Sammenbrudd for politimesteransettelse

I mai ble stillingen som politimester i Oslo utlyst på vanlig måte.

Vanligvis er det Politidirektoratet som håndterer søknadene til politimesterstillingene. Men denne gangen tok Justisdepartementet hele regien selv. Når Politiforum spør Justisdepartementet om hvorfor de overtok ansettelsesprosessen, var svaret slik: "Det er bare unntaksvis ansettelsesprosessene av politimestre flyttes fra POD til departementet. Normalt hører denne typen saker under POD".

Men justisminister Grete Faremo fikk ikke de søkerne hun ønsket seg innen søknadsfristens utløp den 21. mai. Så hun forlenget fristen frem til 4. juni.

Den 4. juni ble søknadsfristen nok en gang forlenget, nå til den 12. juni. Grunnen skal i følge Justisdepartementets hjemmeside være at det er skifte i administrativ ledelse i Justisdepartmentet, et skifte som skjedde i slutten av april da tidligere departementsråd Morten Ruud gikk på dagen.

Den 4. juni var det blitt en endring i utlysingsteksten. Tidligere sto ekspedisjonssjef Hans Sverre Sjøvold oppført som kontaktperson. I en fornyet utlysingstekst er dette nå endret til konstituert departementsråd Tor Saglie.

Hvem som i realiteten søkte innen den ordinære fristen, får vi trolig aldri vite. Men det er tilnærmet en skandale, at det som oppfattes som den mest betydningsfulle og viktige politimesterstillingen i Norge, ikke får søkere som vurderes gode nok. Noe fundamentalt har sviktet i rekrutteringsarbeidet.

Nok en utsettelse av fristen viser at Justisdepartementet, og tidligere Politidirektoratet, ikke har evnet å ta rekrutteringen av politimestre på alvor.

Det til tross for at det er en rekke år har vært tydelig at det har vært en svikt i antall søkere til slike stillinger.

Vanlig praksis er å gå til andregangs utlysning hvis det ikke er gode nok kandidater. Men det ville ha utløst krav om offentliggjøring av søkerlisten.

Det som nå har skjedd, er at det er gitt rom for de som allerede har søkt, til å trekke seg fra søkerlisten som blir offentliggjort på et senere tidspunkt.

På den måten slipper de å havne i gapestokken over å stå på en søkerliste med andregangs utlysing.

I mellomtiden skjer det som Politiforum tidligere har reist kritikk mot. Nemlig at det tas kontakt med den kandidaten man ønsker seg.

Og det er det som er mye av forklaringen på at det er så få søkere, selv til den viktigste politimesterstillingen i landet.

Det har tidligere dannet seg en praksis og en visshet for at det ikk eer noe poeng i å søke en politimesterstilling, før man har fått den nødvendige tommelen opp – en oppfordring til å søke.

Det samme har høyst sannsynligvis skjedd også denne gangen.

Til tross for tydelige advarsler, velger altså justisminister Grete Faremo å begi seg inn på det samme uføret tidligere justisminister Knut Storberget og tidligere politidirektør Ingelin Killengreen skapte rundt rekruttering til politimesterstillinger.

Fremdeles må man altså få en oppfordring til å søke, før man leverer sin søknad.

At stillingen som politimester i Oslo fremstår som så lite attraktiv, er ille for Oslo som by, og for de nær to tusen ansatte i politidistriktet. Politimesteren i Oslo håndterer et milliardbudsjett. Stillingen gir interessante utfordringer man ikke finner i så mange andre stillinger. Det ligger et enormt potensialet i politidistriktet, hvis energien i de menneskelige ressursene utløses på riktig måte.

I en ansettelsesprosess, trenger man så mange gode søkere som mulig, slik at man kan velge fra øverste hylle. Det man nå har oppnådd, er det omvendte - en søkerliste som høyst sannsynligvis er temmelig kort.