Ble spyttet i ansiktet – må ta blodprøver i seks måneder for å utelukke smitte

Natt til lørdag 17. juni er det besluttet at en mann skal pågripes og kjøres inn til sentralarresten i Oslo politidistrikt. Det er politibetjent Anders og makkeren hans som rykker ut på ordensoppdraget.

Når Anders snakker med mannen får han inntrykk av at han er full eller ruset, men han er oppegående nok til at han klarer å føre en normal samtale med politibetjentene. Og på Anders virker det som at mannen vet hva han gjør.

Anders setter seg bak i bilen sammen med mannen når de drar. Denne nattevakten er det ikke flere tilgjengelige cellebiler, så de transporterer ham i en personbil.

– Plutselig slår han hodet i ruta. For å forhindre at han skal skade seg mer, tar jeg tak i jakka han har på seg. Jeg ber ham om å slappe av og roe seg, forteller politibetjenten.

Av hensyn til yrkets art ønsker ikke Anders å stå frem med fullt navn og bilde.

Mannen svarer at Anders skal slippe taket i jakka hans, hvorpå politibetjenten gjentar at mannen skal ta det med ro.

– Da spytter han meg i ansiktet. Det er ikke en sånn samlet spytteklyse, som du kan se hvor havner. Det kommer mer i form av en spray, som gjør at spyttet treffer meg over store deler av ansiktet. Men helt eksakt hvor det treffer, og om det kommer i munn og i øyne, er jeg usikker på, forteller han.

Siden Anders ikke kan utelukke at han har fått spytt i munn eller øyne, eller om det var blod i spyttet, blir han tatt ut av tjenesten resten av vakta.

Samtidig beslutter påtalejuristen som er på jobb at det skal tas blodprøve av mannen. Det blir også tatt blodprøve av Anders, som følges opp av bedriftshelsetjenesten (BHT).

– Der og da tenkte jeg ikke så mye over smittefaren. Jeg var mer frustrert og irritert. Det er ekkelt og lite hyggelig å bli spytta på, særlig i ansiktet. Jeg ble også beroliget av helsepersonell og lege på Legevakten, som sa at det var en minimal risiko for smitte, forteller politibetjenten.

Han anmelder mannen.

Belastende 

I etterkant av hendelsen er Anders utålmodig etter svar på blodprøvene, men han blir overrasket over det han får høre.

– Jeg fikk beskjed om at jeg ikke ville få vite utfallet av mannens blodprøveresultater, sier Anders.

Det er det nemlig ikke hjemler til å gjøre.

– Av bedriftshelsetjenesten fikk jeg vite at jeg måtte følges opp i seks måneder, med blodprøver for å utelukke eventuell smitte, fortsetter han.

Etter ti dager får han svar på egen blodprøve, men siden det var en såkalt 0-prøve, sa det ingenting om Anders var smittet eller ikke.

En 0-prøve er en blodprøve som skal tas så fort som mulig etter hendelsen. Den brukes som utgangspunkt for videre oppfølging av den ansatte og for å følge med på om det er endringer i prøvene som tas senere.

Det er nettopp konsekvensene av at han ikke får vite om mannen bærer på smitte, som han vil til livs.

– Det er en stor ekstrabelastning å gå et halvt år uten å vite om man er smittet eller ikke. Jeg tror dessverre heller ikke man helt klarer å sette seg inn i denne situasjonen, uansett hvor mye man prøver, hvis man ikke har stått i den selv, fortsetter han.

Anders mener det er flere utfordringer ved å ikke få vite resultatene av gjerningspersonens blodprøve.

– For det første er det av betydning for straffesaken om personen har en eventuell sykdom som han vet om. Dersom vedkommende vet om dette, vil det være straffeskjerpende at han velger å spytte meg i ansiktet, sier Anders.

Videre trekker han frem at det ble fattet en beslutning om å ta blodprøve av mannen.

– Da mener jeg at det burde være innenfor å gi et svar på om mannen har en sykdom eller ikke. Jeg er ikke opptatt av hva slags type sykdommer mannen

har, kun om det er nødvendig for meg å følges opp i seks måneder eller ikke av bedriftshelsetjenesten, eller om jeg kan leve som normalt, sier Anders.

