidistriktet eller særorganet mener det ikke er grunnlag for å kritisere de involverte, fordi det ikke var mulig å løse saken annerledes. Samtidig anerkjenner de at klager hadde grunn til å fremme klagen.

Saker som avgjøres med «Grunnlag for kritikk» kan være brudd på instruks eller rutine, eller at tjenestepersonen har ikke opptrådt slik han eller hun bør.