Politiet opplever en tøffere hverdag på Oslo øst, forteller tillitsvalgt.
Politiet opplever en tøffere hverdag på Oslo øst, forteller tillitsvalgt. (Foto: Erik Inderhaug)

Oslo: Politiet angrepet av maskert ungdomsgjeng. Natteravner truet. Mann skutt og drept. Mann skutt i foten.

Nå ber justiskomiteens Jan Bøhler (Ap) om at politiet fokuserer på å ta bakmennene gjennom fem konkrete innspill.

Det har den senere tiden vært en rekke voldshendelser i Oslos forsteder som gjør at Arbeiderpartiets Jan Bøhler nå engasjerer seg. Under et innlegg på Stortinget i forrige uke, beskrev han hvordan kriminelle bakmenn bygger opp gjenger og rekrutterer løpegutter til å utføre kriminalitet, mens de selv i mange tilfeller går fri.

Omtrent samtidig ble det kjent at en politipatrulje ble angrepet av rundt 20 maskerte ungdommer. Det resulterte i en massiv politiinnsats ved hjelp av både Beredskapstroppen, politihelikopter og flere politipatruljer.

Bøhler er bekymret for de unge som blir rekruttert, og han videreformidlet til Stortinget spørsmålet fra ungdommene: Hvorfor tas ingen av bakmennene som «alle» vet hvem er?

− Politifolk jeg møter og som står midt oppe i dette, er også bekymret for utviklingen. Hva skal vi si til beboerne lokalt på Vestli og flere steder i Oslo sør som er vitne til at unge kriminelle faktisk angriper politiet på ulike måter? Eller til rektor og borettslaget på Romsås som varsler om en dramatisk utvikling i sitt nærmiljø, der vold, trusler, narkolanging og gjengopprør skjer mye oftere enn noensinne og blant svært unge, spør Bøhler.

Han har tidligere kritisert politiets nedleggelse av ulike seksjoner som har jobbet mot organisert kriminalitet, som en del av politireformen.

− Går du nå inn og ønsker å detaljstyre politiets arbeid?

− Når varsellampene lyser så kraftig og klart som de gjør nå, og spørsmålet til og med tas opp med Justiskomiteen av Kripos og Riksadvokaten, må ikke vi på Stortinget øpe unna vårt ansvar. Når vi ser det utvilsomme faktum at de sentrale lederne i de farligste kriminelle gjengene ikke er tatt, men får holde på år etter år, og faktisk utgjør den alvorligste trusselen mot samfunnssikkerheten i tillegg til terror, må vi diskutere hva vi kan gjøre og bidra med ut fra vår rolle som folkevalgte, sier Bøhler.

Bøhlers fem punkter

Overfor Stortinget har nå Bøhler foreslått fem konkrete punkter for å få tatt bakmenn og gjengledere som er de som bestiller kriminaliteten utført, men som selv aldri utfører de konkrete hendelsene:

1: Bruk spesialiserte former for kommunikasjon­sovervåkning og dataavlesning av de lukkede løsningene som de kriminelle gjengene bruker, slik Stortinget ga lovhjemmel til våren 2016.

– Til min kunnskap har disse metodene kun i liten grad blitt tatt i bruk av politiet. Her må politiet bruke de verktøyene Stortinget har gitt de, sier Bøhler.

2: Følg pengestrømmene. Pengestrømmene må følges inn i hvitvasking og arbeidslivskriminalitet.

– Vi vet de gjør store kontantkjøp, og det er pengetransport hjem til opprinnelses­landene til gjengledernes familier. Politiet må også bruke de lovhjemlene som finnes til å gjøre beslag i dyre gjenstander som biler, smykker og klær. Også det som de forærer til andre. Alt de ikke kan godtgjøre at de ikke har skaffet på lovlig vis. Jeg er ikke kjent med at politiet i særlig grad har lykkes i å gjøre inngrep i pengestrømmene i gjengmiljøene.

Jan Bøhler i Arbeiderpartiet foreslår flere punkter for å stoppe det han mener er gjengkriminalitet. Foto: Arbeiderpartiet

3: Bryte ned trusselveldet. Bruk av trusler er avgjørende for gjengledernes makt. Alle trusler og forsøk på utpressing må følges opp og tas ekstremt alvorlig av politiet straks de får kunnskap om dem. Politiet må selv opprette saker og ikke forvente anmeldelser av forhold ingen tør å anmelde. Politiet må bygge opp troverdig beskyttelse for ofrene, de som blir truet.

– Når ansatte i politiet, kriminalomsorgen og domstolene blir truet, må det reageres svært kraftig og kontant fordi det truer selve samfunnets autoritet. Vi må nå se på strafferammen, og hva som skal til for at truende oppførsel blir fanget opp av lovverket, sier Bøhler.

4: Øke politikapasiteten. Både kapasitet og kompetansen i politiet må økes, slik at de kan jobbe tett på gjenglederne og deres korporaler eller løytnanter døgnet rundt, om så i årevis.

– I gjengprosjektet så vi at det tok 5–6 år og ca. 40 årsverk per år å komme inn på livet av de daværende dominerende gjengene. Da kan vi bare tenke oss hvilke ressurser vi trenger nå hvis vi skal være tett på flere farlige gjengmiljøer som i dag er under kraftig oppbygging

5: Forebygge, avverge og avdekke. Når det kommer til gjengmiljøene, må politiet forebygge, avverge og avdekke kriminelle nettverk hvis de skal stoppes, og ikke bare løpe etter gjengene når det har vært skytinger og knivstikkinger, og etterforske når hendelser har skjedd.