Han understreker at han har forståelse og respekt for at gjerningspersoner har rettigheter. Men at når man spytter noen i ansiktet med viten og vilje, bør også tjenestepersoner få vite om vedkommende bærer på smitte eller ei.

Må en lovendring til 

Politibetjenten mener dagens regelverk er for strengt og at det må en lovendring til.

– Akkurat nå føles det som at det er vi som tar straffen for å bli spytta på i tjenesten, fortsetter han.

Anders trekker også frem et annet viktig aspekt ved saken, nemlig at han igjen risikerer å smitte andre.

– Både jeg og andre tjenestepersoner i min situasjon risikerer jo å smitte andre igjen. For å minimere risikoen for å smitte andre, burde vi jo kanskje holde en viss distanse til familie og venner. Men det klarer man jo ikke i et helt halvt år, fortsetter han.

Anders poengterer også at han fortsatt er i jobb, og havner i situasjoner der han blir satt til å hjelpe andre.

– Etter at jeg begynte å tenke i de baner der, syntes jeg saken ble litt mer utfordrende. For du har jo aldri lyst til å være den som smitter andre med noe, fordi du gjør en jobb. Man er jo satt til å hjelpe og beskytte innbyggerne. Det er kanskje det som jeg har tenkt mest på i etterkant, forteller han.

Heller ikke etterforskeren i saken, får vite noe.

– I samtale med etterforskeren har jeg blitt gjort kjent med at etterforskeren har forsøkt å innhente svarene på blodprøvene fra mannen, både med tanke på saken i seg selv og til meg. Etterforskeren har kun blitt sendt videre fra person til person i helsevesenet uten at noen kan gi noe svar. Den eneste beskjeden som er gitt til etterforskeren fra helsetjenesten er at utlevering av testresultater er strammet inn, forteller han.

Ikke unikt

Anders trekker også frem at hans tilfelle ikke er unikt.

– Tjenestepersoner blir fra tid til annen dessverre spyttet i ansiktet, både av personer som fremstår friske og av personer som vi tidligere har informasjon om har smittsomme sykdommer. Det at vi som tjenestepersoner skal møte på disse utfordringene i etterkant, og selv må gjennomføre disse undersøkelsene, fremstår for meg som helt unødvendig.

– Det eneste man er ute etter å vite er om man kan fortsette å leve sitt liv som vanlig eller om man må belage seg på oppfølging seks måneder frem i tid. Til syvende og sist er det tjenestepersoner som «straffes» som følge av dette, ikke de personene som velger å spytte på tjenestepersonene, fortsetter han.

Anders mener polititjenestepersonene burde slippe denne belastningen.

– Jeg tror en slik hendelse påvirker tjenestepersoner i mye større grad enn det jeg tror noen tenker over at det gjør, fortsetter han.

Nå ønsker Anders at temaet løftes oppover i systemet for å få en avklaring på hva tjenestepersoner kan forvente å få, eller ikke, i etterkant av slike hendelser.

– Dette handler ikke om meg, min sak og det jeg har blitt utsatt for. Men det handler om en helhet her, og at vi som tjenestepersoner skal kunne forvente å bli beskyttet på den måten at vi får svar på om vi er smittet eller ikke innen kort. Det er det jeg er opptatt av, og jeg vil ikke at dette skal bare skal feies under teppet, sier han.

Roser Anders 

Da seksjonstillitsvalgt Kristin Engeli Lyng på patruljeseksjonen der Anders jobber hørte om saken, valgte hun å varsle oppover i tillitsvalgtsporet, som igjen koblet vernetjenesten på.

– Målet er å få økt oppmerksomhet rundt dette. Sånn at det kanskje blir tatt opp på et høyt nok nivå til at vi oppnår en endring. Jeg synes det er veldig bra at Anders står frem med saken sin, sier hun.

Hun tror mange vil bli overrasket over å høre at personvernet til gjerningspersoner vektes høyere enn politibetjentenes informasjonsbehov i disse sakene. 

Engeli Lyng trekker frem at de kan bli smittet med potensielt farlige sykdommer, som for eksempel hepatitt, via spytt.

