Vurderer andre løsninger enn nasjonal operasjonssentral

Vurderer andre løsninger enn nasjonal operasjonssentral

Stortinget vedtok at en nasjonal operasjonssentral skal være noe annet enn situasjonssenteret i POD. Men planen kan vrakes, og politiet få to til tre regiontilpassede operasjonssentraler.

  • Endret

22. juli-kommisjonen påpekte behovet for en nasjonal skalerbar operasjonssentral, som kunne ta kontrollen når kriser oppstår nasjonalt. Situasjonssenteret starter nå opp 1. januar.
Men når Norge nå får tolv politidistrikter, er ikke lenger behovet så stort for en slik sentral, mener både justis- og beredskapsminister Anders Anundsen og Politidirektoratet (POD).

– Det er naturlig å vurdere om det er behov for en skalerbar operasjonssentral, nå som de nye politidistriktenes operasjonssentraler får langt større kapasitet enn det politiets operasjonssentraler har i dag, sier Anundsen.

Kaare Songstad
Kaare Songstad
Beredskapsdirektør i POD, Kaare Songstad, utdyper.

– Det vurderes nå om 2-3 av de nye sentralene kommer til å være satt opp slik at de selv kan styre andre sentraler, dersom disse skulle gå ned for telling. De nye sentralene rigges på en helt ny måte og med mer bemanning, slik at vi får anledning til å tenke på nytt. Det påvirker behovet for en nasjonal skalerbar operasjonssentral, fastslår Songstad.

Stortingsvedtak

Stortingsflertallet bestemte at regjeringen skal avklare hvordan den skal forholde seg til en nasjonal operasjonssentral, og at en nasjonal operasjonssentral skal være noe annet enn situasjonssenteret i POD. Hadia Tajik i Arbeiderpartiet foretrekker nasjonal skalerbar operasjonssentral.

– Likevel er jeg åpen for å vurdere andre løsninger. Det som er viktig er at løsningen man til slutt velger ikke bidrar til uklare ansvarslinjer, og at den nasjonale kriseledelsen avklares.

Hadia Tajik
Hadia Tajik
Tajik sier hun er glad for at stortingsflertallet har bestemt at situasjonssenteret ikke kan overprøve en nasjonal skalerbar operasjonssentral. Men dersom det ikke blir noen nasjonal skalerbar operasjonssentral, må det være tydelig hvem som har ansvar for hvilke situasjoner, mener Ap-nestlederen.

– Da er det tvingende nødvendig med klare instrukser og rutiner for hvem som leder i hvilke situasjoner. Hvis to-tre nye sentraler bare er ment som «backup» dersom andre operasjonssentraler går ned, er det ikke nok. Foreløpig virker det også uklart hvem som skal ha den nasjonale lederrollen. Her er Aps klare standpunkt at man følger 22. juli-kommisjonens anbefaling og legger lederrollen til et politidistrikt, og ikke til Politidirektoratet som mangler den praktiske nærheten til å ta de beste operative beslutningene i kriser, sier Tajik.

At ikke skal kunne overprøve operative avgjørelser, rokker imidlertid ikke ved at det er situasjonssenteret som vil være oppe å gå først – fra 1. januar 2016 – og at noen nasjonal skalerbar operasjonssentral kanskje aldri blir bygget. Årsaken er altså at POD mener behovet for et situasjonsrom er stort, samtidig som nye og større operasjonssentraler kan gjøre en nasjonal operasjonssentral overflødig.

– Forventes av oss

Kaare Songstad i POD forteller at situasjonssenteret i første omgang vil ha én person på vakt døgnet rundt. Vedkommende skal følge beredskapssituasjonen rundt i landet fra 1. januar.

– Jeg tror ikke alle har vært klar over hvor lite POD var i stand til å håndtere kriser før. Nå går vi bort fra en tradisjonell bakvaktordning med to timer responstid, sier Songstad.

Beredskapsdirektøren viser til hovedinstruksen fra Justis- og beredskapsdepartementet til POD, der det står at POD skal ha koordineringsansvar ved kriser, ha beredskap ved store hendelser, sørge for rask ansvarsfordeling og sikre rask informasjonsflyt til departementet. Også justisministeren påpeker dette.

– Hva er poenget med at POD skal ha et eget situasjonsrom døgnet rundt, som heller ikke får lov til å overprøve operative beslutninger?

– Vi har en rekke oppgaver knyttet til rapportering, bistandsanmodninger og koordinering mot andre etater som tilligger oss i krisesituasjoner. Spørsmålet er om forpliktelsene vi har til overordnet nivå kan oppfylles uten døgnkontinuerlig vakt, og svaret er nei. På nivået over operasjonssenralene er det behov for å samordne distriktene og raskt ta avgjørelser på for eksempel hvilke distrikter som skal lede det operative arbeidet når flere distrikter er involvert. Det er behov for rask kanal mellom politi og forsvar. Ikke minst er det behov for informasjon mellom politiet og departementet, og det er jo POD som er den kanalen, sier Songstad.

Til toppen