Politiledelse

Mitt inntrykk er at politiet generelt har for dårlige ledere. Disse menneskene som skal få de ansatte til å trives, gjøre en god jobb til tross for snevre rammer, yte maksimalt når situasjonen krever det, og så videre.

Vi ansetter i for stor grad ledere etter ansenitet, kjøttvekt og formalkompetanse. Ingen av disse kriteriene gir garanti for god ledelse. Min oppfatning er at gode lederegenskaper i stor grad er medfødt. Hvis man ikke har «grunnmuren» for god personalledelse, vil man før eller siden miste grepet. Kravet til og lykkes innebærer at du må ha noen innebygde kvaliteter, nemlig mot, empati, folkeskikk, sunn fornuft og evnen til å si unnskyld.

Jeg leste med stor interesse kronikken som Kristin Rohde hadde i en herværende løssalgsavis og jeg kunne ikke vært mer enig. Vi etterspør i for liten grad eller aldri, de etiske egenskapene når vi utlyser lederstillinger. Det er formalkompetanse som gjelder.

Vi må få de dårlige lederne til å innse at de må tre til side og slippe til bedre egnede ledere. Jeg skjønner at for noen innebærer det status å sitte i lederstillinger, men her må hensynet til politikulturen gå foran. Ofte er det godt for en leder som sliter å få slippe ansvaret som kanskje til og med fører til sykmelding på lengre sikt.

Vi må slutte å la de dårlige lederne få øket formalkompetanse i form av lederkurs. Ja, de kan lære teknikker for å kamuflere at de ikke har de rette lederegenskapene, men hvis man mangler de grunnleggende egenskapene for ledelse, vil de ansatte straks avsløre dette og lederen vil komme enda dårligere ut.

Vi må legge til rette for at de gode lederne får gode, fremtidsrettede lederkurs slik at disse menneskene blir enda tryggere og bedre i lederrollen. Per i dag har ikke PHS egne, gode lederkurs - noe som straks må rettes på. Etter min mening holder ikke LOU1 og LOU2 mål som lederkurs i dagens moderne politirolle. De er utdaterte for lenge siden.

Det skrives mye om ledelse i politiet i disse dager. Ofte problematisert og vanskeliggjort. Et eksempel er avhandlingen til Tatanya Ducran Valland i siste utgave av Politilederen. Et høytflyvende dokument med mange og vanskelige ord uten betydning for oss «dødelige».

Ledelse er enkelt! Hvis man har «grunnmuren» på plass.