– Saken illustrerer et behov for å endre hvordan man ivaretar mannskaper som blir utsatt for spytt under tjenesteoppdrag, sier hun.

Engeli Lyng forteller at det relativt ofte skjer at tjenestepersoner blir spyttet på i ansiktet. Hun har også erfart det. 

Også hovedverneombudet i politietaten, Andreas Mikkelsen, er godt kjent med problematikken.

Han er tidligere hovedverneombud i Oslo politidistrikt.

– Jeg støtter et lovforslag som gjør at man kan få vite om det er smitte eller ikke. Jeg er godt kjent med problematikken som har vedvart i mange år. Jeg kjenner til mange saker hvor folk har vært i belastende testregimer i et halvår. Det er veldig krevende for de som står i situasjonen. Sett opp mot det å bare få et svar, enten det er positivt eller negativt, hadde gjort det mye enklere for polititjenestepersonene. For det går ut over egen person, samboer og barn, sier Mikkelsen.

Stor belastning

Seksjonssjef Louise Elenora Grorud for HMS-seksjonen i Oslo politidistrikt opplyser at de har egne retningslinjer når ansatte blir spyttet i ansiktet, som bærer navnet «Oppfølging ved mulig smitte etter eksponering for kroppsvæsker».

Instruksen er ment for personell som risikerer å bli utsatt for søl av blod og andre kroppsvæsker som spytt eller oppkast som en del av tjenesteutførelsen.

– Retningslinjen beskriver rutiner som skal følges i ulike situasjoner, blant annet fremgangsmåter for å få avklart mulig smittebærers status og tiltak overfor ansatte når en hendelse inntreffer, sier Grorud i en e-post.

Det kommer også frem at å bli utsatt for blodsøl eller kroppsvæsker kan medføre smittefare for alvorlige sykdommer, og det erkjennes at risikoen for smitte kan føre til en betydelig psykisk belastning for ansatte.

– Bedriftshelsetjenesten anerkjenner den psykiske belastningen i disse tilfellene, knyttet til usikkerheten den enkelte må stå i over tid, spesielt om det tilkommer flere etterfølgende hendelser med smitterisiko, fortsetter Grorud.

Hun presiser at bedriftshelsetjenesten i distriktet det siste tiåret ikke er kjent med smittetilfeller blant de ansatte.

– Vi antar at dette har sammenheng med at alle politiutdannende vaksineres på PHS, som er et viktig forebyggende tiltak, samt generell lav smitterisiko, avslutter hun.

Bedt om endring siden 2013

Politiforum har siden 2013, gjennom flere ulike saker, omtalt at Oslo politidistrikt har jobbet for en lovendring på dette området i mange år. På spørsmål om hvorfor saken har stoppet opp og hva status er nå, henviser distriktet oss til Politidirektoratet (POD).

– Dette er en stor belastning for politiansatte og en tematikk HMS-seksjonen i Politidirektoratet har fokus på. I 2022 ble det sendt et forslag til en lovendring til Helse- og omsorgsdepartementet. Ifølge Justis- og beredskapsdepartementet skal en ny smittevernlov være klar fra departementet om kort tid. Hvis du har spørsmål knyttet til den nye smittevernloven, kan du ta kontakt med departementet, sier leder for HMS-seksjonen i POD, Rune Pedersen, i en e-post til Politiforum.

Helse og omsorgsdepartementet sier det er Justisdepartementet som skal uttale seg i saken.

– Jeg har stor forståelse for at det kan være svært belastende for polititjenestepersonell å måtte leve i uvisshet, kanskje over lengre tid, om man ved utøvelse av sin tjeneste har blitt smittet av allmennfarlig sykdom eller ei, sier statssekretær Joakim Øren (Ap) i en e-post til Politiforum.

Her blir det også henvist til en utredning som daværende professor på Politihøgskolen, Tor-Geir Myhrer, utarbeidet for Oslo politidistrikt i 2019.

– I Myhrers utredning på vegne av Politihøgskolen argumenteres det for at vi trenger særskilt lovhjemmel for slik testing. Politidirektoratet støtter forslaget og har oversendt utredningen til JD. Regjeringen vil sende denne utredningen på høring snart, avslutter han.