Reglene gjelder: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. – En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han.
Reglene gjelder: Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes fastholder at gjeldende regelverk skal kunne håndtere behovet for å klage på påtalemyndighetens avgjørelse. – En slik klage og varsling er ikke det samme, sier han. (Foto: Torkjell Trædal)

Varsling handler om mer enn faglig uenighet

Førstestatsadvokat Bjørn K. Soknes advarer mot blankofullmakt til å klage på påtaleavgjørelser ute i politidistriktene.

Soknes var mannen som riksadvokaten utnevnte som leder av arbeidsgruppen som skulle foreta en kvalitetsvurdering av politietterforskningen og den påtalemessige behandlingen i Monika-saken. Han heller kaldt vann i blodet til de som tror det nå er fritt fram til å protestere på enhver påtalemessig avgjørelse.

– Man har klare regler for hvem som er klageberettiget. Det følger av straffeprosessloven, og er gjerne personer som er direkte involvert i saken, de som på en eller annen måte er part i saken, sier Soknes, som er førstestatsadvokat i Trøndelag statsadvokatembeter.

Han avklarer at politiansatte i kraft av sitt yrke ikke automatisk har partsinteresser i straffesaker.

– Det er ingen avgjørelser i påtalemyndigheten som ikke kan påklages ett trinn opp. Både positive avgjørelser som fører til tiltale, og negative avgjørelser som fører til henleggelse, sier Soknes.

Slik kan du varsle.jpg
Slik kan du varsle.jpg
Politiansatte kan ta kontakt

Selv om politiansatte ikke er klageberettiget etter lovforståelsen, er det likevel åpning for å ta initiativ.

– Hvis det oppstår en spesiell situasjon, der man som politiansatt genuint mener at det er en direkte gal avgjørelse i en straffesak, at man ikke blir hørt av lokal påtalemyndighet, og at man føler at man ikke kommer noen vei på eget tjenestested, kan man ta kontakt med høyere påtalemyndighet. I praksis er det statsadvokaten. Men det må være mer enn at man har et annet skjønn, sier Soknes, og med henvisning til Monika-saken.

Han viser til at varsleren i Monika-saken, Robin Schaefer, hadde hatt full mulighet til å ta kontakt med statsadvokaten, hvilket han ikke gjorde. I sin bok skriver Schaefer at politistasjonssjef Valland hadde fått vite at påtaleansvarlig i saken hadde orientert statsadvokaten i saken. Han følte dermed at den muligheten var oppbrukt.

Det fremkommer i Schaefers bok at hans advokat Jens-Ove Hagen ville varsle riksadvokaten direkte, men at Schaefer ikke ønsket å gjøre det, fordi lokallagsleder Kjetil Rekdal hadde fått en lovnad fra politimester Geir Gudmundsen om at «saken skulle behandles». Det skjedde ikke før saken sprakk i media.

Habil påtalemyndighet

Soknes er på sin side overbevist om at det ville ha vært en uavhengig prøving hos statsadvokaten.

– Man skal ikke behøve å være redd for at nær faglig kontakt mellom påtalemyndigheten i politiet og hos statsadvokaten. Mye av denne kontakten er jo nettopp for å kontrollere og rettlede. Jeg mener alle skal kunne føle at statsadvokaten står fritt til å ta en faglig god avgjørelse. Det har formodningen mot seg, at man skal ta for mye hensyn til at man jevnlig har faglig kontakt med lavere påtaleledd, sier Soknes.

Med sin kjennskap til systemet i påtalemyndigheten, med underordnet og overordnet, mener han at overordnet påtaleledd står fritt til å ta beslutninger de mener er riktige.

Soknes forklarer at i de tilfellene hvor statsadvokaten er førsteinstans, vil det være riksadvokaten som tar avgjørelser på eventuelle klager som måtte komme inn. Han sier videre at statsadvokatene behandler et stort antall klager over politiets påtalemessige avgjørelser. Mange av disse blir omgjort eller endret på.

– Endrer vi, er det ikke fordi vi har bindinger til politiet på den ene eller andre måten. Dette er faglig basert, og skal ikke baseres på bindinger på det følelsesmessige planet, sier Soknes.

Varsling noe annet

Begrensningene for hvem som kan påklage en påtalemessig avgjørelse gjennom straffeprosessloven, skal ikke være til hinder for varslingssaker. Til varslingssaker har Justisdepartementet etablert egne retningslinjer.

I retningslinjene heter det at ansatte i politidistriktene skal ha et eget kontaktpunkt i politidistriktet. Og hvis politidistriktet ikke har etablert et eget kontaktpunkt, har Politidirektoratet etablert et eget kontaktpunkt.

– En varslingssak handler om noe annet enn faglig uenighet, sier Soknes.

Til toppen