EU-domstolen avsa tirsdag en dom som sier at myndighetene regelmessig må vurde om innføring i DNA-registeret er forholdsmessig, skriver nettstedet Rett24.

Dommen kommer etter en foreleggelse fra en bulgarsk domstol.

Likheter mellom landene

Norge har i likhet med Bulgaria, et system der straffedømte blir registrert i et nasjonalt DNA-register. 

Sletting fra registeret skjer normalt ikke før den registrerte dør, og det er nettopp dette som er noe av kjernen i diskusjonen; Hvor lenge skal egentlig myndighetene få lov til å sitte på DNA-opplysninger om folk?

Forholdsmessigheten av denne type lagring var oppe i Høyesterett både i 2019 og 2020.

Den gang konkluderte Høyesterett med at det ikke var stridig med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) å lagre de domfeltes DNA. 

Domfellelsene det da ble sett på gjaldt skattesvik og promillekjøring.

Den første av dommene ble klaget inn til EMD, men uten å nå frem.

Kan måtte endre det norske regelverket

Ifølge EU-dommen plikter myndighetene å pålegge «the data controller the obligation to review periodically whether that storage is still necessary».

Dette er vurdert ut i fra en tolkning av et EU-direktiv som regulerer datalagring hos politi og påtalemyndighet. 

Rett24 har snakket med professor Ragna Aarli ved UiB, som mener det vil bli behov for å endre det norske regelverket som følge av EU-domstolens tolkning.

– Det er ikke i seg selv nødvendigvis problematisk å ha en regel som sier at DNA'et skal lagres til du er død. Men slik jeg leser avgjørelsen forlanges det at man da har en regelmessig gjennomgang, for å se om det fortsatt er nødvendig med lagring. Og noen slik regel har jo ikke vi, sier Aarli til nettstedet.