Politisatsing gir resultater

Ole Martin Mortvedt mener noe er fundamentalt feil i måten politiet styres på fra politiske myndigheters side. Jeg er litt forundret over tilnærmingen. Mortvedt peker på at politiet blant annet styres etter et mål på antall ansatte. Det er et politisk mål at vi i løpet av 2020 skal ha 2 polititjenestemenn og kvinner per 1000 innbygger. Det har vært et klart krav fra politiets fagforeninger og det har i flere år vært rettet ramsalt kritikk mot politikere fordi ferdig utdannede politistudenter ikke har fått jobb raskt nok etter endt utdanning.

Senest i valgkampen gjorde Politiets Fellesforbund det svært klart at løsningen på mange av politiets utfordringer, var at ferdigutdannede politifolk fikk jobb raskt etter studiet. Det er jeg enig i og derfor leverer regjeringen helt andre resultater enn vi har vært vant med fra andre regjeringer. Nå får politistudentene raskere jobb enn tidligere. Det har vi oppnådd ved å kreve at penger Stortinget bevilger til politibemanning, faktisk går til lønn og flere stillinger til politiutdannede.

I tillegg har det blitt reist kritikk mot at stillinger har stått for lenge vakante. Derfor er også det skjerpet inn fra regjeringens side. Politikraft er først og fremst politiutdannede i arbeid. Hvis regjeringens forslag til budsjett går gjennom vil det i 2016 være 1054 flere politifolk i norsk politi enn det var ved regjeringsskiftet. Regjeringens satsing virker; antall saker som etterforskes øker stadig, i tillegg til at oppklaringsprosenten går opp. Dette skjer samtidig som antallet anmeldte forbrytelser går kraftig ned. Det leveres altså gode resultater, men det har selvsagt som konsekvens at politimesterne ikke står fritt til å bruke lønnsmidler til andre ting enn lønn. Det reduserer politidistriktenes handlingsrom.

Så kan en alltid rope på mer penger, men realiteten er at politiet har vært budsjettvinner siden regjeringsskiftet og det er tilført ressurser som skal gjøre politiet i stand til å levere bedre resultater. Hvis redaktøren av Politiforum får med seg PF og andre fagforeninger på å la politiet få større frihet til å disponere over de pengene politiet får, må de samtidig akseptere at de ikke kan komme løpende til politikerne og kreve færre vakanser og flere ferdigutdannede raskere i arbeid, eller fokus på kampen mot bestemte kriminalitetstyper. Ting henger sammen. Når en får gjennomslag for viktige satsninger, krav og forventninger, vil det føre til at andre ting blir mer utfordrende, eksempelvis ved at det blir færre kroner politimesteren kan styre fritt over.

Det er derfor politikk handler om å prioritere. Det er egentlig også fagforeningenes jobb. Jeg lytter til deres prioriteringer, og har levert på det. Når leveransene kommer, kan det se ut til at prioritereringene fra Politiforums side endres tilbake til det situasjonen var før, med mer frie midler til politimesterne, lavere sentral IKT-satsing og færre politistudenter raskt i arbeid etter endt utdanning. Derfor undres jeg over tilnærmingen fra Politiforums side.