Akhenaton de Leon, leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).
Akhenaton de Leon, leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD). (Foto: Ole Martin Mortvedt)

- Tjener utlendingskontrollen hensikten?

Hva er kostnaden ved å sjekke 100 personer med utenlandsk utseende for å avsløre én ulovlig innvandrer? spør lederen for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD).

  • Endret

Buss 300 fra Gøteborg ruller inn på Oslo bussterminal. Tre unge, sivilt kledde betjenter strammer seg opp. Bussdøra åpner seg og én av betjentene gir en kort beskjed til bussjåføren.

Én etter én kommer passasjerene ut. Noen av dem må vise ID og ta en kort prat med politiet.

Utenfor Oslo S står to unge menn. De snakker ikke norsk, når betjentene henvender seg til dem. Når politibeviset diskret trekkes opp av lomma, snur en av mennene seg brått og går sin vei. Han ser rundt seg og rister på hodet, mens han tar hyppige trekk av sigaretten. Han er provosert, men får følge av en av betjentene.

Etter en kort diskusjon blir han værende og viser ID. Mens tida går og PU på Tøyen sjekker opp identiteten til mannen, snakker betjentene på gata med ham. Tonen endrer seg. De smiler. Alt er OK med mannens identitet, meldes det til betjentene.

Når de forlater mennene i menneskemengden utenfor Oslos travleste trafikknutepunkt, er det med et håndtrykk og ønske om en fin dag.

– Det er få som er sure når de blir kontrollert, sier en av betjentene, og fortsetter:

– Noen synes det er et overtramp at vi sjekker ID-en deres, men de aller fleste synes det er OK.

Påvirker selvbildet

Ikke alle har like positive opplevelser av å få identiteten sin sjekket av politiet. Noen føler seg direkte trakassert over å stadig vekk bli stoppet på gata og avkrevd identifikasjon.

Akhenaton de Leon, leder for Organisasjonen mot offentlig diskriminering (OMOD), sier til Politiforum at dette er en velkjent problemstilling - spesielt for personer med utenlandsk utseende, og spesielt i Oslo.

– Selv om politiet strengt tatt har lov til å stoppe alle de gjør, må den enkelte polititjenestemann og politiledelsen være klar over at de samtidig mister tilliten fra mange av de som de stopper. Fordi de samme folkene blir stoppet om og om igjen, og ikke alltid på en profesjonell eller høflig måte, sier de Leon.

– Jeg ber politiet ta en avveining om det er viktigere å ta den ene ulovlige utlendingen eller to gram hasj, når prisen er å stanse så vidt mange som har lovlig ærend og som har lovlig opphold i landet. Hva er poenget med å oppføre seg lovlig, og ha alle papirer i orden, hvis man likevel blir stoppet? spør han videre.

Svaret gir han selv:

– Det gjør noe med den enkeltes selvbilde når de opplever at politiet ser på dem som potensielt kriminelle, og det gjør noe med hvordan omgivelsene oppfatter den enkelte. Det er ikke spesielt hyggelig eller psykisk oppbyggende å til stadighet bli stanset av politiet på åpen gate.

Etterlyser statistikk

OMOD-lederen stiller spørsmål ved politiets «stopp og sjekk»-praksis, en identitetssjekk på jakt etter utlendinger uten lovlig opphold i Norge. De Leon frykter kontrollvirksomheten som politiet retter mot enkeltpersoner med utenlandsk utseende i hovedstaden, ødelegger nettverks- og tillitsbyggingen som Oslo politidistrikt har arbeidet med over lengre tid.

– Ungdom med utenlandsk opprinnelse har ikke noe imot norsk politi. Men de lurer på hvorfor de blir stanset langt oftere enn hvite ungdommer, utenfor skolen, ute på byen eller når de kjører bil. Jeg har nylig hørt historien om en 20-åring som er student ved universitetet i Oslo som har blitt stanset over 20 ganger i løpet av et par år. Hvorfor ble han det?

Han holder ofte foredrag på skoler, og sier han ofte stiller ungdommene spørsmål om hvilke erfaringer de har med politiet og passkontroll.

– Jeg synes det er interessant at minoritetsungdom alltid er overrepresentert når det gjelder å bli stanset og kontrollert. Hvorfor er det slik? Politiet er nødt til å ha et like godt forhold til ungdommer fra ulike minoriteter på lik linje med etnisk norsk ungdom. Kontaktflaten fra politiet ut til minoritetene må bli bedre. Det skal være trygt å møte politiet, også for minoritetene, ikke det motsatte. Polititjenestemenn og -kvinner, samt politiledelsen, må være klar over at minoritetsungdom som møter en god politikvinne eller politimann forteller andre om den positive opplevelse, og det spres i videre miljøene, sier de Leon.

