
Ny avgjørelse fra EU-domstolen kan bety at det norske DNA-registeret bryter loven
En dom fra EU-domstolen denne uken kan få konsekvenser for det norske DNA-registeret, skriver Rett24.
EU-domstolen avsa tirsdag en dom som sier at myndighetene regelmessig må vurde om innføring i DNA-registeret er forholdsmessig, skriver nettstedet Rett24.
Dommen kommer etter en foreleggelse fra en bulgarsk domstol.
Likheter mellom landene
Norge har i likhet med Bulgaria, et system der straffedømte blir registrert i et nasjonalt DNA-register.
Sletting fra registeret skjer normalt ikke før den registrerte dør, og det er nettopp dette som er noe av kjernen i diskusjonen; Hvor lenge skal egentlig myndighetene få lov til å sitte på DNA-opplysninger om folk?
Forholdsmessigheten av denne type lagring var oppe i Høyesterett både i 2019 og 2020.
Den gang konkluderte Høyesterett med at det ikke var stridig med Den europeiske menneskerettskonvensjon (EMK) å lagre de domfeltes DNA.
Domfellelsene det da ble sett på gjaldt skattesvik og promillekjøring.
Den første av dommene ble klaget inn til EMD, men uten å nå frem.
Kan måtte endre det norske regelverket
Ifølge EU-dommen plikter myndighetene å pålegge «the data controller the obligation to review periodically whether that storage is still necessary».
Dette er vurdert ut i fra en tolkning av et EU-direktiv som regulerer datalagring hos politi og påtalemyndighet.
Rett24 har snakket med professor Ragna Aarli ved UiB, som mener det vil bli behov for å endre det norske regelverket som følge av EU-domstolens tolkning.
– Det er ikke i seg selv nødvendigvis problematisk å ha en regel som sier at DNA'et skal lagres til du er død. Men slik jeg leser avgjørelsen forlanges det at man da har en regelmessig gjennomgang, for å se om det fortsatt er nødvendig med lagring. Og noen slik regel har jo ikke vi, sier Aarli til nettstedet.