Politidirektør Benedicte Bjørnland har nedsatt en arbeidsgruppe i Politidirektoratet (POD) som har fått i oppgave å granske egen etats håndtering av varslingssaker. Gjennom de siste årene er det kommet massiv kritikk mot mangelfull eller dårlig håndtering av varslinger om kritikkverdige forhold i politiet. Juridisk avdeling i direktoratet er tungt representert i arbeidsgruppen.

Støvsuger informasjon

Økokrim-sjef Pål Lønseth leder styringsgruppen som leder og fører tilsyn med arbeidet som nå gjøres. Her sitter representanter fra de ansattes organisasjoner og hovedverneombudet.

Fram til sommeren støvsuger arbeidsgruppen informasjon om nå-status i politietaten, ved å snakke med både varslere og varslingsgruppene (de som mottar og undersøker varsler, red.anm.) i de ulike politidistriktene og særorganene. Deretter venter en analysefase, der arbeidsgruppen og styringsgruppen i fellesskap skal forsøke å identifisere problemområder og diskutere mulige tiltak.

– Det er mange i politiet som snakker om et fryktkultur. Hva er dine refleksjoner rundt det?

– Det er jo det vi blant annet gjør et innsiktsarbeid på nå for å forstå bedre, svarer Lønseth.

– Finnes det en fryktkultur i politiet?

– Jeg ser ikke bort fra at det er noen steder der det kan gjøre det. Generelt sett kan jeg vel si at det ikke er det, men jeg ser ikke bort fra at det kan være noen miljøer hvor det kan eksistere. Men det er disse tingene vi nå må få opp gjennom dette innsiktsarbeidet vi nå gjør.

Håper det er trygt

– Er det trygt å varsle åpent i politiet i dag?

– Generelt sett håper jeg at det er det. Men som sagt, innsiktsarbeidet må jo belyse disse temaene. Det er helt sikkert sånn at det enkelte steder oppleves som vanskelig. Men det er jo en jobb som arbeidsgruppen eller styringsgruppen ikke kan gjøre noe med, isolert sett. Det er jo et kulturbyggingstema som hele politiet må jobbe med. Men det kan godt være at vi kommer ut med anbefalinger om ting på dette området. For å styrke ytringsklimaet, som jo politiet har vært opptatt av i andre sammenhenger. Men det er for tidlig å konkludere på nå. Først må vi få inn all informasjon, og så må vi strukturere den og sette den i sammenheng. Deretter får vi ta noen vurderinger derifra, sier Lønseth.

På Politiforum.no gikk han i mai ut og etterlyste kontakt også med anonyme varslere. Om nødvendig vil han møte folk selv, og garantere at varslerens identitet forblir hos ham personlig og ikke deles med andre.

Økokrim-sjefen mener det er uheldig at Politiets Fellesforbund har et vedtak der forbundet advarer medlemmene mot å varsle om kritikkverdige forhold i politiet.

– Jeg tenker det er veldig problematisk, så får målet være at vi finner en prosess som gjør at PF kan endre på det vedtaket. Vi kan ikke ha en situasjon hvor en stor medlemsforening har denne anbefalingen generelt sett. Det er svært uheldig, sier Lønseth.

Skaper trøbbel

– Mener du at landsmøtevedtaket til PF skaper problemer for å få fram varslingssaker i politiet, med tanke på å få ryddet opp i det som bør ryddes opp i?

– Ja, jeg er jo redd for at når PF har en generell anbefaling om å ikke varsle… Det bidrar jo ikke til at man får opp problemstillinger og får håndtert problemer. For å kunne håndtere problemer og drive en kulturutvikling i riktig retning, er jo ledelsen helt avhengig av å kjenne til en ukultur. Og vite hva som skjer i det daglige, i hverdagen. Og hvis vi ikke da får opp kunnskap om adferd som ikke er akseptabel, og ikke ledelsen blir kjent med det, så er det selvfølgelig vanskelig å gjøre noe med det også.

– Noen vil kanskje mene at det er kulturen i politiet som er problemet, og at landsmøtevedtaket til PF bare er et symptom på det?

– Jeg tror ikke det er en så fruktbar diskusjon. Nå har PF gjort det vedtaket. Jeg håper at vi gjennom dette prosjektet kommer fram til at vi får endret på det vedtaket, slik at vi kan gå videre sammen. Jeg tror både PF, andre organisasjoner og ledelsen i norsk politi er opptatt av at vi har en prosess og et ytringsklima som gjør at vi kan gripe fatt i ukultur. Det er jeg overbevist om at er et felles mål, sier Lønseth.

– Hva kan man gjøre for å komme dit?

– Det vi gjør nå.

Leder av Politiets fellesforbund (PF), Unn Alma Skatvold, er åpen for å endre vedtaket, slik Lønseth etterspør (se egen artikkel, følg lenke nedenfor).

LES PF-LEDERENS SVAR PÅ UTFORDRINGEN FRA PÅL LØNSETH

Varslingsombud

Han innrømmer at styringsgruppen han leder og arbeidsgruppen i Politidirektoratet ikke skal mene noe om et mulig, nasjonalt varslingsombud, som PF har etterlyst. Uavhengighet er et krav fra PFs side.

