OPPLÆRING PÅGÅR: I 2023 er elektrosjokkvåpen på vei ut til alle politidistrikt. Politibetjenter som har fått opplæring kan bære våpenet.

BRUK AV ELEKTROSJOKKVÅPEN (ESV):

Mistanke om psykisk sykdom i 24 av 31 tilfeller

To år etter at elektrosjokkvåpen ble innført i politiet, viser dokumenter at gjerningspersonen trolig slet psykisk i flesteparten av tilfellene der ESV ble brukt.

Publisert Sist oppdatert

Det viser en gjennomgang Politiforum har gjort av innrapporterte episoder fra politidistriktene.

Den 04.09.2023 justerte Politiforum tallene etter å få ettersendt tre flere registrerte tilfeller fra Politidirektoratet. I gammel versjon av saken var det 21 av 28 tilfeller der det var mistanke om psykisk sykdom.

I september 2021 ble det bestemt at norsk politi får bruke elektrosjokkvåpen (ESV) som nytt maktmiddel.

Politiet hadde da hatt et prøveprosjekt siden januar 2019, hvor fire politidistrikter deltok ved Beredskapstroppen i Oslo, Øst, Sør-Vest og Troms politidistrikt.

Senere har resten av landets politidistrikt fått tilsendt ESV og kassetter og startet opplæring.

For hver gang det blir avfyrt eller brukt elektrosjokkvåpen må politidistriktet fylle inn et skjema og sende inn til Politidirektoratet (POD).

Politiforum har fått innsyn i alle disse skjemaene fra 1. januar 2022 til 21. august i år.

Det er snakk om 31 situasjoner der politiet enten brukte drivstøt eller avfyrte elektrosjokkvåpenet mot gjerningspersonen.

Drivstøt er når man ikke avfyrer våpenet, men kun bruker strøm i direkte kontakt med personen det ønskes kontroll over.

Mistanke om psykisk sykdom i flesteparten av tilfellene

Ofte utgjorde gjerningspersonen enten en trussel mot seg selv, eller mot politifolka involvert i oppdraget. Ofte begge deler.

Kniv er ofte nevnt i forbindelse med at politiet valgte å bruke ESV.

Justis- og beredskapsminister Monica Mæland sa til NTB i 2021 at prøveperioden viste at elektrosjokkvåpenet er særlig effektivt i situasjoner der politiet står overfor gjerningspersoner med kniv.

LASERPEKER: ESV kan benyttes fra forskjellige avstander og har kassetter som kan avfyres.

I hendelsene som er rapportert inn nevnes ofte rus, selvmordsforsøk og mistanke om psykisk sykdom hos personen involvert.

Det er kun i syv av 31 situasjoner politibetjentene ikke mistenkte at personen var preget av psykisk sykdom, eller at dette var ukjent.

I de resterende situasjonene er det enten snakk om "mistanke om psykisk sykdom", "kjent og dokumentert psykisk sykdom" (8 tilfeller) eller to tilfeller der det oppgis at gjerningspersonen ble tvangsinnlagt på psykiatrisk.

I noen episoder fremstår gjerningspersonen som psykotisk, ifølge dokumentene.

Det gjøres oppmerksom på at selv om politiet mistenkte at personen slet psykisk eller var psykotisk da hendelsen skjedde, finnes det ingen dokumentasjon fra helsepersonell som bekrefter dette i de innsendte dokumentene, men er kun basert på politiets oppfatning av hendelsen.

En fikk hjertestans

I ett av tilfellene opplyses det om at personen det ble brukt ESV mot fikk hjertestans "meget kort". Personen var da i ambulanse med ambulansepersonell og det er ikke visst om hjertestansen kan knyttes til andre underliggende helseproblemer.

ESV gir et ikke-dødelig elektrisk støt som forstyrrer muskelfunksjoner i kroppen.

Med en spenning på mellom 800 og 1.200 volt får den som blir truffet, kraftige muskelsammentrekninger, men i utgangspunktet ikke så kraftige at det skal være farlig for hjertet.

I skjemaene politidistriktene har sendt inn noteres det også effekten av elektrosjokkvåpenet.

Bortsett fra tre tilfeller der ESV ikke ga noen effekt, noteres det stort sett god til ønsket effekt.

Tykke klær kan gjøre det vanskeligere for politiet å oppnå den effekten de ønsker.

I situasjonene har ofte andre maktmidler vært forsøkt først, som pepperspray, batong eller muntlig advarsel.

Ble slått og bitt

Hendelsene som er innrapportert forteller også om et alvor, da det er eksempler på at tjenestepersoner har blitt slått i ansiktet, blitt bitt eller truet med våpen av gjerningspersonen.

I syv tilfeller beskriver politiet personen de til slutt bruker ESV mot som suicidal.

Da elektrosjokkvåpen ble bestemt innført skulle det fylle et tomrom på maktpyramiden.

Politidirektoratets evaluering av prøveperioden viste ifølge en pressemelding at ESV kan erstatte skytevåpen i noen tilfeller, men ikke i alle.

– Likevel er det indikasjoner på at tilgang på ESV kan medføre redusert risiko for alvorlige skader og bruk av dødelig makt fra politiet, skrev Politidirektoratet da.

Møre og Romsdal, Nordland, Finnmark, Vest, Agder og Innlandet politidistrikt har ikke rapportert å ha benyttet seg av ESV i innsynsperioden.

Powered by Labrador CMS