Det var opposisjonspartiene som først ble enige om at det må bli mer langsiktig styring av politiet gjennom flerårige planer. 

Også regjeringspartiene Ap og Sp ble med på forslaget, slik at det nå er et samstemt storting som står bak.

– Jeg er meget godt fornøyd med at vi i justiskomiteen har fått til en enstemmig innstilling hvor vi ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet. Regjeringen skal komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med hvordan dette skal gjøres, sier Helge André Njåstad (Frp), som leder justiskomiteen.

– Gledelig

Regjeringen har ikke selv tatt til orde for en slik langtidsplan. Men opposisjonen grep muligheten da justiskomiteen fikk en stortingsmelding som handler om å bekjempe økonomisk kriminalitet på sitt bord i vår.

Etter et forslag fra SV, fant Frp, Høyre, Venstre og SV felles grunn for å se mer overordnet på hvordan rammene legges for politiet. Deretter fikk de med seg KrF og Rødt, som ikke sitter i justiskomiteen.

– Et nytt politirolleutvalg og en langtidsplan for politiet har vært løftet flere ganger av de ansatte i politiet og deres fagforeninger. Derfor var det viktig for SV å fremme forslag om dette nå. Da er det gledelig at alle partier og regjeringen stiller seg bak og at vi har jobbet frem en enighet, sier Andreas Skjalg Unneland (SV) til Politiforum.

Vil styrke kamp mot kriminelle nettverk

De kriminelle blir stadig sluere og tar stadig i bruk nye teknologiske verktøy for å bedrive kriminalitet, sier Njåstad, og peker på at tunge, utenlandske kriminelle nettverk har enorme ressurser som de bruker for å motvirke politiets tiltak og etterforskning. 

– Derfor må vi gjøre politiet i bedre stand til å imøtekomme disse truslene på en langt mer robust måte enn i dag, noe vi mener langtidsfinansiering vil bidra til, sier Njåstad.

– Frps Helge Andre Njåstad og jeg kommer nok aldri til å være enig om hvordan politirollen skal se ut eller hva en langtidsplan for politiet skal inneholde. Men det vi er enig om er at vi trenger en lengre horisont for politiet og mer åpen debatt i Stortinget. Det begynner vi å få nå, sier Unneland.

Usikker innretning

I justiskomiteens innstilling, fremmer de følgende forslag:

• Stortinget ber regjeringen opprette et nytt politirolleutvalg hvor målet er en bred politisk forankring av hva politiets rolle er og skal være fremover, hvilke oppgaver politiet skal utføre og eventuelt fritas for. 
• Stortinget ber regjeringen legge til rette for flerårige planer for politiet og komme tilbake i statsbudsjettet for 2025 med hvordan dette skal gjennomføres.

Hvordan innretningen blir og hvor mange år perioden skal omfatte, går partiene ikke detaljert inn på. 

Men i utgangspunktet ser partiene for seg at langtidsplanen bør være tilsvarende langtidsplanen som gjelder for Forsvaret. Der styres drift, rammer og innretning gjennom en plan som legges fram hvert fjerde år.

Selv om regjeringen ikke har lagt fram noe forslag om flerårige planer for politiet, har justisminister Emilie Enger Mehl (Sp) i Stortinget tidligere i vår erkjent behovet for å se på hvordan man kan oppnå bedre langsiktighet og bedre styring av hva politiet bruker ressurser på.

Manglende helhetlig styring

Politiets Fellesforbund (PF) sa i sitt høringsinnspill til stortingsmeldingen at de anbefalte regjeringen å foreta «en ressurskartlegging i politiet som viser hvilken kapasitet og kompetanse politiet har». 

«Parallelt sette ned et nytt politirolleutvalg for å peke ut retningen for politiet, herunder ansvarsområder og grensedragning mot andre etater og virksomheter», skriver PF videre.

