Leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad.
Leder for Politiets Fellesforbund, Sigve Bolstad. (Foto: Bård Gudim)

«Tilstedeværelse og kompetanse er viktigere enn antall politidistrikter»

Politiets Fellesforbund (PF) liker ikke all medisinen som er foreskrevet i politianalysen.

PF ba alt i 2007 om en politistudie. Tanker var at fakta på bordet skulle gi samfunnet og politisk ledelse et grunnlag for å forstå ressursbehovet opp mot de lovpålagte krav og forventninger politiet ble stilt overfor.

Det var en forutsetning at politirollemeldingen fra 2006 lå til grunn. I denne meldingen listet Stortinget opp ti prinsipper som skulle være førende for politiets oppgaver, samfunnstilnærming og tilstedeværelse i lokalsamfunnene. Et tilstedeværende og nært politi av folket, og som kjente folket, var grunnideen.

− I for lang tid har vi ikke hatt noe utgangspunkt å ta tak i. Nå har vi en analyse, som sammen med 22. juli-kommisjonens rapport og Difi-rapporten gir noe å diskutere ut ifra. Vi visste da vi ba om en politistudie, at det ville fremkomme positive, men også og mer utfordrende saker. Det som er bra er at vi har fått mye opp på bordet, og vi må tåle et kritisk søkelys for å kunne bli enda bedre, sier PF-leder Sigve Bolstad.

Avdekker svake rammer

Han viser til at analysen påpeker manglende robusthet, og at politiet gjør mange oppgaver utenfor de rene kjerneoppgavene.

− Jeg er tilfreds med at analysen nå presser politikerne til å mene noe om norsk politi og robusthet i et langtidsperspektiv. Analysen har avdekket at rammevilkårene for politiet rett og slett er for dårlige. Samtidig har arbeidet med politianalysen medført et fokus på kriminalpolitikk og gitt oppmerksomhet til bekjempelse av kriminalitet og innbyggernes trygghetsfølelse. I tillegg ser vi at ledelse, ressurser og lønn er nå på dagsordenen med en helt annen oppmerksomhet enn tidligere. Vi merker oss at påtroppende regjering sier de vil styrke grunnbemanningen i politiet. Dette har vært en fanesak for PF, og vi er derfor veldig fornøyd med denne lovnaden, sier Bolstad.

Han er kritisk til at tall og «New public management» har fått så stor oppmerksomhet i politianalysen.

− Trygghetsskapende arbeid er noe som ikke lett måles gjennom tall og statistikker. Forebyggende arbeid er ikke like målbart som saksbehandlingstid og oppklaringsprosent. Etter PFs mening er politianalysen altfor svak om det at ting kommer i feil rekkefølge. Vi mener at det først må defineres hva man vil med politiet, før man begynner å snakke om strukturen. Vi for vår del er ikke opptatt av antall politidistrikter, men har mer fokus på antall politistasjoner og lensmannskontorer. Hvis en person på Odda ringer og melder om innbrudd, er det neppe politimesteren han spør etter, sier Bolstad.

Fagforeningslederen sier det er ikke noe som gjør at de ti grunnprinsippene som ble fastsatt for politiet i 2005, ikke lenger skal være gyldig.

− Politianalysen rokker ved grunnprinsippene som er nedfelt fra Stortingets talerstol.

Han mener politikerne først må legge grunnprinsippene for hva politiet skal gjøre, før man gjør noe med strukturen og antall politidistrikter.

− Er det ikke behov for å modernisere de ti grunnprinsippene nå, snart ti år etter at de ble skrevet?

− Det er behov for et enda mere robust politi enn det vi har i dag. For å lykkes må en ta utgangspunkt i publikums behov. Vi mener at det så langt ikke har kommet gode nok begrunnelser for hva som skal erstatte forslagene til nedleggelser. Inntil videre forholder vi oss det de viktige beslutningene som foreligger fra Stortinget, svarer PF-lederen.

Bolstad viser til at justisminister Grete Faremo på PFs landsmøte i fjor høst var tydelig på at det skulle være lensmannskontorer i hver kommune, da hun introduserte politianalysen.

