– Sett av en halvtime og se for deg et scenario

Tidligere sjef for Beredskapstroppen, Anders Snortheimsmoen, mener politifolk selv kan gjøre mye for å være mentalt forberedt til tjenesten. Snortheimsmoen har ledet den skarpeste delen av norsk politi i en årrekke. I Beredskapstroppen er mentale forberedelser til jobben en nødvendighet for å kunne handle når det gjelder som mest.

Det mener den tidligere Delta-sjefen gjelder også for resten av norsk politi. Han mener hver enkelt politimann og -kvinne kan gjøre mye for å være mentalt forberedt til jobb og tjeneste.

– Start med det mest elementære: Hvis du kommer et kvarter for seint på jobb, og en hendelse allerede har skjedd, så må kollegene dine reise avgårde uten deg. Sjansen for at det går til galt når laget er én person for lite er større. Er det sjefen sitt ansvar da, eller er det deg? spør Snortheimsmoen.

Ta grep selv

Snortheimsmoen mener den enkelte tjenesteperson bør starte med seg selv. Å være forberedt til tjenesten begynner nemlig med å ha orden på grunnleggende ting i livet, mener han.

– Man bør spise riktig og være i fysisk god nok form. Politifolk bør ha de menneskelige tingene i orden, og rett fokus. Vi skal ikke gå i kloster, men mental forberedelse er blant annet å ha struktur i hverdagen. Da tar du bort mye stress, sier Snortheimsmoen.

− Vær best forberedt og vit at du er det, er en god regel, mener han.

Og når du kommer på jobb er fokus på arbeidsoppgavene viktig.

– Det eneste som kreves for å være en god polititjenesteperson er 100 prosent innsats. Det du kan gjøre i dag, gjør du ikke i morgen. Hvis man ikke har utstyr i orden når man kommer på jobb, må du bruke tid og energi på å ordne utstyret, i stedet for å gjøre jobben din. Politifolk er i operativ tjeneste fordi man ønsker å utgjøre en forskjell. Ingenting oppleves som verre enn å ikke få være med å gjøre den forskjellen når man har trent på det i mange år.

Har ikke sjefen gjort det du forventer? Ha fokus på det du kan gjøre med det, mener Snortheimsmoen.

– Du må ta tak i det som angår deg og dine. Har du ikke utstyret på plass, må du gjøre det du kan for å få det. Ikke klag på ting som ikke fungerer, dersom du ikke har et forslag til løsning.

Gå gjennom situasjoner i hodet

I dag jobber Snortheimsmoen lærer på Politihøgskolen (PHS). Der trener studentene på stressmestring. Men i en hverdag der mye skal øves, prioriteres kanskje ikke mentale forberedelser nok, tror den nåværende PHS-overbetjenten.

– Er det viktigere å forberede seg mentalt under dagens trusselbilde enn før?

– Man kan i alle fall være framtidsretta og sørge for at forberedelsene står i stil med trusselvurderinger og andre trender. Man kan for eksempel ta med seg scenarier som relaterer seg til dette inn i mentale forberedelser, foreslår Snortheimsmoen.

Politifolk har grunnleggende trening og ferdigheter, samt innøvde prosedyrer. Dette gjør politiet forberedt. Men politifolk kan bruke spesifikke scenarier i enda større grad for å bli mentalt forberedt, tror han. Forrige måned ble en mann med skytevåpen stanset på et tog i Belgia. I London har soldater og politifolk tidligere blitt angrepet med kniv. Disse hendelsene kan norske politifolk plassere i egne miljøer, gjennom å utarbeide scenarier som kan brukes som diskusjonsgrunnlag.

Helt konkret foreslår Snortheimsmoen at politifolk setter av en halvtime når det er rolig, til å tenke over hvordan de selv kan løse situasjonene basert på treningen og opplæringen de har.

– Det kan være i bilen når man har en rolig stund, eller på lunsjrommet. Kanskje kan de med instruksjons- og opplæringsansvar sette i gang tidsbegrensede diskusjoner på for eksempel 20 minutter. Man kan se for seg verstefallscenarioer, diskutere med kolleger om hvordan man kan løse den og få svaret kvalitetssikret. Mental filming er et godt virkemiddel. Kommer du en dag i en lignende situasjon, så har du bedre grunnlag for å handle.

I situasjonene kan man tenke over hvilke taktiske konsepter som kan brukes. Hva slags alternativer man har ut ifra hva slags utstyr man har med seg. Ved å filme situasjoner i hodet, kan man selv styre alvorlighetsgraden. Man kan se for seg opp- og nedskalering etter hvordan gjerningspersoner oppfører seg, forteller Snortheimsmoen.

– Hvilke situasjoner bør man være forberedt på?

– Det kan være alle slags situasjoner. Det trenger ikke innebære våpen, men kan være fysisk angrep under husbråk. Det er viktig at man har et bilde av hva som kan skje i en normalsituasjon også.

Vær bevisst i hverdagen

Snortheimsmoen påpeker viktigheten av å skape holdninger om at kvalitet er viktig også i det daglige. Det er oppgaven og gjennomføringen som er viktig, ikke resultatet.

– Slurver du når du skal følge Fru Hansen over gata, så leverer du ikke varen. Alle oppdrag er like viktige, for når folk ringer politiet er det fordi de trenger hjelp.

– Hva skjer hvis man ikke er bevisst kvaliteten til daglig?

– Da er sjansen større for at det går galt i ekstremsituasjon. I en ekstremsituasjon gjør du det du kan. Det du er bevisst i normalsituasjoner, tar du med deg inn i ekstremsituasjoner.

Å ta grep om egen hverdag vil kreve en innsats og at man utfordrer seg selv, men samtidig gi resultater raskt, mener Snortheimsmoen. Han foreslår blant annet at politifolk bruker litt tid på å søke og sette seg inn i regelverk.

– Vi skal ikke komplisere det, men det finnes en del litteratur som omhandler mentale forberedelser. Det kommer stadig ny kunnskap om mentale forberedelser og hvordan man gjennom trening og øvelser kan bli bedre.

Til syvende og sist handler om å skape trygghet og forutsigbarhet, slår Snortheimsmoen fast:

– Man bør være forberedt på hva som skjer hvis man skyter i tjenesten. At det kan komme etterforskning og straffesaker. Men kjenner du reglene vet du også at du skal ivaretas av ledelsen. Når du er på vei inn i en hendelse eller står midt i en hendelse, så trenger du ikke ha fokus på hva som skjer etterpå. Du blir ivaretatt, og det vet du. Det er et arbeidsgiveransvar. Og er du usikker på det, så tenk på hva du kan gjøre med det. Der ligger forutsigbarheten.