Både Politiets Fellesforbund, Norges Politilederlag i Parat, Parat politiet og NTL Politiet har tidligere understreket viktigheten av at politiet må settes i stand til å drifte langsiktig og med vesentlig større forutsigbarhet enn i dag.

PF har også i sin politiske programpakke for Stortingsvalget 2025 et krav om at det settes ned et nytt politirolleutvalg og legges til rette for mer langsiktig planlegging basert på reelle ressursbehov i politiet.

PF-leder Unn Alma Skatvold sier de siste årenes budsjettrunder har vist at det mangler oversikt knyttet til politiets ressursbehov.

– Tilleggsbevilgninger, revidert budsjett og saldering blir presentert som satsinger, men er i stor grad penger som allerede er bundet opp i pensjonsutgifter, IT og økte faste kostnader, sier hun.

Debattert i fjor

En rapport som kom i mai peker på at «manglende helhetlig, overordnet og langsiktig styring over tid har redusert politiets mulighet til å utnytte ressursene slik at samfunnsoppdraget løses best mulig».

En langtidsplan for politiet var også tema under Politiets Fellesforbunds (PF) paneldebatt under Arendalsuka i fjor.

– En mer langsiktig planleggingshorisont er helt nødvendig både med tanke på forutsigbarhet for politiets ansatte, men også når det gjelder investeringer. Det har knapt blitt foretatt noen investeringer i politiet siden 2022 og vi bygger opp etterslep hver eneste dag, legger Skatvold til.

Også nytt politirolleutvalg

Hadia Tajik (Ap), nestleder i justiskomiteen varslet også at det vil komme et nytt politirolleutvalg.

– Det å ha et nytt politirolleutvalg som ser utfordringene og politiets oppgaver i sammenheng i en ny tid, og flerårige planer for politiet, betyr til sammen at vi kommer politiets ansatte i møte på noe de har bedt om, sa Tajik på en pressekonferanse tirsdag.

Unn Alma Skatvold sier svært mye har endret seg i politiet og samfunnet siden forrige politirolleutvalg som ble nedsatt i 1976. 

To uker før jul i 1976 ble politirolleutvalget opprettet. Utvalgets mandat var å gjennomgå politiets oppgaver og rolle i samfunnet, og utvalgets første delutredning kom nesten fem år senere i form av rapporten «Politiets rolle i samfunnet» (NOU 1981: 35). 

I delutredningen stiller utvalget spørsmålet «Hva slags politi vil vi ha?». Svaret kommer i form av ti grunnprinsipper for norsk politi.

– Digitalisering, EØS og Schengen-medlemskap, to politireformer og krig i Europa er noe av det som preger politiet og har medført betydelige endringer siden forrige politirolleutvalg. Politiets Fellesforbund mener det er på tide å gjennomgå politiets rolle i samfunnet på nytt, sier Skatvold.

PF har tidligere uttrykt at de er bekymret for politiets ti grunnprinsipper og at de er truet.

Mer informasjon kommer i høst

I revidert nasjonalbudsjett varslet regjeringen at de vil komme fagforeningenes ønsker og områdegjennomgangens anbefalinger i møte.

«Justis- og beredskapsdepartementet vil legge til rette for en mer langsiktig og helhetlig styring av politiet basert på effektmål knyttet til politiets samfunnsoppdrag, samtidig som det også må ses hen til politiske prioriteringer ut ifra samfunnets forventninger til politiet. Videre skal politiet, i samråd med Justis- og beredskapsdepartementet, bidra til at styringsgrunnlaget for departementet og beslutningsgrunnlaget for regjering og storting er tilstrekkelig for å ivareta en mer langsiktig og helhetlig styring av politiet», skrev de.

Dette arbeidet vil bli nærmere definert og omtalt når statsbudsjettet for 2025 legges fram til høsten.

---

04.06.2024, klokka 16.24: Saken er oppdatert med sitater fra Andreas Skjalg Unneland (SV) og informasjon fra komiteens innstilling.