Revolusjon av arrestasjonsteknikken

4 mot 1 kalles den nyutviklede måten å pågripe særlig farlige personer på.

Foto: HSImedia

Målet er bedre kontroll og mindre skader på både arrestantog politibetjenter.

Flere saker de siste årene har vist at politiet jevnlig står overfor personer som er ekstra vanskelig og farlige å pågripe. Noe av årsaken har vært at personene har hatt en forhøyet smerteterskel og vanvittige krefter forårsaket av narkotikarus, medikamenter, psykose eller en kombinasjon av disse.

Den vanlige arrestasjonsteknikken har vært å bruke to polititjenestemenn på den som skal pågripes. Men en rekke eksempler har vist at det i en rekke tilfeller ikke er tilstrekkelig. Løsningen har da vært å eskalere maktbruken fra politiets side med bruk av teleskopbatong, pepperspray med våpen som siste alternativ. Inne bak politiveggene går det mang en munterhistorie fra episoder der det i tumultene nok har skjedd at en pressetpolitibetjent har smekket håndjernene rundt kollegaens arm i stedet for slosskjempen. Nå skal det bli slutt på slik og mer alvorlige skader. Den nye metoden er tenkt som en forsterkning før batong og pepperspray, rett og slett for å forhindre skade og smerte for de involverte i pågripelsen.

En av initiativtakerne til den nye metoden 4 mot 1 er politiførstebetjent Morten Wammer ved Ski politistasjon. Han har bred og sammensatt erfaring fra mange pågripelser og skarpe situasjoner etter flere år i UEH, som hundefører og som instruktør i arrestasjonsteknikk ved både Follo ogOslo politidistrikt. Privat har han i tillegg drevet med ulike former forkamptrening i flere år hovedsakelig judo, karate/jiu-jitsu.

Allerede for et par år siden begynte Wammer som instruktør å lufte nye måter å gjøre dette på. Siden ble hans metode adoptert av fire elever ved Politihøgskolens instruktørkurs for arrestasjonsteknikk. Disse gjorde undersøkelser rundt om i politiet og hos nærkampmiljøer, men fant ingen bedre metode enn det Wammer hadde utviklet. Ideen formet gjennom en prosjektbesvarelse var så god at Politihøgskolen ønsket å innføre metoden i undervisning av arrestasjonsteknikk. Og i løpet av kort tid var dette godkjent av Politidirektoratet. Wammer presiserer at det slett ikke er noen mirakelkur han har lansert.

- Men all erfaring viser at jo lenger tid en pågripelse tar, jo mer øker faren for en eskalering og bruk av hardere midler med større fare for skade. Effektivitet må være et mål. Erfaringer fra en rekke pågripelser og Follo-saken i 2005 er en del av bakgrunnen teknikken,

Slik gjøres det

Wammer har valgt å bygge på kjente prinsipper for arrestasjonsteknikk ved at de to første går inn og griper hver sin arm hos den som skal pågripes. Deretter skal en tredje person sørge for balansebrudd ved å gå inn bakfra, og gripe om et bein. Fjerdemann skal sørge for at hodet beskyttes når personen legges i bakken.
- Selv om alle teknikker har begrensninger, gir dette de involverte politibetjentene enkle ting å konsentrere seg om. Har du først fått en arm, skal du eie den armen uansett om du er en person på 50 kilo. Selvsagt er det lett å føle frykt hvis en råsterk mann rister deg frem og tilbake. Med en grovmotorisk og oppgavefokusert plan fordelt på fire betjenter gir det større muligheter for å få kontroll, sier Wammer.

Etter at lokale OP-kurs (kurs for operativt personell) nå har begynt å undervise i teknikken, har det allerede strømmet inn positive tilbakemeldinger fra politifolk som har brukt teknikken.
Tidligere i høst var det en situasjon hvor en aggressiv tungvektsbokser skulle pågripes. Ikke akkurat drømmeoppdraget for en gjennomsnittlig lønnsmottaker i politiet. Men de som skulle pågripe hadde kort tid i forveien lært systematikken med 4 mot 1 av en politimann ved instruktørvingen i Østfold politidistrikt.

- Teknikken fungerte, og det som kunne blitt et oppdrag medbåde batongslag og pepperspray, ble løst på en mildere måte. Det Wammer her har gjort er å tenke igjennom viktige momenter ved pågripelse av en fysisk overlegen motstander. Deretter har han satt momentene i system og vi fått en enkel og lettfattelig teknikk til bruk i vanskelige situasjoner. Dette i seg selv er ubetalelig, da målet vårt må være å bruke minst mulig makt og få minst mulig skader i enhver situasjon sier politimannen fornøyd til Politiforum.
Wammer er selv opptatt av at teknikken faktisk representereret samarbeid mellom ytre etat og Politihøyskolen.

Fagoppgave ved Politihøgskolen
Det var i forbindelse med instruktørutdanning på Politihøgskolen at gruppen bestående av Geir Solem, Ole Juelsen, Bjørn Kristian Boger Kjus, Jørn Haagensen laget kompendiet: «Hvordan kan politiet på en sikker måte foreta pågripelse av særlig krevende personer». Fagoppgaven bygger på Wammers tanker. Etter at de hadde gjort noen tilpasninger er nå hele ideen godkjent som et undervisningsopplegg på instruktøropplæring for arrestasjonsteknikk. Hele teknikken er nå tilgjengelig på en egen instruksjonsfilm tilgjengelig på en CD-plate.
Ifølge Anders Lohne Lie, faglærer i arrestasjonsteknikk på Politihøgskolen, er 4 mot 1 teknikken en god og effektiv metode, ikke minst fordi den allerede bygger påkjente prinsipper.

Lohne Lie ser ikke på den nye arrestasjonsteknikken som en revolusjon.

- Jeg ser på denne metoden som et fint tilskudd i undervisningen ved skolen og så langt i år har vi utdannet 20 AT-instruktører. Etter jul vil vi utdanne 25 instruktører til. Jeg håper de som startet på skolen i år, vil få denne undervisningen i tredje klasse, sier Anders Lohne Lie, og påpeker at dette har vært et tema i forbindelse med en to ukers nyutviklet instruktørutdanning i AT-teknikk.

- Det er ikke avklart i faggruppen i hvilken form dette skal formidles på ved PHS, sier Lohne Lie og understreker at denne formen for pågripelse er skånsom for arrestanten.

Til toppen