Enhetslederen om Oslo Øst: – To type saker dominerer kriminalitetsbilde 

Politiforum publiserte nylig to saker om arbeidet til Enhet Øst i Oslo Politidistrikt.

På nært hold fikk vi se hvilke utfordringer politiet står overfor hver eneste dag, med noen få ungdommer som stadig vekk begår nye lovbrudd. 

I tillegg har vi sett på hvordan politiet etterforsker disse sakene - utfordret av taushetskulturen. 

Enhetsleder i Øst, John Roger Lund, sier det er to typer saker som dominerer kriminalitetsbilde på Oslo øst: Ungdomssaker og saker med vold i nære relasjoner.

– Det er flere aktive konfliktlinjer innenfor Enhet Øst sine geografiske områder. Vi bruker mye ressurser på ungdomskriminalitet innen forebygging, etterforsking og påtale. Forebyggingen går i store trekk ut på å monitorere miljøer og avverge voldelige angrep og hevnepisoder, sier han og legger til: 

– Vi oppklarer i all hovedsak alle de alvorlige sakene, sier Lund. 

Men disse to kriminalitetstypene har veldig ofte en sammenheng.

– Det fremkommer i rapporter at flere av våre ungdomskriminelle har opplevd vold i hjemmet i en eller annen sammenheng, sier Lund.

Det er spesielt i forbindelse med de ni prioriterte områdene hvor politiet legger ned sin innsats. 

Men politiet gjør ikke all jobben alene. Flere samarbeidsaktører trekkes frem som viktige, deriblant de ulike tjenestene i bydelene, utdanningsetaten, barnevern og frivillige organisasjoner. 

I oktober hadde politiet foreldremøte på Lindeberg skole øst i Oslo. De har ellever fra 1.- til 10. klasse. Temaet var de kriminelle miljøene, som forsøker å rekruttere barna deres. 

Møtet varte i halvannen time og tok for seg hvordan rekrutteringen skjer i praksis. Det ble blant annet vist til konkrete eksempler på tekstmeldinger og hvordan apper brukes i rekrutteringsforsøk.

– Det var meget bra oppmøte fra foreldrene. De begynner å bli bekymret og øynene åpnes litt, sier Lund. 

Politiet er også aktive ute og på sosiale medier for å informere innbyggerne om hvilke tegn de bør se etter for å blant annet hindre at unge blir rekruttert til kriminalitet. 

– I tillegg har vi stort fokus på beslag av våpen og stikkgjenstander. Inndragning av verdier fra kriminelle har høy prioritet, sier Lund og legger til: 

– Det er det hele butikken dreier seg om. Det er penger og økonomi. 

Rekrutteringen foregår ofte over nettet. Det stiller helt andre krav til politiet:

– Hvis Mix Trosterud hadde hatt en plakat på vinduet hvor det stod «kun åpent for personer under 18 år» og en menyliste hvor du kan tjene 30 000 for å kaste en granat, 50 000 for å skyte mot et hus, 100 000 for å skyte mot en person eller 500 000 for å drepe en person, så hadde vi  stengt den tvert. Vi hadde tatt de som sto bak den. Den kom aldri til å bli åpnet igjen. Men hva når vi nå finner disse kioskene på nett? Når du har et domene hvor det står Foxtrot? Hva er vi i politiet i stand til å gjøre da? 

Lund mener det bør stilles strengere krav til teknologiselskaper for å hindre kriminelle aktører å spre sitt budskap og nå ut til de unge. 

Helgheim om regjeringen: – Prioriterer ikke politiet 

Det er politikernes oppgave å sørge for at ressursene politiet har å jobbe med, er gode nok. 

De siste månedene har debatten rast om hvordan man best mulig kan håndtere den økende ungdomskriminaliteten.

– Den kriminaliteten vi har sett den siste tiden er alvorlig. Jeg er opptatt av at kriminelle nettverk ikke skal få fotfeste i Norge. Fra 2025-budsjettet får politiet 600 millioner kroner til en nasjonal innsats mot kriminelle nettverk hvert år. Politiet kaller det en «game changer», sier statssekretær i Justis- og beredskapsdepartementet, Joakim Øren. 

Han trekker også frem et tettere samarbeid med Sverige. Blant annet har Kripos en ansatt i Nationella operative avdelningen (NOA), som er Sveriges svar på Kripos.

Nettopp Sverige er relevant i denne sammenhengen. De har slitt med denne problematikken i mange år.

Det har gitt grobunn for uttrykket «svenske tilstander». 

– Svenske tilstander handler om en ukontrollert og økende gjengkriminalitet og brutale metoder som bomber, granater og skytevåpen, i kombinasjon med en naiv og fornektende tilnærming fra politikerne. Vi har en stor økning av grove ungdomskriminalitetssaker, vi har fått bomber, granater og skyting og vi har naive politikere som fornekter utviklingen. Vi har med andre ord svenske tilstander.

Det sier Fremskrittspartiets Jon Helgheim – leder for Justiskomiteen på Stortinget.

Frps alternative statsbudsjett inkluderer en massiv satsning på politiet. De foreslår å bruke 1,8 milliarder kroner for å styrke politiet og bekjempe kriminalitet. Av disse ville 250 millioner gått til målrettede tiltak mot ungdoms- og gjengkriminalitet, mens 150 millioner skulle økt varetekt og soningskapasitet for unge lovbrytere.

Til sammenligning vil Ap styrke politiet med ytterligere 196 millioner kroner i 2026. Samlet blir det foreslått en bevilgning på snaut 25,4 milliarder kroner til politiets driftsbudsjett neste år.

