Politihøgskolens ansikt utad

Jan Tore Skjønberg.

  • Endret

Ingen kan klage på vennligheten eller kunnskapen når de ringer Politihøgskolen i Oslo. Det er mange i politiet som har mye å lære av pensjonist Jan Tore Skjønberg - som hevder at han bare er seg selv.

I 1967 startet Jan Tore Skjønberg i politiet. Eventyret tok slutt 36 år senere, i 2003. Trodde han.

Men da det dukket opp en mulighet i vakta på Politihøgskolen i Oslo, var ikke den nypensjonerte politimannne sen til å takke ja.

­- 8 ½ time hver dag. Jeg står opp ti på fem og er hjemme igjen kvart over fire på ettermiddagen. Det blir lange dager, men jeg har ikke angret et sekund på at jeg takket ja til denne jobben etter at jeg ble pensjonist. Tror også kona er ganske fornøyd, sier Jan Tore Skjønberg og gliser.

Jan Tore Skjønberg har jobbet en rekke år i Oslo på blant annet liv-legeme og helbredsavdelingen hvor drap, ran og voldtekter var del av hans hovedoppgaver. I tillegg kjørte han patrulje sammen med den første kvinnelige spaneren i hovedstaden.

- Jeg fant tidlig ut at jeg ville jobbe med etterforskning, og angret aldri på det valget.

Følger godt med

Ingen skal kunne si at Skjønberg ikke er kunnskapsrik, hyggelig, imøtekommende og rask. Det er ikke den minste detalj han ikke kan svare på.

- Jeg sitter jo ganske sentralt og får med meg hvem som er på besøk og hvem som er på møter, reiser og ferie. Jeg har jobbet som hovedveileder i ni år, og da er det jo morsomt å følge de jeg hadde «ansvaret» for da jeg jobbet i politiet og se hvor de har havnet. Jeg har det som plommen i egget her jeg sitter, sier Skjønberg.

- Du følger rimelig godt med på hva som skjer i politiet?

- Jeg må jo det. Det hender jo ganske ofte at det ringer sånne som deg (journalist red. anm.) og skal ha snakke med lederne her på huset. Da er det fornuftig å ha satt seg inn i politihverdagen.

Ikke rør særaldersgresene

Den erfarne politimannen, som også har bakgrunn fra Forsvaret, er ikke i tvil om sitt ståsted når samtalen penser inn på pensjon. Pensjonsalderen må fortsatt være lav, mener Skjønberg.

- Ikke rør særaldersgrensene. Etter langt liv i politiet med mye elendighet og mange traumatiske opplevelser, er det godt og mange ganger nødvendig at man kan benytte seg av dagens særaldersgrense. Det politiet bør gjøre, er å benytte den realkompetansen som de «unge» pensjonistene besitter. Jeg prøvde å bare være pensjonist en periode, men det ble alt for kjedelig. Mange har store vyer og voldsomme planer når de blir pensjonister. Det høres selvsagt veldig fint ut, men du skal være veldig bevisst og strukturert hvis du skal sette alle ideene dine ut i livet. For meg ble det helt feil å bare være hjemme. Jeg er ikke så interessert i hagearbeid at det er nok til å fylle en hel arbeidsuke. For meg ble det rett og slett for slapt å ikke ha en jobb. Jeg er nok en person som passer å ha en jobb å gå til, sier Jan Tore Skjønberg, og legger til:

- Nå føler jeg at jeg til nytte. Så beskjeden må jeg få lov til å være.

- Har du et tips til dagens unge politifolk?

- Vær aktiv - skaff dere en tilleggutdannelse, gjerne på Politihøgskolen, og ikke minst - bli kjent med mye folk. Bygg et nettverk tidlig i karrieren. Det vil dere aldri angre på. Det har i alle fall fungert bra for meg, konkluderer Jan Tore Skjønberg.

Til toppen