– De som tas for disse hendelsene er ofte personer som aldri i livet vil snakke om gjenglederne, for de er håndlangere, løpegutter og innleide folk, som sammen med advokater ofte finner på historier som gjør at ledelsen i gjengene ikke knyttes til hendelser de har bestilt. Hvis etterforskningsløftet i politiet fører til at det blir færre i politiet som jobber med å avverge utviklingen i gjengmiljøene, fordi man skal ha flere til å etterforske etter at ting har skjedd, er det ikke riktig medisin i denne sammenhengen, sier Bøhler.

AP-politikeren ønsker også at internasjonalt politisamarbeid skal benyttes for å kutte gjengene internasjonale forgreininger til land som Albania, Pakistan, Nederland, Sverige og Danmark. Bøhler mener gjengbekjempelsen er et nasjonalt anliggende.

– Det må heises et rødt alarmflagg om at gjengsituasjonen i Oslo nå må bli et nasjonalt spørsmål. Større ressurser må mobiliseres. Nå er jeg spent på hvordan landets nye justisminister vil gripe dette, sier han.

Politi-tillitsvalg: Dreining mot noe svært alvorlig

Kristin Aga, leder i Oslo politiforening. Foto: Torkjell Trædal

– Tidligere ble ikke politiet angrepet. Nå skjer det. Det er den store dreiningen mot noe svært alvorlig, sier leder av Oslo politiforening, Kristin Aga.

I løpet av kort tid har politiet opplevd at 150 ungdommer gikk til felles front mot politiet på Oslo S, og at en politipatrulje ble forsøkt jaget av et 20-talls maskerte ungdommer på Vestli.

− Slikt skjedde ikke før. Dette er den store dreiningen mot noe helt alvorlig, sier Aga til Politiforum.

Hun mener det er en sammensatt årsak, som ikke bare har med politiet å gjøre. Politiet kan ikke løpe bort fra sitt ansvar, men også de som har ansvar for ungdomsklubber og lokalmiljø må kjenne sitt ansvar, mener Aga.

Hun har tidligere advart mot nedbemanning av operativt politi i hovedstaden.

− Det jeg hører fra mine medlemmer der ute, er at politiet er for lite tilstede før det skjer noe galt. Ungdommene kjenner ikke politiet. Før var det nok mannskap og tid til å oppsøke ungdomsklubber og miljøer der ungdommene var for å bygge opp tillit. Nå opplever vi at barn ned til 12-13 slenger ukvemsord etter politipatruljene, sier Aga.

Hennes politimedlemmer forteller om en arbeidssituasjon der patruljene blir sendt fra oppdrag til oppdrag, der det ofte haster for noe annet står på vent.

− Det gjør at unge mennesker ikke har møtt politiet før noe galt har skjedd. Det blir en feil inngang til et positivt møte med politiet, sier Aga.

Hun avviser at politiet skal oppdra ungdommene, der må foreldre og andre ta ansvar.

− Men av hensyn til respekten for politiet, og politiets mulighet til å komme i positiv relasjon til de unge, er det viktig at politiet har nødvendig med ressurser i forhold til å bruke tid til rent forebyggende virksomhet, sier Aga.

– Hva slags samfunn har vi fått, når en uskyldig medborger iskaldt blir henrettet

Aga advarer mot at dette ikke går over av seg selv.

− Hva slags samfunn har vi fått, når en uskyldig medborger iskaldt blir henrettet, slik vi så på Bjørndal tidligere i vinter. Det er ikke lenger slik at de kriminelle kun går etter andre kriminelle. Dette sammen med at de nå angriper politiet er en svært alvorlig dreining, sier Aga.

− Frykter du svenske tilstander der politiet regelmessig blir angrepet med våpen, og en vesentlig høyere drapsrate?

− Vi er ikke der, og vi har ikke noe ønske om å komme dit. Men sammen med våre medlemmer er vi bekymret for utviklingen vi ser her. Nå har vi kommet i en situasjon der politiet er for lite tilstede. Etter at den såkalte nærpolitireformen har begynt å virke. Fordi politiet har mindre ressurser til synlig politi. Det var neppe det som var meningen med reformen, sier Aga.

Hun er enig med stortingsrepresentant Jan Bøhler i at det er feil å ta fra forebyggende tjeneste til etterforsking eller andre gjøremål.

− Det er bedre å hindre kriminalitet enn å etterforske. Derfor har Bøhler helt rett i at det er behov for å ressurssette politiet til å håndtere det vi nå ser, sier Aga.

Aga sier hun får mange bekymringsmeldinger fra medlemmer som selv ikke føler de kan stå frem. Kriminalitetssituasjonen er i ferd med å eskalere.

− Det hjelper ikke med øremerkede midler for å være synlig på kort sikt og etter at noe har skjedd. Det vi ser nå har bygd seg opp over flere år. Før var politiet tettere på publikum. Når oppdragene i PO-loggen øker og antall mannskaper synker blir det galt. I tillegg ser vi at Oslo politidistrikt må redusere med rundt 200 stillinger inneværende år for å ha råd til å betale regningene som kommer inn. Uten at økonomien bedres, ser jeg at politisjefene nå må legge ned hele sin innsats på flere områder, sier hun, uten ville avdekke hvor det er planlagt skal skje, avslutter lederen for Oslo politiforening.

Til toppen