Politidistriktene får penger til å ansette folk, men opplever samtidig at handlingsrommet krymper.
Politidistriktene får penger til å ansette folk, men opplever samtidig at handlingsrommet krymper. (Illustrasjonsfoto: Erik Inderhaug)

Politibudsjettet

Tross milliard­økning av budsjettet, blir distriktenes handlings­rom mindre

Politidirektoratets analyse av ressursbruken forsøker å forklare hvorfor. I noen distrikter spiser regjeringens ABE-reform opp over halvparten av midlene som skal gå til nyansettelser.

I politiets nylig offentliggjorte «Ressursanalyse», går Politidirektoratet gjennom utviklingen av politiets budsjett det siste året. Ressursanalysen viser den samme utviklingen som etaten har sett de siste årene:

Politiets driftsbudsjett øker kraftig. Men det økonomiske handlingsrommet i politidistriktene er fortsatt mindre enn det var da regjeringen tiltrådte i 2013.

– Det er en bestilling fra Stortinget at man ønsker å øke antall politiansatte for å styrke distriktene, og derfor øker budsjettet krafitg. I tillegg kommer andre investeringer, og et kraftig hopp i budsjettet fra 2016 til 2017 på bakgrunn av at man har overført pensjonskostnadene til de ansatte til driftsbudsjettet, forklarer Håkon Skulstad, assisterende politidirektør.

Politidirektoratets tall viser at handlingsrommet i distriktene har økt noe fra 2016 til 2017, men viser likevel at andelen frie midler på budsjettet i politidistriktene er lavere nå enn for fem år siden. Ifølge Skulstad er det fire faktorer som spiller inn:

  • Økt kapasitet og kompetanse for å styrke beredskapen etter 22. juli 2011. Politiet gjennomfører årlige treningsprogram, som i seg selv har økt i omfang, for et større antall innsatspersonell og operative.
  • Kvalitetsløft på etterforskning og i operativ tjeneste. Politiarbeid på stedet og Etterforskningsløftet skal heve kvaliteten på politiets etterforskning og evalueringene viser at det nytter – men koster penger.
  • Endring i kriminalitetsbildet. Det blir mindre vinningskriminalitet, som er saker som inneholder lite informasjon og som politiet kanskje ikke bruker så mye tid på, mens det har vært en eksplosiv økning i seksuelle overgrep i det digitale rom. Politiet avdekker langt flere saker, men sakene er kostbare, tar tid og går på tvers av distrikter og internasjonale grenser.
  • Den nye organisasjonen i distriktene bygges fortsatt gjennom Nærpolitireformen. Det er et arbeid som vil kreve ekstra ressurser og som vil pågå videre.

I tillegg kommer digitalisering av en rekke arbeidsprosesser og oppgaver i etaten.

– Økt digitalisering av arbeidsprosesser og politiets tjenester er nødvendig, men det koster. Vi ser at vi kan levere bedre kvalitet og blir mer effektive med teknologiske hjelpemidler, for eksempel ved behandling av søknader om vandelsattest der sakene er rekordmange men køene går ned. Nå skal vi digitalisere forenklede forelegg og hele behandlingsprosessen frem til Statens innkrevingssentral har sendt ut krav om betaling. Arbeidet med straffesakene helt frem til behandling i domstolene digitaliseres også. Vi ser også på lønnstrekk i utleggssaker og behandling av våpensøknader. Det er betydelige endringer som griper inn i mange prosesser og involverer mange aktører og vil gi resultater på sikt, men som også vil kreve mye arbeid og ressurser i en periode, sier Skulstad.

Håkon Skulstad, assisterende politidirektør, konstaterer at politiet har behov for milliardøkninger i budsjettet også i årene som kommer. Foto: Torkjell Trædal

Økt omfang av saker

Det økte omfanget av saker, ikke nødvendigvis i antall, men i størrelse, er altså en av de store grunnene til at politiet koster langt mer enn før og sliter økonomisk, til tross for flere milliarder større budsjett.

Politidirektoratet har regnet på arbeidsmengden innenfor ulike deler av politiet. Beregningene viser at politiet bruker noe mindre tide på å etterforske saker i 2017, sammenlignet med for fem år siden. Men innen beredskap, sivil rettspleie og forvaltning var arbeidsmengden tidvis langt høyere i 2017 enn for fem år siden.

Sett opp mot hvilke driftsmidler politiet har tilgjengelig, viser beregningene derfor at selv om budsjettet har økt, har handlingsrommet i distriktene gått ned. I disse beregningene ligger heller ikke tiden og ressursene som har gått med til implementering av politireformen i 2017 inne, og dermed er trolig handlingsrommet enda mindre. Kort og godt har politiet mer å gjøre enn før.

Behovet for friske midler i forslaget til statsbudsjett for 2019, som blir klart mandag 8. oktober, er med andre ord fortsatt til stede. Ansettelsene av de nyutdannede i 2018, 2019 og 2020 er beregnet av POD til å koste rundt 400 millioner i 2018, over 800 millioner i 2019 og nærmere 1,3 milliarder i 2020.