OMOD-lederen etterlyser statistikk over politiets «stopp og sjekk»-kontroller.

Utlendingskontroll1.jpg
Utlendingskontroll1.jpg Foto: Torkjell Trædal
– Det er bare når folk faktisk har gjort noe galt at det blir registrert. Jeg kunne ønsket at politiet hadde oversikt over hvem de faktisk kontrollerer, for å få bedre statistikk og få ned unødvendige kontroller. All kunnskap om egen kontrollvirksomhet vil kunne bidra til en mer målrettet og effektiv kontroll, sier han.

Grundig forarbeid

Seksjonsleder Magne Løvø hos Politiets utlendingsenhet (PU) er kjent med påstander om at politiet retter utlendingskontroll mot enkeltpersoner flere ganger på kort tid.

– Vi loggfører alt det vi gjør hos oss. Men vi vet jo ikke hvem som er stoppet i bilbeltekontroll, på grunnlag av narkotikamistanke eller brudd på trafikkreglene, sier han.

MagneLv.jpg
MagneLv.jpg Foto: Privat
Løvø tror ikke det er mange slike tilfeller som de Leon beskriver.

– Når det er flere politienheter ute i bybildet, vil tilfeldighetene spille inn. Samtidig; vi har ganske god oversikt over bymiljøet, og hvor det er størst sjanse for å treffe utlendinger med ulovlig opphold i landet. Hvis det er personer som oppholder seg på slike steder og i slike miljøer, men har lovlig opphold i landet, og ikke driver med kriminalitet, så har de rett og slett vært på feil sted til feil tid. Det er ikke til å legge skjul på at enkelte miljøer får mer politioppmerksomhet enn andre, sier han.

Seksjonslederen benekter at PUs mannskaper stanser folk på gaten bare på grunn av hudfarge.

– Når vi går inn i utlendingskontroll, går det ikke på hudfarge. Det kan like gjerne være en fra Balkan eller Øst-Europa som ikke er mørk i huden. Vi legger til grunn tid og sted, vi gjør observasjoner i forkant, og hvis mulig, så innleder vi en samtale hvor vi hele tiden observerer. Hvis det viser seg at vedkommende svarer godt for seg, og gir inntrykk av å være godt integrert, avbryter vi kontrollen. Men hvis det er noe som utløser mistanke ved samtalen, så er det faktisk slik at enkelte selv snakker seg inn i en kontroll. Men er alt i orden, blir dette loggført hos oss som en negativ kontroll, altså at personen er kontrollert, og alt er i orden, sier Løvø.

På første halvdel av 2000-tallet forsøkte politiet i Drammen å skrive ut kvitteringer til personer som ble utsatt for utlendingskontroll, slik at de kunne unngå flere kontroller etter hverandre. Men i følge visepolitimester Jan Erik Strøm døde prosjektet bort etter kort tid.

– Drammen hadde den gang, og har fortsatt, en stor andel ikke-etniske nordmenn. Det ble derfor startet opp et nytt prosjekt kalt «Trygghet og tillit», hvor vi etablerte tettere samarbeid med aktuelle innvandrermiljøer. Dette er et samarbeid som fortsatt pågår, sier Strøm til Politiforum.

– Føles som trakassering

Som leder av OMOD, har de Leon hørt mange historier fra personer med utenlandsk utseende som både har blitt kontrollert uvanlig ofte - men også fra personer som beskriver fordomsfull opptreden fra politiets side.

Et eksempel han trekker fram, er meldinger som: «Hei du! I Norge gjør vi ikke dette».

– Dette ble sagt til en mørkhudet norsk ungdom på Furuset i Oslo. Det ligger noe i slike kommentarer, som at «du er ikke herfra» eller «ikke kom til Norge og gjør noe slikt».

De Leon har fått høre historier hvor politifolk har omtalt personer som «svartinger», eller har bedt minoritetsungdom om «å dra hjem».

– Hvordan tror du slike utsagn virker inn på folk? Hvor tror politifolk raseriet hos enkelte ungdommer kommer fra? Får de politiforakt, vil ikke ungdommen åpne seg for dialog, og de vil ikke åpne seg for samarbeid. Ungdommen opplever at de blir kontrollert ofte. Men når de selv tar kontakt for å få hjelp av politiet, blir de ofte ikke tatt alvorlig. Det bidrar til å skape et inntrykk av at dette ikke er mitt politi. Da blir det til at «you don’t speak with the enemy», sier de Leon.

Han ber politifolk og politiet som etat gjøre en selvransakelse rundt dette.

