Ordførerne frykter for innbyggernes trygghet

Nedleggingen av lensmannskontor griper om seg.


Vaktsamarbeidsområdene i bygde-Norge blir stadig større. Politiet kommer lengerog lenger unna lokalbefolkningen. Nå sier flere ordførere stopp.Kriminalpolitikk har blitt lokalpolitikk.

Nå topper det seg bygdeordførerne. Politiet er ikke lengerleverandør av tilstrekkelig med trygghet og sikkerhet. Flere oppfatterkommersielle aktører som hovedleverandør av både vakt- og sikkerhetsoppdrag.Flere engasjerer privatetterforskere til å samle inn bevis som politiet ikkerekker over.

Kommunepoliti

Tidligere i sommer var Oslo kommune så misfornøyd medpolitiressursene at byrådsleder Erling Lae (H) tilbød seg å overtaOslo-politiet, og i tillegg sørge for at de fikk tilstrekkelig med økonomi tilå gjøre den politiinnsatsen kommunens innbyggere forventer.

Bygde-Norge våkner oftere opp til pressemeldinger om atflere lensmannskontorer blir sammenslått etter nesten hemmelige prosesser hvorlokalsamfunnet kun i mindre grad er hørt. Og helt uten innblanding fra berørtekommuner blir lensmannskontorenes vaktdistrikt slått sammen til gigantiske geografiskeområder som betjenes av en spinkel to-manns patrulje. Nærmest helt uten reservasjoner gårpolitimestere inn for å fjerne et tilstedeværende politi. Mangel på politifolkog mangel på penger er årsaken.

Skriften på døra

Skjer det en alvorlig hendelse ute i lensmannsdistrikteneetter kl. 15, er en lapp på døra nærmeste hjelp. Ring alarmnummeret 112, og densentraliserte operasjonssentralen svarer etter beste evne. En ensligpolitipatrulje er ofte det eneste de rår over - patruljen som skal vise innbyggerneog kriminelle et handlekraftig og sterkt politi. Og den ene patruljen består avkvinner og menn som etter beste evne håndterer alle oppdukkende mål, enten deer både 10 og 20 mil unna. Da skjønner alle at ventetiden til de som trengerhjelp kan bli lang. For lang mener nå flere og flere.

Gjør politioppgaver

På Dombås toppet det seg tidligere i år da et vogntog knakksammen i rundkjøringen på den tungt trafikkerte E6 med 12000 passeringer idøgnet om sommeren. E6 ble sperret, og det oppstod kilometerlange køer.Trafikantene ringte politiet. Lensmannskontoret var stengt, så de ble satt overtil politiets operasjonssentral på Lillehammer, 160 kilometer unna.Vakthavende betjent var en times kjøretur unna i nabodistriktet fordi det varvaktsamarbeid. I mellomtiden stod viktige samfunnsinteresser på spill.

Det hele endte med at kommunens eget brannvesen ble utkaltfor å dirigere trafikken. Dette skjer nå i økende grad rundt om i landet, og erikke særegent for lensmannskontoret på Dombås.

- Ofte er det bare bremsesporene igjen når vi kommer påtrafikkulykker. Både bilvrak, skadde og involverte bilførere er fjernet avinntauingsbiler og ambulanser når vi kommer etter å ha kjørt utryking langeveier, fordi vaktsamarbeidet gjør at vi får store avstander å dekke, sierpolitibetjent Jørn Morten Sletta ved lensmannskontoret på Dombås.

Politiet som skal organisere redningsarbeidet får ikke gjortsin lovpålagte jobb, og politiet får heller ingen god start påetterforskningsarbeidet når alle involverte har reist fra stedet.

Selv har Sletta erfaring med at en fyllekjører fikk kjøreuforstyrret sørover i Østerdalen fordi operasjonssentralen på Hamar, nær200 kilometer unna,ikke hadde mannskap å sende ut.

- I tidligere tider ville lensmannskontoret på Alvdal heltsikkert ha gjort en innsats for å stoppe mannen. På grunn av store avstander oglite folk fikk den potensielle drapsmannen kjøre videre, sier Sletta oppgitt.

Må si stopp

- Før eller siden må noen sette foten ned. Grensene for hvorstore de nye vaktsamarbeidsområdene strekkes stadig. Utrykningstid på over entime er ikke lenger uvanlig - vi gir ikke lenger den tryggheten og den serviceninnbyggerne forventer og har krav på, sier lensmannsbetjent Tor Jørgen Bøe vedLesja og Dovre lensmannskontor.

- Folk i bygda slutter å kontakte oss om tips og informasjonvi trenger. Avstanden har blitt for stor. Og de har også skjønt at vi ikke ertilgjengelig som før. Det gjør at flere og flere ikke gidder bry seg med åtipse oss eller anmelde mindre forhold. Hvis forsikringsselskapene haddesluttet å kreve at forsikringssaker skal meldes til politiet, hadde antallanmeldelser gått radikalt ned. Innbyggerne har ikke tro på at det er noen vitsi å anmelde hytteinnbrudd og andre mindre alvorlige forseelser, sier Sletta.

Ordfører Erlend Løkken (Sp) erkjenner at ordførere i forliten grad har engasjert seg i kriminalpolitikken som utformes sentralt.

- Mye av årsaken er at politiet er statlig - vi sysler medlokale spørsmål. Når vi ikke er informert om endringer før i etterkant, er detvanskelig for oss å gripe inn. Da vårt lensmannskontor fikk utvidetvaktsamarbeidsområde med lensmannskontoret på Otta fikk vi informasjon sent. Ogda vi protesterte ble vi ikke hørt. Vi var ikke fremtidsrettet nok, sier Løkkenoppgitt.

Hans budskap er at ordførerne må bli tydeligere på hvakommunene vil kreve av polititjenester i fremtiden.

Til toppen