Tiden for milliardløft er dermed ikke over før politiet når to politi per tusen innbyggere, forutsatt at regjeringen fortsetter å fullfinansiere ansettelser av nyutdannede.

– Selv om politiet har fått mye i kroner og øre, viser fremskrivningene deres at både oppgavemengden og økt bemanning gjør at økninga i budsjettene må fortsette?

– Vi har planlagt for at bemanningsøkninga, ved ansettelse av de nye kullene fra PHS, blir finansiert som det har blitt så langt. Og vi ser at selv med ressursøkninga som må til for å nå to per tusen-målet, et viktig mål, så vil det likevel være en stram driftsbudsjettsituasjon i politiet. Det er fortsatt behov for betydelige investeringer i digitalisering og IT-infrastruktur for å få til digitaliseringa, sier Skulstad

Avdelingsdirektør for stab for virksomhetsstyring i Sør-Øst politidistrikt, Gard Hagen, sier halvparten av det distriktet har fått til nye stillinger har blitt trukket fra budsjettet igjen, gjennom avbyråkratiseringstiltak. Foto: Erik Inderhaug

Regjeringens ABE-tiltak rammer distriktenes driftsbudsjetter

En del av det reduserte handlingsrommet i politidistriktene skyldes også regjeringens avbyråkratiserings- og effektiviseringsreform (ABE). Politidirektør Odd Reidar Humlegård uttalte seg seinest tirsdag kritisk til ABE-kuttet som Politidirektoratet er nødt til å fordele nedover i distriktene, samtidig som omstillingen og oppbemanningen av politiet pågår. Totalt har dette summert seg opp til nærmere en halv milliard kroner i kutt de siste årene.

Et av distriktene som opplever å få penger til stillinger i den ene hånda, men samtidig er nødt til å gi bort penger som følge av ABE-tiltakene med den andre, er Sør-Øst politidistrikt. Leder av stab for virksomhetsstyring i distriktet, Gard Hagen, har regnet seg fram til at distriktet de siste tre årene har fått kuttet budsjettet med over halvparten av den de har fått til nye ansettelser.

– Vi har fått totalt 51,6 millioner kroner til nye årsverk i 2016, 2017 og 2018. Legger vi sammen ABE-trekket vi er pålagt de siste tre årene, utgjør det 28,3 millioner kroner. En enkel analyse viser dermed at mer enn halvparten av midlene til nye stillinger er trukket fra igjen i et ABE-trekk, sier Hagen.

Nye stillinger vs. ABE-trekk i Sør-Øst politidistrikt

År Kr. til årsverk ABE-trekk
2016 20,9 mill. -8,2 mill.
2017 5,1 mill. -9,6 mill.
2018 25,6 mill. -10,5 mill.
Totalt 51,6 mill. -28,3 mill.

Politidirektoratets ressursanalyse viser at distriktene stort sett ansetter de stillingene de får midler til. I 2017 nådde ikke Agder, Vest, Troms, Innlandet og Finnmark politidistrikter målet for antall politiårsverk, men ifølge Skulstad i POD kom stillingene på plass tidlig i 2018.

– Det er veldig tett oppfølging på distriktene når det gjelder oppbemanning, sier Skulstad.

At det settes av penger til ansettelser er bra, sier Hagen i Sør-Øst, men det medfører altså budsjettmessige utfordringer når man samtidig trekkes mange millioner i effektiviseringstiltak.

– Man havner i en skvis når man skal fylle årsverkene, for det ender med at vi ikke har penger til å finansiere de nye stillingene fullt ut, slik det først er tenkt. Det går utover annet. Vi må snu alle steiner og se på hva distriktene som bruker minst penger på alt mulig annet enn stillinger gjør. 

Å effektivisere ytterligere i en reform der mye av poenget er å vokse, er vanskelig.

– Noen kan kanskje kritisere oss for at vi ikke ser mulighetene, men vi synes det er veldig, veldig vanskelig å hente ut noen effektiviseringseffekt. For oss oppleves det bare som et nedtrekk. Så er jo dette noe som rammer all offentlig virksomhet, men utfordringen i politiet er at vi skal vokse. Det blir en vanskelig balansegang mellom vekst i politiårsverk og at vi må forholde oss til enda strammere rammer, forklarer Hagen.

Skulstad i Politidirektoratet understreker at politiet er glade for budsjettøkningen de har fått, selv om økonomien vil oppleves som anstrengt også framover. 

 – Norsk politi har fått mye penger, selv om vi opplever situasjonen som stram. Politiet står i en utvikling som mange kolleger i andre land kan drømme om, og Interpol-sjefen som nylig var på besøk i Norge sier selv at vi er langt framme når det gjelder digitalisering. Men vi har også en jobb å gjøre når det kommer til å finne en god balanse på investeringer, drift og bemanning i politidistriktene. Det er rett og slett vanskelig å kunne sette av penger til alt, sier Skulstad.

Til toppen