Sentralisering kan være nødvendig

– Det foregår en samfunnsendring som politiet må forholde seg til, sier fungerende politidirektør Vidar Refvik.

Det er svaret på spørsmålet om Politidirektoratets syn på svekkingen av lensmannskontorene ute på bygdene.

Refvik aksepterer ikke uten videre Politiforums fremstilling av situasjonen uten å sjekke situasjonen nærmere med politidistriktene.

– Men politiet har en utfordring med å holde beredskapen oppe på små steder der folk flytter i fra, når det samtidig er befolkningsvekst i byer og tettssteder. Bare det at folk flytter, gjør at det blir mindre å gjøre på lensmannskontorene, sier han.

– Når vi da i tillegg ser at lensmannskontorene av forskjellige grunner får redusert oppgavemengde må vi gjøre noe med hvor vi bruker politiressursene, fortsetter Refvik.

Førstelinjeprosjektet

Et eksempel på dette er sentralisering av politiets utlendingsforvaltning i forbindelse med førstelinjeprosjektet. Når oppgavene flyttes er det ikke uten videre enkelt eller riktig å beholde ressursene ved de lensmannsdistriktene som mister oppgaver.

Politiet skal være en effektiv organisasjon og da må vi utnytte ressursene optimalt for å få en best mulig kriminalitetsbekjempelse og håndtering av politiets forvaltningsoppgaver og sivile gjøremål.

Det er ikke politiskiltet på veggen som sikrer en god polititjeneste, men en best mulig utnyttelse av politiressursene som gjør at politiet kan yte hjelp når det virkelig er behov for det.

Han kjenner godt fordelene med lensmannsmodellen, det brede spekter av både politimessige og sivile oppgaver som gir grunnlag for en nær og god kontakt med innbyggerne.

– Men vi ser at det blir lite kostnadseffektivt å ha alle funksjoner på samtlige små steder. Mengden saker er rett og slett for liten til å opprettholde tidligere bemanning ut fra sivile oppgaver, sier Refvik.

Krevende Opprettholdelse

Samtidig er det ofte krevende å opprettholde nødvendig kompetanse innen alle områder i et lite distrikt, utdyper han.

– Og når de sivile oppgavene forsvinner, forsvinner noe av arbeidsgrunnlaget for de som jobber der. Resultatet er at politiberedskapen blir lavere dersom man ikke etablerer samarbeidsordninger med andre driftsenheter, sier Refvik.

Han forklarer at det er ressurskrevende å ha en 24 timers politiberedskap 365 dager i året gitt at en helkontinuerlig vaktjeneste krever cirka ni årsverk for å dekke opp en tjenestemann.

Dette er vanligvis grunnen til de større vaktregionene hvor lensmannskontor slår seg sammen om å ha en døgnkontinuerlig beredskap.

Den gamle reservetjenesten hvor lensmannsbetjentene hadde sovende vakt hjemme, mener Refvik er lite tilfredsstillende med hensyn til både ansatte og ressursbruk.

Også dagens arbeidstidsbestemmelser gjør gjør bruk av reservetjenste til en krevende form for beredskapsvakt.

Refvik sier det fra Politidirektoratets side ikke er noe ønske i seg selv å sentralisere politiet.

– Det må fortsatt være politi ute i distriktene, hvis ikke blir det ikke noen politiberedskap der, sier han.

Og erkjenner at det er vanskelig å finne en ordning som ivaretar behovet for rask utrykningstid, 24 timers politiberedskap og en effektiv oppgaveløsning innen alle områder politiet har et ansvar for.

Refvik har selv stanset forslag om rene nedleggelser av lensmannskontor i både Søndre Buskerud og Telemark politidistrikt.

Til toppen