En bok om ekstremt avgjørende beslutninger på kort tid

- Jeg sier litt flåsete at det er nesten 300 sider om at det er litt komplisert å ta telefonen, sier forfatter Jenny Maria Lundgaard.

Publisert Sist oppdatert

Førsteamanuensis Lundgaard ved Politihøgskolen (PHS), har som første forsker i landet gått i dybden på politiets operasjonssentraler. Nær 600 timer har hun tilbrakt i felten. Her har hun lyttet til telefonsamtaler, snakket med operatørene, studert både logger og de tekniske verktøyene som brukes.

I midten av oktober utga hun boka «Nød og neppe: Fra anrop til beslutning ved politiets operasjonssentral».

– Jeg sier litt flåsete at det er nesten 300 sider om at det er litt komplisert å ta telefonen, humrer Lundgaard.

Feltarbeidet er gjort ved operasjonssentralen i politidistriktene Oslo, Trøndelag og Sør-Øst - og i Skottland.

– Det jeg har sett nærmere på er hva det er som former og betinger et arbeid som foregår på et sted som operasjonssentralen. Her sitter folk inne på et rom påkoblet verden utenfor gjennom forskjellig potensielt ekstremt avgjørende beslutninger på kort tid. Dette rare stedet, som jo operasjonssentralen er, er så viktig for både det operative politiarbeidet og for folk som skal ha hjelp når de trenger det, sier hun.

Politiet har mange hasteoppdrag, og hvilke vurderinger operasjonssentralen gjør, kan få store konsekvenser.

– Den største utfordringen eller noe av det mest risikable operasjonssentralen gjør, kan være å si «hit drar vi ikke». Det hadde vært kjempelett å bare sende en bil til alt, men de ressursene har man ikke. Vi er ofte opptatt av de store og dramatiske hendelsene, men de involverer ikke nødvendigvis alltid de vanskeligste vurderingene. De kan like gjerne oppstå i de små, og for politiet hverdagslige hendelsene, men som likevel er kjempekomplekse, fortsetter hun.

Lundgaard er opptatt av hvilke faktorer som spiller inn for at et oppdrag blir betegnet som et «hasteoppdrag» eller ikke. Og trekker frem at det som er viktig med operasjonssentralene er at de oversetter publikums ønsker til politiarbeid.

Hun trekker også frem noen fallgruver.

– Ringer du inn til politiet og fremstår helt adekvat og saklig, stoler man ofte i større grad på informasjonen som gis. Mens mange som er vitne til alvorlige hendelser kan være i sjokk eller er redde. Eller rusa eller psykiatriske pasienter, som har krav på hjelp, men som kanskje ikke er i like god stand til å formidle informasjon på en riktig måte. Da går fort operasjonssentralen til registrene for å se om det har skjedd noe tidligere. Hvis de oppdager at de snakker med noen som har mange rus og psykiatrilogger, tenker man fort at denne saken her også er relatert til det, advarer hun.

Lite eller mangelfull informasjon kan brukes både for å si «hit må vi dra og undersøke mer», og også for å nedprioritere et oppdrag, ved å si «her har vi ingenting å jobbe med».

– En beslutningsfelle som jeg er opptatt av er all den informasjonen som ligger i PO, som både er gammel og usikker, men som likevel er informasjonen som blir med inn i dagens vurderinger av innringer og oppdrag. PO vaskes ikke. Det innebærer at gårsdagens informasjon, som kanskje var litt usikker da politiet mottok den, brukes inn i dagens vurdering for å redusere usikkerhet. Her ligger det en risiko som operasjonssentralen må være bevisst på hele tiden, fortsetter hun.

LES OGSÅ: - Det går fra grøt til katastrofe på et kvarter