– Det får departementet eventuelt svare for. Spørsmålene henger jo litt sammen. Men jeg vil anta at de vurderer det i lys av tiltaksanbefalingene våre, sier Lønseth.

– Uavhengighet i vurderingen av varslinger er jo et tema som PF har vært opptatt av. Er det et tema som dere ser på?

– Det kan det godt være, men igjen har jeg ikke lyst til å gå inn i tiltak nå, fordi jeg har lyst til å vite først hva problemet er. Så får vi definere tiltakene derifra. Jeg kan ikke forholde meg til et oppslag der, og noen synspunkter der. Nå har vi et bredt innsiktsarbeid som pågår.

– Det finnes vel både varslingssaker som blir for sent eller dårlig fulgt opp eller ikke fulgt opp i det hele tatt. Og i tillegg finnes det varslingssaker som er misbruk av varslingsinstituttet der man fabrikkerer varslinger som egentlig er en del av faglige eller personlige uenighet innad i organisasjonen. Stemmer det overens med det bildet du sitter med så langt?

– Ja, det du sier nå er jo en generell utfordring i arbeidslivet om varslingsinstituttet. Disse mekanismene er jo kjente problemstillinger. Det vil det være i alle organisasjoner. Helt sikkert i politiet også. Det må vi jo ta høyde for, svarer Lønseth.

Rapporterer til direktøren

– Hvor mye av det arbeidet dere gjør nå er jus og hvor mye er organisasjonspsykologi?

Lønseth smiler litt før han svarer.

– Ja, det er nok en veldig god miks av alt.

– Hvis du skulle ha sagt noen prosentfordeling mellom de to?

– 33 prosent? Ja, 33 prosent da, på alt sammen. (ler)

– Men det er en blanding?

– Ja, det er en veldig blanding. Absolutt.

– Men det er jo noen minimumsterskler som skal ivaretas juridisk, er det ikke det?

– Ja, det ligger jo selvfølgelig en jus der i bunn, som vi selvfølgelig må forholde oss til. Identifiserer vi problemstillinger som skulle gi oss grunnlag for å mene at jusen bør justeres, skal vi alltids gi uttrykk for det. Men i utgangspunktet forholder vi oss til dagens jus og så skal vi jobbe med hvordan vi setter strukturene for å sørge for at formålet og hensikten med dagens lovverk blir oppfylt, svarer han.

Tilbake til spørsmålet om uavhengighet.

– Endel politifolk vil kanskje mene at en minst like viktig del av problemet er Politidirektoratet og Justisdepartementet selv. Hvordan greier dere å granske det når det egentlig er POD som gjennomfører arbeidet, selv om du er leder av styringsgruppen?

– Jeg har jo ikke noen begrensninger på hva jeg skal mene om dette her. Og jeg har heller ikke for vane å innfinne meg med så mange begrensninger på den slags.

– Men det er vel politidirektøren som er din sjef, er det ikke?

– Ja, det er det. Og den politidirektøren har sagt til meg at det er helt frie tøyler på hva vi anbefaler og foreslår, og hvordan vi gjennomfører dette prosjektet. Det er ingen føringer på det. Det føler jeg fullstendig frihet til. Jeg har heller ikke fått noen føringer fra Justisdepartementet på dette. Så vi står helt fritt, svarer Lønseth.

– Men det er vel ikke alltid like lett for en underordnet dersom det skulle være nødvendig å komme med anbefalinger som er sterk kost?

– Det har jeg egentlig ikke reflektert over, fordi jeg føler meg helt fri til å gjøre akkurat det. Det er ingen begrensninger. Jeg kan heller ikke se for meg at jeg kommer til å føle de begrensningene heller.

Habilitet er avgjørende

– La oss nå si, som et tenkt eksempel, at det kommer et varsel mot en politimester direkte til Politidirektoratet. Hvis POD løser varslingen med å sende denne tilbake til politidistriktet, er det egnet til å skape tillit til varslingsinstituttet i politiet?

– Det kommer vel litt an på hva som er tema for varslingen.

– La oss si at varslingen går på at politimesteren håndterer varslingssaker på en dårlig måte?

– Det er vanskelig for meg å svare generelt på det. Vi må sørge for å ha strukturer som inngir tillit, og det er et siktemål med dette arbeidet. Så kan ikke jeg gå inn i helt konkrete sakseksempler. Det kommer sikkert opp i dette innsiktsarbeidet.

– Vil du være enig i at hvis man håndterer en varsling på den måten, så er realiteten ikke varslingen fulgt opp?

– Det blir helt feil om jeg går inn i enkeltsaker, og jeg vet ikke hva som ligger i den enkeltsaken.

– Det jeg prøver å få deg til å si litt mer konkret om er kravet til uavhengighet. At det er noen som ikke er inhabile som vurderer varslingen, og som ikke selv er en del av sakskomplekset?

– Det er et stort tiltakspunkt ja. Generelt sett er det selvsagt viktig at man har prosesser der de som vurderer sakene ikke er inhabile. Selvfølgelig.

– Det er et ganske viktig prinsipp for saksbehandlingen her?

– Det er et helt bærende prinsipp for en god varslingsordning som alle har tillit til. Naturligvis, avslutter Lønseth.