Roser godt politisk håndverk

PF-leder Sigve Bolstad har tatt med seg all god anerkjennelse, velvilje og gode ønsker som ble politiet til del under Stortingsdebatten 10. juni. Nå roser han det brede stortingsflertallet, og det at opposisjonen bidro til et godt kompromiss.

− Dette er meget godt politisk håndverk. Det brede flertallet på Stortinget bak politireformen vil sørge for stabilitet for politiet i mange år fremover. Resultatet som nå er vedtatt vil tåle ulike regjeringer i årene som kommer. På vegne av Politiets Fellesforbund ønsker jeg å gi ros til partiene som klarte å komme frem til dette forliket, sier Bolstad til Politiforum.

Bolstad har merket seg Stortingets oppmerksomhet, som ikke bare er rettet mot beredskap, ledelse, kultur, men også nærpolitiet, etterforskning og at politiet skal ha et sivilt preg.

− Dette har vært viktig for oss å få med, og er som tatt ut av våre innspill til partiene i forkant av Stortingets behandling. I PF har vi jobbet mye for å bidra til å få et best mulig politi som skal utnytte samfunnsressursene på en god måte. Jeg føler at politikerne virkelig har lyttet til mye av det PF har spilt inn. Nå gjelder det å omsette ord til handling. Nå håper jeg at de rammene som er lagt i omstillingsavtalen gjør at politiet som arbeidsgiver tar med seg de positive føringer gitt av Stortinget, slik at personalbehandlingen blir best mulig. For skal reformen lykkes, må man ta vare på motivasjonen hos de ansatte, våre medlemmer, sier Bolstad.

DEN BESTE KRIMINALITETEN

Bolstad holder fast på at den beste kriminaliteten er den som ikke skjer.

− Det er derfor Stortingets oppmerksomhet mot det forebyggende arbeidet er viktig. Jeg er glad for at denne oppmerksomheten er omsatt i noe så konkret som at hvert politidistrikt skal opprette en stilling som visepolitimester med ansvar for forebyggende virksomhet, sier Bolstad.

En slik stilling kan bidra til et proaktivt politi, mener PF-lederen.

– Vi får aldri vite om kriminalitet som ikke skjer. Men vi vet en del om hvorfor kriminalitet ikke skjer. Godt forebyggende og avskrekkende politiarbeid er deler av dette. Vi ser at tradisjonell kriminalitet synker på noen områder. Vi liker å tro at dette er noe som speiler politiets forebyggende arbeid og tilstedeværelse, sier Bolstad.

ROS TIL RIKSADVOKATEN

Fagforeningslederen gir riksadvokat Tor-Aksel Busch honnør å ha klart å skape noe balanse i oppmerksomheten mot politiets etterforskning.

− Etter 22.7 så vi at det ble en sterk dreining og oppmerksomhet mot beredskap i politiet. Det var viktig for å få opp risikoerkjennelsen. Men riksadvokaten så faren med at politietterforskningen fikk for liten oppmerksomhet og for få ressurser. Han har utrettelig arbeidet med stort pågangsmot, og han har klart å få et godt gjennomslag for oppmerksomheten til behovet for å styrke politiets etterforskning, fastslår Bolstad.

Han er også tilfreds med at justisminister Anders Anundsen har involvert både tillitsvalgte og vernetjenesten.

− Dette viser at når man åpner for bred involvering, så blir sluttproduktet bra. Nå håper jeg at de som blir utnevnt som nye politimestere merker seg dette når de nye politidistriktene skal etableres, sier Bolstad.

TRENGER OMSTILLINGSMIDLER

Politibudsjettet er i år nær 12 milliarder kroner. Det er store beløp samfunnet bruker på politiet for at innbyggerne skal få nødvendig trygghet for lov og orden.

− Det er viktig for samfunnet at denne investeringen gir god uttelling. Politireformen er ett av grepene landet nå gjør for å få mer trygghet igjen for politipengene. Derfor er det svært viktig at reformen lykkes. Det er godt dokumentert at slike store offentlige omstillinger senker produktiviteten i organisasjonen for en periode, blant annet fordi det må gjøres et omfattende arbeid med å planlegge og drive selve prosessen. Dette gjør seg ikke selv, og allerede nå ser vi et stort antall politiansatte opptatt med de endringene politiet gjennom. Dette er politiansatte som forenklet sagt ikke får fanget tyver mens de gjør omstillingsarbeidet. I tillegg vil mange få nye arbeidsoppgaver og noen må bytte arbeidssted. Da vet vi at produktiviteten vil synke. Eller omsatt i klartekst: Det vil bli mindre synlig politi, det vil bli mindre etterforskning og den sivile rettspleie får lengre restanser, sier Bolstad.

Derfor er det avgjørende at politiet får store summer friske midler allerede på 2016-budsjettet.

− En 20 prosents økning i tillegg til ordinære økningen i politibudsjettet vil være en god investering for å få denne reformen til å lykkes, sier Bolstad.

Han advarer mot at innbyggerne vil føle seg lurt, hvis det utover i 2016 og 2017 oppleves at politiet i mindre grad evner å gjøre jobben enn tidligere.

LOKAL MEDVIRKNING

Nå håper Bolstad at god lokalpolitisk medvirkning skal være med på å få frem et resultat som gir seg utslag i tilfredshet ute der folk bor.

− Jeg er glad for at regjeringens samarbeid med KrF, Venstre og Ap gjorde at vi fikk en sterkere forpliktelse til å engasjere den enkelte kommune. Selv om vi i utgangspunktet ønsker at Politidirektoratet har gode og vide fullmakter, mener jeg det er riktig at det skal være en demokratisk involvering i hvor politiet skal være. Jeg merket meg Arbeiderpartiets Lene Vågslid som sa at politiets arbeid er for viktig til å overlates til seg selv, sier Bolstad.

Han påpeker at det vil komme evalueringer der innbyggerne skal bli hørt om hvordan de mener utviklingen av politiet har gått.

− Innbyggerne må merke et faktisk løft, og de må merke at det blir mer tilstedeværende politi, og at politiet kommer innenfor de tidskrav som er satt. Hvis innbyggerne merker et mindre tilstedeværende politi, at det tar lang tid før politiet kommer og at politiet har blitt mer innadrettet enn utadrettet… Ja, da er det ikke bare politiet som sliter med troverdigheten. Det vil slå tilbake på politikere som ikke sørger for nødvendige ressurser for at dette skal lykkes, sier Bolstad.

Derfor er han glad for Stortingets oppmerksomhet mot nærpolitiet. Nær samtlige representanter som tok ordet under stortingsdebatten nevnte behovet for nærhet mellom politiet og innbyggerne.

− Å kalle det for en nærpolitireform forplikter både regjering og Storting. Nå er det skapt en forventning om at dette skal bli bedre, sier Bolstad.