Vil ha sivile åstedsgranskere

Den store mangelen på politiutdannet personell preger nåpolitiet. Det gir grobunn for nye tanker. En av de er å bruke politisivile tilå ta enklere typer åstedsundersøkelser.

Det er prosjektleder Knut Kværner i Politidirektoratet somlanserer ideen. Han understreker at dette ikke har kommet lenger enn tilskissestadiet. Men han legger ikke skjul på at nye tanker må tenkes i forholdtil å håndtere mangelen på politiutdannede.

- I bemanningsrapporten vi la frem før sommeren beskrev vibehovet for å slippe til annen kompetanse. Skal vi få skikkelig effekt avDNA-satsingen, må politiet begynne å undersøke åsteder i en helt annet omfangenn det som skjer i dag. Faktum er at politiet ikke har ressurser til å gjøredette skikkelig. Mye av mengdekriminaliteten som innbrudd i hus, hytter ogbiler ender mange ganger med at politiet ber fornærmede om å komme tilpolitistasjonen påfølgende virkedag. Der får fornærmede utlevert et skjema foregenanmeldelse. Resultatet blir en altfor lav oppklaringsprosent på slikesaker, samtidig med at innbyggernes tillit til politiets evne til å oppklarestraffbare handlinger utfordres, sier Kværner.

Britisk politi har brukt politisivile til å undersøkeåsteder i en årrekke. Da de i stor stil begynte å undersøke åsteder somtidligere ikke hadde blitt undersøkt, forventet de å finne en type kriminellesom kun drev med småkriminalitet. Men erfaringene viser at det ikke er noeklart skille mellom småkriminalitet og de store sakene. De aller fleste somutøver alvorlig kriminalitet startet gjerne karrieren som småkriminell. Det erikke noe klart skille mellom småkriminalitet og de alvorligere sakene. Som enforsøksordning ser Kværner for seg to motiverte politidistrikter hvor sivileansettes for å gjøre åstedsundersøkelser. Han forutsetter da et forutgåendeopplæringsopplegg i regi av Kripos over tre til seks måneder hvor det skalundervises i politiets rolle, noe lovstoff, publikumsbehandling, foto, sikrefingeravtrykk, sikre biologiske spor, åstedsforståelse, signalisering, bruk avpolitiets datasystemer, samt lære å skrive rapporter. Og de må ha etstudiebesøk ved Rettsmedisinsk institutt, og de må i retten for å se hvordanting foregår der. I tillegg ønsker Kværner at de som kommer inn i ordningen fåret studiebesøk til England for å se hvordan ordningen fungerer i praksis.

- Jeg ønsker ikke å begrense dette til bare politisivile,men vurderer også om dette kan være et godt seniorpolitisk tiltak for erfarnetjenestemenn som ønsker en lettere form for tjeneste de siste årenefør de gårav med pensjon. Tanken er at de skal underlegges leder for kriminaltekniskenhet som vil være mentor og drive lokal opplæring. På denne måten får slår vito fluer i en smekk. Vi får supplert kompetansen og kapasiteten til politiet,og samtidig får vi bedre etterforskningsresultater og mer fornøyde innbyggere.Effekten vil være en bedre utnyttelse av politiressursene, økt samspill mellompolitisivile og erfarne krimetterforskere. Og politiet får økt synlighet ogbedre oppklaring ved at det faktisk kommer noen fra politiet hjem til den somhar hatt kriminelle hjemme i eget hus. Effekten ligger i at politiet følger oppsituasjoner som oppfattes som alvorlig for innbyggerne. I dag har patruljeneikke tid, veldig mye er utrykningskjøring mellom hasteoppdragene og meralvorlig kriminalitet.

Kan ikke mislykkes

- Saken er at vi er tvunget til å tenke nytt. De someventuelt tas inn i en slik prøveordning kan gis politimyndighet avpolitimesteren i distriktet der prøveordningen etableres. Ikke for å utøvemakt, men det vil gi en annen status som vitne. Jeg ser for meg at de utstyresmed en liten varebil med grønne skilter. Den skal ha politiradio, mobiltelefon,GPS, ha dieselvarmer for å ta vare på sporsikringsutstyret. Og det må væremulig å oppbevare spor fra åsteder adskilt. Bilen skal merkes med at det er bilfra politiet, og det skal være tydelig at det ikke er en operativpolitiutdannet som kjører den. Hvis man i tillegg utstyrer bilen med bærbar PCog tilgang til politisystemene gjennom Scireduct, så kan en slik bil ogåstedsgransker i praksis være på hjul uten å måtte innom politistasjonen iløpet av hele dagen. Det er litt «Postman Pat» over denne ideen. Måten hanomgås folk på, hva han gjør på runden og hvordan han snakker med folk hantreffer kan gjerne være noe av målet. Rett og slett noen som representererpolitiet, og som tar seg tid til å lytte og ta lovbruddet på alvor. Åsteder somikke blir undersøkt, blir sjelden oppklart. Dette kan bare bli bedre, sierKværner.

Vil ha sivile inn i politiet

Også tidligere justisminister Odd Einar Dørum (V) hartidligere tatt til orde for å overlate flere politioppgaver til sivile. Hanmener det er nødvendig for å løse den akutte bemanningskrisen i politiet.

Blant oppgavene Dørum vil overlate til sivile er vakthold iretten og administrative oppgaver som utskriving av avhør.

- Dette tiltaket kan iverksettes i dag. Et slikt grep erikke tilstrekkelig for å sikre en god bemanning i politiet, men det er etbidrag til å løse den akutte situasjonen vi har akkurat nå, har Dørum tidligereuttalt til VG-nett.

Regjerningen la frem forlag om å øremerke 10 millionerkroner til å få flere sivile inn i politiet. PF leder Arne Johannessen påpeker at dette bare holder til 20 nyesivile.

- Politiet burde hattminst 200 for å avhjelpe den vanskelige bemanningssituasjonen, sier han.