– Alle har fordommer, uansett hvilket kontinent man er fra og uansett hudfarge. Også politiansatte har sine, sier de Leon.

– Spørsmålet er hvordan dine egne fordommer virker inn på hvordan du gjør jobben din i operativ tjeneste? Hvordan virker dine fordommer inn på deg som politileder? Hvordan kan den påvirke kontrollvirksomheten og din profesjonalitet i møte med minoriteter på gata? Dette må politiet som etat og politifolk selv være bevisste på, fortsetter han.

De Leon mener problemet oppstår når personene som stoppes av politiet opplever kontrollen som urettferdig.

– Går man lovlig rundt i gatene og til stadighet blir stanset og undersøkt som om man er kriminell, så føles det som trakassering. Dette kan bidra til at ungdommer føler seg fremmedgjort.

Han etterlyser mer forskning fra Politihøgskolen (PHS) rundt problematikken.

– Hvorfor er det hovedsakelig OMOD som etterlyser denne kunnskapen? Hvorfor gjør ikke ledelsen mer for å forebygge unødvendig kontroll eller raseprofilering? Erkjenner ikke politiet at raseprofilering er et problem i de fleste storbyer? Gevinsten ligger i å ikke ødelegge forholdet mellom politiet og minoriteter, og bedre utnyttelse av knappe politiressurser, sier de Leon.

Aldri blitt undersøkt

Allerede i 2008 kom Den europeiske kommisjon mot rasisme og intoleranse (ECRI) med en klar anbefaling til norske myndigheter om å undersøke fenomenet raseprofilering:

«ECRI anbefaler at norske myndigheter tar grep for å se nærmere på «racial profiling» særlig knyttet til «stopp og sjekk» utført av politi og Tollpersonale. Spesielt anbefaler ECRI at norske myndigheter gjennomfører en dybdeundersøkelse knyttet til «racial profiling», og at politiets aktiviteter overvåkes for om mulig å identifisere praksis knyttet til dette».

SarahAbraham.jpg
SarahAbraham.jpg Foto: Privat
Seniorrådgiver Sarah Abraham ved PHS sier temaet raseprofilering i norsk politi ikke er undersøkt. Ingen vet om dette faktisk foregår.

– I det legger jeg at man ikke forsker på rutinene til politiet, slik at man tallmessig finner ut om det virkelig er slik at politiet på feil grunnlag stopper folk på grunnlag av utseende. I dette er det viktig å skille på det som er saklig og nødvendig profilering. Som om at politiet har fått tips om noen med latviske bilskilter er involvert i en konkret hendelse, da er det selvsagt ok å stoppe slike biler, sier Abraham.

Hun advarer mot å stoppe folk bare på grunn av utseende.

– Det kan gjøre vondt verre, sier hun.

I en prosjektrapport hun utarbeidet i 2009, lå argumentene for at PHS bør undervise mer om temaer som raseprofilering. Abraham forteller at det i kompetanseanalysen som ble gjort i rapporten «Politi mot 2020», ble avdekket at politiet har for liten kompetanse knyttet til det å jobbe med minoriteter.

– Strukturelt sett, har ikke politiet vært gode nok til å utnytte eksisterende kompetanse generelt, og spesielt hos ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Det jeg hører er at tjenestemenn med minoritetsbakgrunn sier at politiet sjelden spør om eller bruker deres unike kompetanse.

Denne ekstra kompetansen er særlig innenfor tre områder.

  • Å kjenne til ulike kulturer. Vaner, sinnelag og kulturelle koder.
  • Formelle ting, som språk.
  • Evne til å se seg selv i ulike situasjoner.

– Vi hentet under arbeidet med kompetanseanalysen erfaringer fra hvordan politiet i Nederland og England jobbet for å nyttiggjøre seg minoritetenes kompetanse. Da fikk vi se en rekke eksempler på hvordan politiet løste ting på en annen måte enn hvis de ikke hadde hatt minoritetskompetanse relatert til folk fra ulike land. Vi så at enkeltsituasjoner trolig hadde eskalert som følge av manglende forståelse for hvordan folk fra andre land praktiserer både omgang og tankesett. Det er viktig å påpeke at Oslo politidistrikt i dag jobber mer og mer på denne måten, og bevisstheten der om kompetansen er stor. Det gjelder å forstå sammenhenger i en krysskulturell sammenheng, sier Abraham.

Ønsker mer kunnskap

En utfordring som de Leon trekker fram, er at det i dag er flere ulike politienheter som gjennomfører kontrollvirksomhet. Han stiller spørsmål ved bevisstheten om dette i etaten.