− I PF er vi er opptatt av å ha fokus på publikum og publikums trygghetsfølelse, og ikke hva som passer oss best, sier han.

Derfor har fagforeningen satt opp fem punkter som de mener må kjennetegne framtidens politi:

  • Publikum må oppleve et politi som har høy bevissthet på forebygging
  • Publikum må oppleve lav terskel for å komme i kontakt med politiet
  • Publikum treffer politiet når man tar kontakt
  • Publikum må ha nærhet til politiet og kvalitet på tjenestene man ønsker utført
  • Publikum må oppleve respons når man tilkaller politiet

− Dette er det viktigste for oss, sier Bolstad.

To per tusen

PF-lederen etterlyser sterkere vilje fra regjeringen til å fylle Stortingets mål om to politi per 1000 innbyggere, slik at den norske politidekningen ikke fortsetter å være blant den laveste i Europa. Enkelte politidistrikter har nå sunket ned til en politibemanning på nær halvparten av målet.

− Samtidig opplever vi at nyutdannede politifolk går ut fra Politihøgskolen med gode vitnemål, bare for å oppleve at det ikke er penger ute i politidistriktene til å ansette dem. Hadde Stortingets mål om to per 1000 vært oppfylt, hadde politiet lokalt rundt om i landet hatt mye større mulighet for å være synlig, for å være mer tilstede, og til å gjennomføre en forsvarlig etterforskning.

Det, mener Bolstad, ville tatt lurven av noe av argumentasjonen mot at mange lensmannskontorer har blitt for små.

­– Mange av disse kontorene har blitt for små fordi at det ikke var penger til å ansette politifolk. Oppgaver har de ikke manglet. Jeg blir ydmyk når jeg på besøk hos politiet rundt om i landet får innsyn i utfordringene de har lokalt, og de prioriteringene de blir tvunget til å gjøre, sier Bolstad.

Han stiller spørsmålstegn ved hvilket forhold den oppvoksende generasjon får til politiet hvis de kun ser politiet når det har skjedd triste og alvorlige ting.

− Hvis det eneste kontaktpunktet med politiet har vært at det har skjedd et drap, voldtekt eller ran, gjør det noe med lysten og viljen til å ta kontakt. Det man risikerer er at dialogen med innbyggerne blir endret. Hva gjør den med fremtidens ståsted, tillit og troverdighet, som igjen påvirker evnen politiet har til å hjelpe innbyggerne for å hindre og oppklare kriminalitet? Blir terskelen for å kontakte politiet for høy, mister politiet mye av evnen til å kunne hjelpe med selve samfunnsoppdraget, sier Bolstad.

Viktig å lytte

Han er opptatt av at det er mye politiet gjør, som ikke kan måles.

− Når tallknuserne i politianalysen har brukt sine regnemodeller, er det ikke mulig å få med et fullstendig bilde av hvordan politiet jobber. Derfor er det viktig å lytte til både politi og innbyggere lokalt, når anbefalingene i politianalysen skal vurderes, sier Bolstad.

Samtidig etterlyser han en konsekvensutredning av forslaget om å fjerne oppgaver fra politiet. Han mener analysen ikke har vurdert de store konsekvensene dette vil få på en god nok måte.

– Hvis politiet skal slutte å gjøre en del av forvaltningsoppgavene de i dag gjør, blir ikke oppgavene borte av den grunn. Samfunnet må betale noen andre for å gjøre dem. Det blir heller ikke gratis. Samtidig har jeg heller ingen tro på at politiet får beholde ressursene som ble brukt på oppgavene som fjernes, understreker PF-lederen, og fortsetter:

– Mange steder er det nettopp de sivile gjøremålene som forvarer at det er politi på stedet. Da har politiet gode oppgaver å gjøre, mens de likevel er tilstede for å håndtere behovet for øyeblikkelig beredskap. Resultatet av det vi nå skal inn i, må gi innbyggerne en bedre opplevelse av at tryggheten er ivaretatt. Det får de ikke ved å gå inn i en lokal politiautomat og trykke på noen taster når politifolkene er fjernet.

Til toppen