Helgheim har lenge vært klar og tydelig i sin kritikk av regjeringen, som han mener «ikke prioriterer politiet». Han trekker spesielt frem viktigheten av ressurser til politiets arbeid på Oslo øst. 

– Dessverre har regjeringen forestillinger om at antall politifolk til å løse oppgavene ikke er så viktig. For å gjenopprette tryggheten i disse bydelene er synlig politi i gatebildet viktig, i tillegg til at vi har nok politi til å fotfølge de kriminelle. Dette har vi lyktes godt med tidligere, men regjeringen mener at flere byråkrater vil løse problemene, sier han til Politiforum. 

Rekordhøyt antall lønnede årsverk

Frps leder Sylvi Listhaug uttalte i sommer at «vi har mistet kontrollen på kriminaliteten», med henvisning til flere av disse områdene. 

Helgheim er helt enig:

 – Politiet har fått mer å gjøre de siste årene, som for eksempel sikkerhetsoppdrag. Dette krever mye ressurser. Samtidig har politidekningen gått ned. Da er det ikke rart at politiet ikke lenger har ressurser til å følge opp alvorlige saker. Jeg har utfordret justisministeren på dette og hun svarer at politikerne må trekke seg unna og at for mye fokus på antall politifolk er negativt. Da er det ikke rart at vi har endt opp der vi er i dag. Vi trenger en justisminister som er fremoverlent og gir politiet de ressursene som trengs, ikke en justisminister som trekker seg unna.

Statssekretær Øren svarer Helgheim:

– Det har aldri vært flere på jobb i politiet for å bekjempe kriminalitet enn det er nå. Det er også flere politiårsverk i politiet og PST nå, enn da FrP satt i regjering.

Politiets bemanningsstatistikk per oktober 2025 viser at det aldri har vært flere lønnede årsverk i politiet, med 19 628 årsverk.

Ser man imidlertid kun på antall politiårsverk innenfor samme kategori, er tallet på 11 371,1. Det har vært høyere tidligere, og nådde sin topp i juli 2022, da på 11 669,9. 

Samtidig viser bemanningsstatistikken at antall politiårsverk er høyere enn det noen gang var i perioden FrP satt i regjering fra 2013-2020. 

Vil gi strengere straffer 

Øren trekker frem at de har økt budsjettet til politiet siden de kom inn i regjering i 2021. 

– I perioden 2021 til 2025 har Oslo politidistrikt hatt en nominell økning i sine budsjetter på over 900 millioner kroner. Dette er en økning på om lag 26 prosent. Økningen vil bidra til at politiet får mest mulig effekt av tidligere satsinger mot blant annet kriminelle nettverk og barne- og ungdomskriminalitet.

Han sier politiet selv vet best hvor skoen trykker:

– Jeg har full tillit til at politimester Ida Melbo Øystese i Oslo politidistrikt fordeler ressursene sine på en god måte som skaper tillit i Oslos befolkning. Jeg legger merke til at hun har opprettet et eget nærpolitiavsnitt og fotpatruljer som er utvidet til flere bydeler.

Helgheim mener det er flere konkrete grep som må gjøres for å få kontroll på ungdomskriminaliteten. 

– Først og fremst rekrutteres de unge fordi de omtrent aldri får reaksjoner som svir. Vi må først gjeninnføre straffereaksjoner for ungdom. Dette ble i all hovedsak fjernet i 2014, og etter det har ungdomskriminaliteten økt, sier han. 

Han viser her til en ungdomsstraff og ungdomsoppfølging. Det ble innført som alternativ straff i juli 2014, og er et tilbud som gis til ungdommer mellom 15 og 18 år.

– Dernest må straffenivået være slik at du alltid skal risikere like mye eller mer ved å rekruttere andre til å begå en kriminell handling, enn å gjøre det selv. Å forsøke å stanse rekrutteringen ved aldersgrenser på sosiale medier er naivt, da vil det bare flytte litt på seg. Vi har mer tro på kriminalisering av å legge ut eller oppsøke slikt.

I Sverige ble det 1. juli 2023 innført en ny bestemmelse som gjør det straffbart å involvere en mindreårig i kriminalitet. Justisminister Aas-Hansen har sagt til VG at de vil gjøre dette straffbart også her i Norge. Også enhetsleder Lund er «svært positiv» til å få en slik lov.

Lund har tidligere trukket frem hvordan taushetskulturen på Oslo øst vanskeliggjør politiets arbeid. Igjen er Helgheim kritisk til sine politikerkolleger:

– Denne kulturen tilsier at politikerne ventet alt for lenge før man forstod alvoret. En svært høy innvandring hvor problemene hoper seg opp i enkelte bydeler vil naturligvis skape slike problemer. Dette ble det advart mot, men ikke lyttet til. Det er dermed ikke overraskende at vi har havnet her.

Hvordan mener du at politiet og lokalsamfunnet i Oslo øst kan gjenoppbygge tilliten?

– Ved å gjøre politiet i stand til å ta de kriminelle og få de bort fra gatene.

Dere hadde selv justisministeren fra 2013 til 2020. Når du ser tilbake på det, ville dere gjort noe annerledes da dere styrte?

– Det er alltid ting som kan gjøres bedre, men den store økningen i ungdomskriminalitet har kommet etter vår vakt. Vi ville fortsatt opprustingen dersom vi fortsatt satt i regjering, sier Helgheim.