– Politiet har trafikkpoliti, narkotikapoliti, kriminalpoliti og PU. Hvis disse enhetene en etter en, og uten koordinasjon, gjennomfører kontroll i typiske minoritetsbydeler eller andre områder, så vil miljøene opplever dette som en overkontroll og en belasting. Det virker som den ene enheten ikke vet ikke hva den andre driver med. Det kan oppleves som grunnen til denne overkontrolleringen av minoriteter fra politiets side, sier de Leon.

Han mener politiet må innrette sin kontrollvirksomhet mer kunnskapsbasert og målrettet.

– Jeg ser at politiet ofte klager over for lite ressurser. Da tenker jeg at politiet selv burde være mer målrettet i sin kontrollvirksomhet. Det kan umulig være spesielt god ressursutnyttelse å overkontrollere minoriteter som har lovlig opphold og som ikke driver med kriminalitet.

Norge har mottatt mange innvandrere de siste årene, understreker OMOD-lederen.

– Politiet som institusjon må huske at de er en del av den nye nasjonsbyggingsfasen. Politiet er med sin kontakt med innvandrerne et slags lim i samfunnet, og kan bidra til å holde samfunnet sammen og utvikle det videre. Derfor er det ikke bra hvis det utvikler seg et dårligere forhold mellom politi og minoriteter, sier de Leon.

Han viser til at politiet i London i mange år har hatt såkalte «faith officers» - dedikerte politibetjenter som oppsøker ulike religiøse miljøer for å etablere kontakt og tillit, og fange opp strømninger på godt og vondt.

Utlendingskontroll3.jpg
Utlendingskontroll3.jpg Foto: Torkjell Trædal
– Politiet i Oslo har, så vidt jeg kjenner til, én person som jobber med slikt, og det sørger for dialog, tillitsbygging og at viktig informasjon kommer ut i miljøene. Det er noe mange andre enheter og politidistrikt kan lære mye av, sier han.

– Men det hjelper ikke at man har en politimann som en «politimester Bastian» hvis mange andre oppfører seg på en måte som ødelegger kommunikasjonen og tillitsforholdet. Dessuten gjelder dette ikke bare politiet i Oslo. Det hjelper ikke at noen få jobber med tillitsbygging, hvis andre ikke behandler minoritetene på en god og profesjonell måte. Og fremmedgjorte mennesker kan ha lettere for å bli rekruttert til kriminalitet eller ekstreme miljøer, advarer de Leon.

– Proffe mannskaper

Seksjonsleder Løvø i PU understreker at deres mannskaper er spesialtrente på å komme i dialog med mennesker med ulik bakgrunn.

– Jeg tror mine mannskaper er av de mest profesjonelle i tilnærmingen til minoriteter. Vi legger vekt på at de skal være ydmyke og høflige i sin fremferd, sier han.

Løvø opplever at de aller fleste kontroller går bra.

– Folk ute på gatene vet at politiet har en oppgave der. Som hovedsak er det god kjemi og god kontakt. Så kan det skje at det blir noen som opplever noe negativt. Vi skal tross alt gripe inn når det er grunn til det, sier Løvø.

Han sier at slik situasjonen er nå, kommer ting ut av kontroll hvis ikke politiet har en viss grad av oversikt og kontroll på territoriet.

– Mange av de som forsvinner fra asylmottakene ender opp i Oslo uten lovlig opphold. Det forsterker nødvendigheten i å ta slike kontroller. En av PUs oppgaver er å bidra til å ivareta samfunnssikkerheten. Når vi ser terrorangrep som i Brüssel og Paris, mener vi det er et enda større behov for å ha kontroll på norsk territorium, og se etter mennesker som kan ha uønskede hensikter i Norge, forklarer Løvø.

Han erkjenner at politiets jobb er vanskelig.

– 30 prosent av de som bor i eller nær Oslo sentrum har en flerkulturell minoritetsbakgrunn. Vi jobber nå med å få frem en statistikk som skal vise antall kontrollerte opp mot antallet treff. Men det er nok ikke slik at vi kontrollerer 100 personer for å finne en med ulovlig opphold eller tilknytning til kriminalitet, sier Løvø.

For å unngå at PU og Oslo PD planlegger kontroller på samme tid og sted, sender PU også ukentlig sine planer til Oslo PD.

