Politiet er i en beredskapssituasjon

Politiets Fellesforbund (PF) ønsker debatt om politiets beredskapsnivå. Da må man se på rollefordelingen.

PF-leder Arne Johannessen mener det er viktig å se på sammenhengen med politiets beredskap og oppgaveløsningen av skarpe oppdrag.

– Beredskapstroppen er politiets spydspiss, de beste av de beste i politiets skarpe ende. Men man må erkjenne at deres helt spesielle kompetanse brukes i et begrenset antall oppdrag. Samtidig som det er store geografiske hindringer for når de kan brukes til øyeblikkelige hendelser ute i politidistriktene, sier Johannessen.

Han mener det er naturlig å se på rollen UEH (Politidistriktenes egne spesialstyrker) skal spille i fremtiden.

– UEH har i dag ingen formalisert beredskapsfunksjon. Hvordan de lokale spesialtrente mannskapene disponeres er veldig forskjellig fra distrikt til distrikt. Saken er at det er for lite helhet i bruken av disse mannskapene og manglene vises i beredskapssystemet, sier Johannessen.

Rollefordeling

Han mener det nå er viktig å se på rolle-fordelingen mellom UEH og alle andre politioperative som går i operativ tjeneste.

– For mange år siden spilte PF inn behovet for mer tid til operativ trening. Vi ba om 80 timer for alle, mens resultatet ble 40 timer per år per tjenestemann til vedlikeholdstrening i operative disipliner, sier Johannessen.

Han viser til store geografiske avstander, og peker på at alle som går vakt og turnus i politiet kan være første tjenestemann på jobb når noe kritisk skjer.

– Den mest uerfarne kan måtte stå foran den aller vanskeligste av de vanskelige jobbene. Vi må ta utgangspunkt i nærpolitimodellen hvor politiet lokalt skal håndtere det som kan forventes å dukke opp, sier Johannessen.

For liten trening

Han spør om den alminnelige tjenestemann er godt nok rustet til å håndtere alle mulige situasjoner som publikum forventer, og etterlyser en debatt om hvordan politifolk og politiet er rustet til å håndtere alvorlige hendelser i samfunnet.

– Det er ikke sjelden jeg møter nyutdannede som forteller at de føler de har for liten trening til å håndtere skarpe oppdrag. PF mener det er viktig å ha et system for kontinuerlig trening og øvelse i det de politioperative skal være god på, sier Johannessen, og fortsetter:

- Det er en grunn til at Beredskapstroppen bruker 50 prosent av arbeidstiden til trening, og at brannmannskap trener så mye som de gjør. Det er ikke er tatt høyde for at politiet er i en beredskapssituasjon. De samme folkene brukes på alle oppdrag.

Han tar nå til ordet for en politisk debatt rundt en større forståelse for at politiet er en beredskapsorganisasjon på linje med aksepten som både brann-vesenet og Forsvaret har.

– Det er et paradoks at Forsvaret, som trener på noe som ikke har skjedd nasjonalt siden 1945, sammenlignet med politiet har store ressurser og mye trening. Samtidig har politiet, som løser samfunnets krevende oppdrag nærmest daglig, nesten ikke tid til trening for å dyktiggjøre seg til krevende oppgaver, sier Johannessen.

Til toppen