– Men jeg legger ikke skjul på at politiet holder mer oppmerksomhet mot spesielle miljøer, dette skjer etter målrettet innsats. Det gjorde at vi i fjor pågrep 1500 utlendinger med ulovlig opphold i Oslo. Jeg vil tro det har hatt en positiv innvirkning på kriminalitetsbildet i hovedstaden, sier Løvø, og fortsetter:

– PU avdekker et stort antall personer som er ulovlig i landet. I gjennomsnitt pågriper vi 10 personer med ulovlig opphold hver dag. Det er personer som ikke har lovlige inntekter, og som finansierer livet ved å drive med alle mulige former for kriminalitet. Det dreier seg om narkotikasalg, vinningskriminalitet, alle former for sort økonomi. Og i enkelte tilfeller aktiviteter som kan relateres til terrorlignende forberedelser. Jeg mener at vi bidrar til å avdekke samfunnsskadelig aktivitet. Når PU blir beskyldt for det OMOD kaller «institusjonell rasisme», så kan det ikke være slik at vi skal legge bort alt slikt arbeid, tatt i betraktning hvor viktig dette er for å ivareta det vi setter pris på i det norske samfunnet.

Roser PHS

De Leon mener viktige spørsmål i debatten er når man blir norsk, og når man slutter å omtale andre som «ikke-norske». Dette knytter han spesielt opp mot andre og tredje generasjons innvandrere.

– Vår ungdom opplever at hver gang det skjer noe, er de ikke norske lenger. Det er en del av fremmedgjøringen som ubevisst skjer. Da John Carew scoret mål for landslaget, sa noen da «John Carew fra Gambia»? En stor utfordring er semantikken, hvordan man omtaler minoriteter ovenfra og ned. Politiet må diskutere disse vanskelige temaer internt. Det holder ikke å si at man selv ikke er rasist. Jeg snakker om utdanning og politifaglig arbeid, mangfoldkompetanse og profesjonalisering. Husk at forandringen er konstant, den tar ikke slutt. Det må politiet ta hensyn til, og etaten må få faglig påfyll og ny kompetanse hele tiden, sier OMOD-lederen.

Han gir ros til PHS for å ha fått økt antallet minoritetsstudenter på skolen, men formaner samtidig politidistriktene til å ta bedre vare på politifolk med flerkulturell bakgrunn.

Utlendingskontroll2.jpg
Utlendingskontroll2.jpg Foto: Torkjell Trædal
– Politidistriktene må være seg bevisst kvalitetene disse personene har med seg. Jeg ser det er mye fokus på norskkunnskaper når det er snakk om minoriteter. Selvsagt er det viktig å beherske norsk i norsk politi, men det tas ikke hensyn til at «Ali» kan fire språk. Det er fortsatt et krav om svømmekompetanse ved opptak til PHS, men hva med språkkompetansen? Hvor ofte trenger politiet å svømme i daglig tjeneste, sammenliknet med behovet for å beherske flere språk? spør de Leon.

Abraham på PHS sier hun i oppdrag fra Politidirektoratet (POD) har snakket med 17 polititjenestemenn med minoritetsbakgrunn om deres erfaringer i jobben.

– Vi fant tre ulike grunner til at man hadde vanskelighet med å rekruttere og integrere personer med etnisk minoritetsbakgrunn i etaten. Politiet ikke var trygg på deres lojalitet til etaten, det eksisterte en grunnleggende mistillit til at deres nivå i norsk var godt nok og under seleksjonen hos PHS, klarte man ikke verdsette minoritetskompetansen god nok, sier hun.

I 2012 gikk også PHS bort ifra å tildele 20 prosent av studieplassene til kvinner, søkere fra distrikts-Norge og etniske minoriteter.

– Det ble et ramaskrik i etaten da vi forsøkte oss på det, og det gjorde det vanskelig for studenter og ansatte med etnisk minoritetsbakgrunn. Vi ser at dagens standardiserte opptak gjør at antall etniske minoriteter og kvinner øker i PHS-opptaket, og alle vet at de som kommer inn, gjør det på like vilkår. Hvordan dette vil virke ute i politietaten vet vi ennå ikke, sier Abraham.

Hun sier det ikke finnes noen samlet informasjon om hvilke politifolk som slutter i etaten, eller hvorfor.

– Vi vet ikke om dette skjer i stor eller liten grad, og vi vet ikke noe om hvem som eventuelt slutter. Det har ikke vært noen del av HR-opplegget i politiet. Derfor har disse spørsmålene aldri blitt stilt, sier Abraham, og fortsetter:

– Dermed har vi ikke belegg for at si at politiansatte med etnisk minoritetsbakgrunn forlater politiet i større grad en andre. Men jeg synes det er veldig viktig å finne ut hvorfor folk forlater yrket sitt, og da skiller jeg ikke mellom etnisitet. Jeg tror det hadde vært svært interessant for politiet å vite hvorfor ansatte slutter, sier Abraham

Til toppen